tag:blogger.com,1999:blog-1800387821775771002024-03-13T19:59:14.273+01:00Min egen glassengelEt personlig skriveprosjekt der skår gjenbrukes og skaper noe nytt.Unknownnoreply@blogger.comBlogger219125tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-30357539968976648672024-02-05T11:51:00.001+01:002024-02-05T11:51:10.531+01:00 Oss fiskere imellom...<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2etHYuR8avqCSzPL46csO-Z06xl9DLBUQhz-bo0c_vBnDBsBQXaIjUSwZfFrr-eoMET6OEXWyAzcPZG7hcxv3SEtT3yMbRT3dhIBlxlHqnGK5aXD0fdxcA1h27FrZ1-L0TeF5op37Dp1cZWvi45CsftuiOZqWXLxiVCCRzrjMYup2k1am8q3mJCysVAY/s2080/IMG_9057.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2080" data-original-width="1170" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi2etHYuR8avqCSzPL46csO-Z06xl9DLBUQhz-bo0c_vBnDBsBQXaIjUSwZfFrr-eoMET6OEXWyAzcPZG7hcxv3SEtT3yMbRT3dhIBlxlHqnGK5aXD0fdxcA1h27FrZ1-L0TeF5op37Dp1cZWvi45CsftuiOZqWXLxiVCCRzrjMYup2k1am8q3mJCysVAY/s320/IMG_9057.jpeg" width="180" /></a></div><br /><span style="font-family: Calibri, sans-serif;">Tenk, jeg er borger av en europeisk kulturhovedstad! Sitrende forventning sitter fremdeles i kroppen etter helgens åpning av det store kulturåret Bodø 2024. Håpet er at dette ikke er et engangsstunt, men tvert imot en ny begynnelse for og videreutvikling av kulturlivet. Værgudene sto oss bi så vi unnslapp både storm og nedbør, men ikke desto mindre har vi har frosset oss gjennom et spektakulært åpningsshow utendørs i havna. Hovedfokuset var samisk kulturarv, samt kystkultur og fiske. sistnevnte symbolisert ved noen fantastiske fiskefigurer som «svømte» omkring scenen i havnebassenget. </span><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Tankene gikk etterpå til en fisketur i sommer. Vi var så heldige å få et par fine sei, unnselige sammenliknet med storfiskene fra showet, men store nok for oss! Da mannen halte og drog opp snøret, ble det snakk om hvem som egentlig fikk fisken. Jeg fikk den på kroken. Mannen fikk æren av å hale den inn. Siden jeg fikk fisk på kroken begge gangene, var det vel egentlig jeg som var fiskeren? mente jeg. Faktisk var det vel jeg som sørget for fiskelykke hver eneste gang vi hadde fått fisk? Et utsagn han protesterte heftig på. Forrige gang var det jo han som både fikk napp og halte i land. I en fiskekonkurranse er det selvsagt viktig at fiskeren får æren for egen fangst. Hos oss er det en helt annen sak. Vi fisker for mataukens skyld og deler uansett fangsten. Lattermildt la vi ned stridsøksene og delte gleden over felles fiskelykke!<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">I Vår Herres verden er vi en del (ja, kanskje til og med mange) menneskefiskere og fiskelag i en og samme båt. Vi arbeider side ved side. Jesu disipler var fiskere og hadde erfaring med å være ute ei hel natt uten å få så mye som en mort i garnet. Innimellom opplever også menneskefiskerne at «garnet» er helt tomt, iherdig innsats til tross. Andre ganger er snøret eller nota full av sprellende fisk. Det hender at det ene fiskelaget er heldige mens andre gang etter gang må dra opp garnet uten fangst. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Ikke så rent sjelden hender det at menneskefiskerne krangler seg imellom om hvem sin fangst det er, til tross for at vi er i samme båt. Slik mannen og jeg gjorde... Da kan det være på sin plass å minne hverandre om Paulus ord til Korinterne:<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">«Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.<span style="font-family: "MS Gothic";"> </span>I kraft av den nåde Gud har gitt meg, la jeg grunnvollen som en klok byggmester; en annen bygger videre. Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. 11 Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus.» 1Kor3<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Her snakker Paulus om gartnere og byggmestere. Betydningen er likevel overførbar. Den enkelte fiskers eller fiskerlags innsats er ikke enestående. Vi fisker jo ikke for oss selv. Vår Herre er rederen – og vi er Hans medarbeidere. Vi samarbeider om fangsten. Enhver arbeidstime, ethvert snøre eller garn som kastes ut og hales iland er viktig for resultatet. La oss da feire hverandres fangst og glede oss når vi benker oss ved samme bord over det faktum at vi får være en del av festen. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p><br /></o:p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-31039531289962861532024-01-15T10:33:00.002+01:002024-01-15T10:33:16.716+01:00Som et barn...<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqjZ01xtWhiwAqSQCtKs0bG5IzMYZ5Wx1SoXkg619H2N2YTeZMtAgARfkOF6rI9vULvLI0yeyjogx8hZDALh-XpmA-ShFQHv2PIIA6alahOjG_XTC19UosAy7i6rR5kuJdZfsxrRr-XAm1IXyskPjDK41yOKv6l0DLl4zDgQlKz9cCB0Aq7UX__RiGp8Q/s4032/IMG_0288.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhqjZ01xtWhiwAqSQCtKs0bG5IzMYZ5Wx1SoXkg619H2N2YTeZMtAgARfkOF6rI9vULvLI0yeyjogx8hZDALh-XpmA-ShFQHv2PIIA6alahOjG_XTC19UosAy7i6rR5kuJdZfsxrRr-XAm1IXyskPjDK41yOKv6l0DLl4zDgQlKz9cCB0Aq7UX__RiGp8Q/s320/IMG_0288.jpeg" width="240" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;">Julefeiringen er over. Et nytt år er godt i gang. Julebudskapet blir jeg likevel ikke ferdig med. Fjoråret bød for min del på en av livets største gaver, nemlig å få bli bestemor. Med et nyfødt barn i armene endres perspektivene radikalt. Juleevangeliet har fått nytt liv for meg. Mysteriet i at Gud valgte å sette sin frelsesplan i verk gjennom et spedbarn. Hvordan Han bygger sitt rike gjennom dette lille barnet og de små barna som Han kaller til seg. En bloggtekst fra noen år tilbake har i denne sammenhengen fått ny mening for meg. Derfor velger jeg å poste den på nytt.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;">For noen år siden var jeg på orgelkonsert en formiddag i kirken. Kanskje et hundretalls relativt voksne tilhørere sitter mer eller mindre i ro i benkeradene. Noen med øynene lukket. Kanskje lytter vi bedre da? Tonene sildrer ned over forsamlingen. Og de bruser heftig imot oss. Orgelmusikk spiller på alle strenger. Bokstavelig talt. Lekent og likevel påtrengende smyger tonene seg inn gjennom halvåpne hjertedører.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;">Midt i musikken vandrer en liten tass med ei bestemor på slep. Opp midtgangen kommer en litt større tass med stor fart – og ei mamma på slep. Hun når ham igjen og løfter ham opp så han kan se organisten som sitter på galleriet bak i kirka og kunstverket av piper som sender lyden ut i rommet. Gutten gestikulerer ivrig. Så vil han ned og fortsetter fremover midtgangen i full fart. Helt frem til trappen som fører til kirkens kor. Oppunder taket i overgangen mellom kirkeskipet og koret er en skulptur av den korsfestede Kristus med de to Mariaene ved korsets fot. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;">Med ett får jeg et bilde og et ord. Jeg ser for meg Jesus da han gikk omkring på jorda. Hver gang han kom til et sted ser jeg for meg at de første som kom løpende imot ham var små barn. Som sagt, er barn av natur tillitsfulle og nysgjerrige. De ville gå helt frem til Jesus, og hvis det var ledig plass, ville de krype opp på fanget hans og slå seg til ro der. Jesus som sitter på en åpen plass med en flokk barn omkring seg. De står tett, tett inntil ham. Et par stykker har krabbet opp i fanget hans og ser opp mot ansiktet hans, følger bevegelsene hans med stor interesse. Jesus ser ut til å glede seg over dette. Evangeliene forteller om at mødrene (kanskje til og med fedrene) bar de små barna frem til Jesus for at han skulle røre ved dem. Disiplene ville avvise dem, men Jesus ba disiplene om å ikke sperre veien for barna og foreldrene. La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke. for Guds rike hører slike til, sa Jesus. (Mark 10,14) Han snakket med barna og la hendene sine på hodet til hver og en av dem og velsignet dem. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;">Slik et barn møter nye steder, nye mennesker med interesse, årvåkent blikk, krabber opp i fanget til deg og finner seg til rette, slik tror jeg Jesus ønsker hver og en av oss velkommen. Som voksne forvansker vi ofte forholdet til Gud. Vi har mange forbehold.<span class="verse"><b> </b></span>Vi kan vanskelig gå fra å være den vi er blitt som voksne til å bli den vi var som barn. Men gjennom Jesus kan vi bli forvandlet, slik at vi blir mer og mer slik et barn i vårt forhold til Gud. <span class="verse"><b>Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det. Mark 10,15 </b></span>En av prekentekstene for disse siste søndagene i kirkeåret gir oss en uforbeholden innbydelse – og et løfte som jeg vil konkludere med på denne mandags formiddagen:<o:p></o:p></p><p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm; text-align: center;"><b>... og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort. </b></p><p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm; text-align: center;"><b>Joh 6,37b<o:p></o:p></b></p><p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm; text-align: center;"><b><br /></b></p><p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm; text-align: center;"><b><br /></b></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866667px; margin: 0cm;"><span class="verse"> </span></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-313637946935886582023-10-13T16:30:00.002+02:002023-10-13T16:30:17.373+02:00Agnus Dei<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZCqoiycs-SxgiUC8_48vpPYJI0ql9hiX4kzxaKeMymWw_VDS_WOHRBTpzWtR06Cwf4oO6WSra_kZGCjlFzzbDBz4G8QspJ7p7ssjk0wb_Dlu7Aqr5tQxW-MAuWiPCPd4MtalHVxBi90mHNn9-1TQyEOQjPbkg_0yUsFJk3YWOYT5GVA9dTZJp4zTrjiQ/s5184/IMG_4361.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3456" data-original-width="5184" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZCqoiycs-SxgiUC8_48vpPYJI0ql9hiX4kzxaKeMymWw_VDS_WOHRBTpzWtR06Cwf4oO6WSra_kZGCjlFzzbDBz4G8QspJ7p7ssjk0wb_Dlu7Aqr5tQxW-MAuWiPCPd4MtalHVxBi90mHNn9-1TQyEOQjPbkg_0yUsFJk3YWOYT5GVA9dTZJp4zTrjiQ/s320/IMG_4361.jpeg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: center;">«Du, Guds lam, som bærer verdens synder, <span style="text-align: start;">miskunne deg over oss!»</span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;">Dette bønneropet stiger fra kirker verden over hver søndag når det feires nattverd. I en verden fylt av krig og lidelse, uro og angst et rop som stiger fra mange hjerter daglig.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgciLrNNCsOiL-7rwnPt38-lXgxqA26YIh1SxHdoGvCuiZlIBy5ZnbxrbP12UxU7sII2NAMuwcbxTg9EfKUmHUrUm9o6Neba9Smqt1ABfQ6cCNWF8UL_JBaRQUHd-0zXO8nB30igLnKZeW9qyAgAqNx13AkaEquy7mHvhAYMpa6plwoD4Pactdkcbg5WQ/s5184/IMG_4092.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="5184" data-original-width="3456" height="281" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgciLrNNCsOiL-7rwnPt38-lXgxqA26YIh1SxHdoGvCuiZlIBy5ZnbxrbP12UxU7sII2NAMuwcbxTg9EfKUmHUrUm9o6Neba9Smqt1ABfQ6cCNWF8UL_JBaRQUHd-0zXO8nB30igLnKZeW9qyAgAqNx13AkaEquy7mHvhAYMpa6plwoD4Pactdkcbg5WQ/w187-h281/IMG_4092.jpeg" width="187" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;">Som seksåring begynte jeg på søndagsskolen. En av lærerne, mor til min barndomsvenninne, var en særlig flink forteller. På den tiden hadde vi flanellografen, som jeg elsket. Billedcollagen av bl.a. Noahs ark og Jesu liv gjorde sammen med lærerens ord fortellingene levende og lette å huske. </span></div><div style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;"> </span></div><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><span style="font-family: arial;">Siden har jeg drømt om å reise til Det Hellige landet. Høsten for fem år siden fikk jeg oppfylt drømmen. Vi var flere som snakket om at når vi vandret der Jesus hadde vandret for to tusen år siden, var det som om Han gikk i følge med oss her og nå. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><o:p><span style="font-family: arial;"> </span></o:p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;"><img border="0" data-original-height="2949" data-original-width="4915" height="192" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEise_-1cNhqUvMFh-L3aV1968dNmUTm1h8bHqyQMX0CEyIWNRqNUGXtyHU_bfjVPwPcUzsMdozXp9xdzJUzC_W-jIx5VVllNHe3NuEW3R9ptcqL2RFAFpvlqYo4LGtbX265MAmvm6D2TZkQHfmqjA826HL1DFcwxcgSyU6qbDtFf7z7LwDM8e6YiUrGaVQ/s320/IMG_3641.jpeg" width="320" /> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><span style="font-family: arial;">I Galilea besøkte vi bl.a. Magdala. En liten by ved Gennesaretsjøen, hvor det er funnet ruiner av en synagoge fra Jesu tid. Her levde Maria Magdalena. Hun slapp alt hun hadde i hendene for å sitte ved Mesterens føtter og lytte til Ordet. Her er bygd ei nydelig kirke med flere små kapeller dedikert bestemte hendelser fra Jesu liv. I kjelleren er det et ekumenisk møterom utsmykket med et maleri som tydelig taler om et møte med Mesteren. Om ei kvinne med stor tro. Om Mesteren som gjør de syke friske. Om Mesteren som merker om vi bare rører ved kappen hans. Her møtte vi Fader Kelly. Sammen satte vi oss ved Mesterens føtter. Med tomme hender. Med åpne hjerter. Vi fikk ta imot det levende Ordet. Vi fikk kjenne kraften fra Mesteren idet vi grep etter kappen hans. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><o:p><span style="font-family: arial;"> </span></o:p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><span style="font-family: arial;">I møte med ei blind kvinne sa Fader Kelly at manglende syn har spart henne for syn som mange besudler sitt sinn med. Her snakket han om begjær i flere betydninger. Om å se med misunnelse og begjær på hva andre har. Vi vet hva dette innebærer i eget liv. Han ba om helbredelse for henne spesielt og likevel alle generelt. I Hans sår har vi mottatt legedom – også for sår skapt i våre sinn av det vi har tillatt oss å ta inn gjennom våre sanser. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><span style="font-family: arial;">Han snakket om det å takke Gud for den Han har skapt oss til å være og for hva hver enkelt er gitt. Om å takke for livet uansett alder, utseende og omstendigheter. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><o:p><span style="font-family: arial;"> </span></o:p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1761" data-original-width="4456" height="126" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkbrzCK3LCwKmMT70v9-6RiA6vy0T2P7n9ixKKX3d64oBH3vIWAijyXXnFs8jAmuABdrZ0HMn6a8wdcW1LpKoarooUCbcdjviR4Ki3VcyjwfVrKvqro2up2-5QLxbEOHSx4PZH8JLVXeu5DgJWCiPdO8k3N2BoogpIlwEQIffF7HWRe7d-8BTjmufhe_0/s320/IMG_3670.jpeg" width="320" /></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><span style="font-family: arial;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><span style="font-family: arial;">Hjemme, langt fra Galilea, kan jeg fortsatt kjenne Mesterens nærvær. Han vandrer sammen med meg i hverdagens utfordringer og gleder. Men Han vandrer også sammen med enhver som påkaller Ham. I disse dager tenker jeg særlig på den som lever midt i krigenes redsler og den som lever under press for sin tro på Mesteren. I møte med all nød og lidelse vi ikke kan gjøre noe med, blir dette nødropet min livbøye og mitt håp. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: start;"><span style="font-family: arial;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;"><img border="0" data-original-height="3109" data-original-width="5182" height="192" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw3e7NRjNaAQ6f6aOper2Nogght22LiXY9_0YcHqvidM6ywzc5PWvQJYo0trbG0pTN8FVQU5z3hV5PiLgmzBsiDn_dwCoz3MyICADD9WEfZDvlEstjfgenP6vKqgxDwjrotEkFIN6GdUajzteDfppRnWqI_bRGH3UdaC-Cth1DxkDrpCvf7OaPYddCQww/s320/IMG_4277.jpeg" width="320" /></span><o:p><span style="font-family: arial;"> </span></o:p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;">Du, Guds lam, som bærer verdens synder,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;">miskunne deg over oss!<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;">Du, Guds lam, som bærer verdens synder,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;">miskunne deg over oss!<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;">Du, Guds lam, som bærer verdens synder,<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><span style="font-family: arial;">miskunne deg over oss!<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm; text-align: center;"><b><span style="font-family: arial;">Gi oss din fred.</span></b></p></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiw3e7NRjNaAQ6f6aOper2Nogght22LiXY9_0YcHqvidM6ywzc5PWvQJYo0trbG0pTN8FVQU5z3hV5PiLgmzBsiDn_dwCoz3MyICADD9WEfZDvlEstjfgenP6vKqgxDwjrotEkFIN6GdUajzteDfppRnWqI_bRGH3UdaC-Cth1DxkDrpCvf7OaPYddCQww/s5182/IMG_4277.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div><span style="font-family: arial;"><br /><br /></span><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirmZ1qm1K8XHZKm0n9upNWLvLn3BXYJcQ69l-wQ-4os-uTBbZUnTmvvNbp-_HyGIfgvXrjCqxn6xw8GeL5MF5ToAtdl6Y5U6UkztbtC9C4vQZ52P__qnE8FwIwz_dj_9n9bkpL-4BYkXGgD1X0aGkOeQE7jCPo6ran1JXA_3AkhWgJEeW2OzvzM9GwXN0/s5184/IMG_4365.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: arial;"><img border="0" data-original-height="3456" data-original-width="5184" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirmZ1qm1K8XHZKm0n9upNWLvLn3BXYJcQ69l-wQ-4os-uTBbZUnTmvvNbp-_HyGIfgvXrjCqxn6xw8GeL5MF5ToAtdl6Y5U6UkztbtC9C4vQZ52P__qnE8FwIwz_dj_9n9bkpL-4BYkXGgD1X0aGkOeQE7jCPo6ran1JXA_3AkhWgJEeW2OzvzM9GwXN0/s320/IMG_4365.jpeg" width="320" /></span></a></div><span style="font-family: arial;"><br /> </span><p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-91217478110850023862023-09-28T21:02:00.004+02:002023-09-28T21:04:05.241+02:00Høsten er stor – arbeiderne få...<p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioqGkC8Ox5lM4lw5PYj81Yh2GezTRXKTruhaBgLoM49kASAIm4XvlieIcCL-Frrd29GqTo2wu1j0eM6NWFBEZErZNeOeWqtS83G-GpKzj1JWo9APRKJTjOeSGQf4GtY2AFR9ntj7gmwU0D-gVTvYGPdI9TgiQeZXyAgQ6snABsV57LncH29s8BfiR0Mds/s4032/IMG_8903.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEioqGkC8Ox5lM4lw5PYj81Yh2GezTRXKTruhaBgLoM49kASAIm4XvlieIcCL-Frrd29GqTo2wu1j0eM6NWFBEZErZNeOeWqtS83G-GpKzj1JWo9APRKJTjOeSGQf4GtY2AFR9ntj7gmwU0D-gVTvYGPdI9TgiQeZXyAgQ6snABsV57LncH29s8BfiR0Mds/s320/IMG_8903.jpeg" width="240" /></a></div><br />De siste par årene har vi forsøksvis dyrket litt grønnsaker og urter til eget bruk i tillegg til potet. Fra medio juli har vi plukket salat, sukkererter og reddiker, samt masse grønnkål og urter ukentlig. Poteter har vi stort sett vært selvberget med i mange år. Nå i høst fikk vi også noen kilo fine gulrøtter og rødbeter. På vårt lille hagebruk holder det med to par hender for å få høstet inn avlingen. Men da alle de stappfulle kassene med poteter sto utenfor huset sist helg, ble disse ordene fra Bibelen så aktuelle likevel. «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Luk 10,2<o:p></o:p><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">I mange menigheter snakkes det om dette at det er for få hender til å utføre alt arbeidet. Gapet mellom behov og etterspørsel av både lønnende og frivillige medarbeidere er stor. Mulig jeg er mer oppmerksom på behovet fordi jeg selv ikke ser meg i stand til å fylle noen av hullene. Eller kanskje det er slik at frivillighet er en varig mangelvare i vårt moderne samfunn.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">På tur i et høstlig landskap tumlet tankene omkring dette...<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Kanskje er det i utgangspunktet ingen reell mangel på medarbeidere. At det oppleves slik, kan bero på at arbeidere av ulike årsaker ikke har hørt eller tatt imot kallet eller utfordringen fra høstens herre. Kanskje fokuseres det også mer på det individuelle (og konkrete) kallet kontra et kollektivt kall til tjeneste i Guds rike. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">På en stor gård trengs mange flere arbeidere enn bonden selv når poteter og grønnsaker skal opp av jorda og inn i skur og låve. Det trengs mange flittige hender til å plukke potetene som kommer opp av jorda der opptakeren har kjørt forut – og kun en til å styre traktoren. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Jesus sa til disiplene at de måtte be høstens herre drive ut arbeidere. For meg høres det ut som et kollektivt kall. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br />Mange, meg selv inkludert, opplever kanskje ikke å få et veldig konkret eller direkte kall. En del av arbeidsstokken er kanskje tvunget på sidelinjen som følge av sykdom eller alderdom. Jeg tenker at det er behov for en heiagjeng på sidelinja eller noen som holder huset varmt og gir arbeiderne mat i rette tid. Vi har likevel del i den felles utfordringen med å få berget inn avlingen før høsten er på hell.</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: center;">«Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst. 36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.» Joh 4, 3<o:p></o:p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi98LgHy4Z9pNeH3FZkZwc8crfDFhx3T5Iju7O3wKWRysuaNl81YWBY81mzU8f_Yx_q2m6ZWABPwVWi7WEANkMZRF8jkY7C3h5qjSafphk17vraWAbvE9x1SrXB6jsDk4hQ4wJCLWG1ZDDVY-l6SgAEu3aGfu8dXrgvtyqg5ayc4W8wc3Exo1-VhMNwhfI/s4032/IMG_9068.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi98LgHy4Z9pNeH3FZkZwc8crfDFhx3T5Iju7O3wKWRysuaNl81YWBY81mzU8f_Yx_q2m6ZWABPwVWi7WEANkMZRF8jkY7C3h5qjSafphk17vraWAbvE9x1SrXB6jsDk4hQ4wJCLWG1ZDDVY-l6SgAEu3aGfu8dXrgvtyqg5ayc4W8wc3Exo1-VhMNwhfI/s320/IMG_9068.jpeg" width="240" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: center;"><o:p> </o:p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidTbSDOTGnBXQxEvObgsjfhBUKn6DauPUAmKW1MRtOburpFz_c_gosB3o6pApwlQ88fr52PLg6ED2kBGUo-hP7QPgdM7QuOQ8w1bI7MnG3daqCiphZNo8wAjTZAlGNM8R3crrfSUO6KPCoJUQCWVzpRwR48lHMdQeJH2IdY-Wre9uip-tcdIg7e4kYsag/s4032/IMG_9178.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidTbSDOTGnBXQxEvObgsjfhBUKn6DauPUAmKW1MRtOburpFz_c_gosB3o6pApwlQ88fr52PLg6ED2kBGUo-hP7QPgdM7QuOQ8w1bI7MnG3daqCiphZNo8wAjTZAlGNM8R3crrfSUO6KPCoJUQCWVzpRwR48lHMdQeJH2IdY-Wre9uip-tcdIg7e4kYsag/s320/IMG_9178.jpeg" width="240" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><br />Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-80102180668927163242023-05-04T17:32:00.003+02:002023-05-04T17:54:38.033+02:00I varmen fra et bål...<p style="text-align: center;"> <br /></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOmLtkfePw7YbyMKfmRzAQmxwUSqyjykMW4BtZbQkcO3BH4AXVZydQhFHR30pJhFIzt_RW2lMc-SmU_ZTu5ZwY7AjVhNcBc0JlgntT-vfHAbDVo0DTYBTUwpyHlz-l0AAzIkupjVUheHcGvFYGsGbXdwGXlY_ds0KI0IHU9cLzygPwWa0jLrUhlPy3/s1714/IMG_6977.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1714" data-original-width="1714" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOmLtkfePw7YbyMKfmRzAQmxwUSqyjykMW4BtZbQkcO3BH4AXVZydQhFHR30pJhFIzt_RW2lMc-SmU_ZTu5ZwY7AjVhNcBc0JlgntT-vfHAbDVo0DTYBTUwpyHlz-l0AAzIkupjVUheHcGvFYGsGbXdwGXlY_ds0KI0IHU9cLzygPwWa0jLrUhlPy3/s320/IMG_6977.jpeg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bålplass med utsikt.</td></tr></tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;">Jeg er glad i å gå turer i skog og mark. Ofte går jeg alene, men setter også stor pris på turselskap. Et par ganger har jeg deltatt på turgruppe med turgaranti uansett vær. Første gang jeg deltok, slo været til med strålende sol og knallblå himmel. Selv om vinden gjorde kinnene kalde, var det behov for både solbriller og solkrem. Denne uka var imidlertid værutsiktene temmelig dystre. Som en øvelse i å tåle vær og vind, bestemte jeg meg for å ikke la værmeldingen stoppe meg. Vissheten om at det ble tur uansett, gjorde dørstokkmila overkommelig. Tursekken ble pakket uten solbriller og solkrem denne gangen!</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"> Allerede mens vi sto på oppmøtestedet og ventet på alle deltakerne, skyllet den første sluddskuren over oss. Skyene i horisonten var skummelt mørke. Men jeg sto han av, godt hjulpet av de andres gode humør. I ettertid er jeg veldig glad for det. Skylaget letnet mens vi spaserte de første hundre metrene. Resten av turen slapp vi unna nedbør av særlig betydning. Skyene slapp til og med noen bleke solstråler gjennom utover formiddagen. Vi fant en lun bålplass med fine benker av tømmerstokker inne i granskogen. Her ville vi sitte tørt uansett om det skulle kommen en skur eller to til. Og bålet, det varmet både kaffevannet og frosne fjes og fingre. Til sist, da et par av oss var begynt å hutre til tross for flere lag ulltøy og vanntett yttertøy, satte vi oss tett i tett på steinhellen inntil flammen, så både sjel og kropp ble varme.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dwJUkYft6Iat3hO7lZFqLu524B7-lGJvcSCzdbIKnPIIY2KFVA7AagbSlQRBn3ZXzB4gdTNQzco5o1b3RXE6A' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><br /></p><div style="text-align: left;">Etter at Jesus var død og stått opp igjen, viste han seg for disiplene bl.a. en grytidlig morgen etter at de hadde vært på en heller mislykket fisketur. Jesus visste at disiplene kjente seg forlatt. Han gikk ikke lenger sammen med dem synlig slik som før. Han tente bål for dem på stranden. De kunne se det fra båten. Flammene lyste opp i mørket, viste veien til havn, til varme, måltid og fellesskap. </div><o:p></o:p><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;">Mange av oss kan kjenne på forlatthet eller motløshet – av ulike årsaker. Fiskelykken svikter eller garnene revner og det er for få hender til å ta imot fangsten. Her minnes vi om bålet, om ilden Jesus innbød disiplene til å varme seg ved i natten – og ilden Han sendte da han var gått tilbake til sin Far. «Tro ikke at Jesus er borte, tro ikke at Jesus er død. Han lever og gir oss å spise av livets brød.» synger vi i en barnesang... mens vi venter på å få være sammen med ham for alltid.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;">Noe så enkelt som en invitasjon til kirka – eller til turfellesskap og bålkaffe kan være en av måtene Jesus viser seg for oss i dag. Vi ser ham ennå ikke med vårt blotte øye, men hans nærvær kan merkes gjennom menneskemøter. I fellesskap rundt bålet – og rundt nattverdbordet eller på kirkekaffen – deler vi et måltid. Det styrker både kropp og sjel. Bål og bålkaffe på en regntung og kjølig dag er ekstra kjærkomment. Varmen fra bålet omslutter oss. Sitter vi tett nok, holder vi varmen bedre sammen. Kaffe smaker godt, men aldri så godt som når den er kokt på bål. Duften sender vibber hele bålplassen rundt og blir en styrkedrikk som varmer innenfra. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;">Etter turen – eller samling i kirka – går vi hver til vårt med litt lettere bagasje. Mette på møter, mat og opplevelser. Styrket på kropp og sjel. Med nok også til å gi noe videre.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: start;">Karmelittnonnen Teresa av Avila (f. 1515) har formulert noe av dette så nydelig at jeg avslutter med hennes ord: «<span style="background-color: white; color: #393838;">Jesus har ingen annen kropp på jorden enn våre kropper, ingen andre hender enn våre hender, ingen andre føtter enn våre føtter. Det er gjennom våre øyne Guds medfølelse skuer ut over verden. Det er ved hjelp av våre føtter Jesus fortsatt kan vandre rundt og gjøre godt. Det er ved hjelp av våre hender Gud i dag velsigner mennesker.</span>»</p></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFH2tu_3qW-02zokX3I6pqBRqWN9dnuXBb3yi6Rq5Ux6mh7L166EtPa2ek9IoSbIX3xgIWEFSCszTDZJhbB03xCmg0Tm9JCcUHgRrxBXllABACWq4dB_WwH-njRpfeCtLcx48j2r4b8K1SsmNLQAFEFx0ndrqFzNOWdNYko99bp-VRUtYoznIA6GO7/s2212/IMG_7033.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2212" data-original-width="2212" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFH2tu_3qW-02zokX3I6pqBRqWN9dnuXBb3yi6Rq5Ux6mh7L166EtPa2ek9IoSbIX3xgIWEFSCszTDZJhbB03xCmg0Tm9JCcUHgRrxBXllABACWq4dB_WwH-njRpfeCtLcx48j2r4b8K1SsmNLQAFEFx0ndrqFzNOWdNYko99bp-VRUtYoznIA6GO7/s320/IMG_7033.jpeg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bålplass med hjerteform. <3 </td></tr></tbody></table><p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-77364861263053401242023-04-09T18:25:00.002+02:002023-04-09T18:28:48.936+02:00Påske & pasjon<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDm3xjpuXGk0JmKKK3rwgQvm0J6Vio_LrLouLb0TxKB26FHlcyoDrloDQfyRB7unDLYitVKbBAb4c8-qe401V7ZXSLQm_0EbMi3e03PpSgvGzTC9YBoxUjAU0_HD9K2hUy3xtvS8uTdVYOd8UP6ZsQo8Yt4eM1a6PwXxZlDF9Gj22qiandbApHE0kK/s3024/IMG_3652.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDm3xjpuXGk0JmKKK3rwgQvm0J6Vio_LrLouLb0TxKB26FHlcyoDrloDQfyRB7unDLYitVKbBAb4c8-qe401V7ZXSLQm_0EbMi3e03PpSgvGzTC9YBoxUjAU0_HD9K2hUy3xtvS8uTdVYOd8UP6ZsQo8Yt4eM1a6PwXxZlDF9Gj22qiandbApHE0kK/s320/IMG_3652.jpg" width="320" /></a></div><br /><div><br /></div>Etter to grå og triste dager rent værmessig, der lyset har vært gjemt bak mørke og gråttyngede skyer, sto vi første påskedag opp til flommende solskinn fra en skyfri blå himmel. Lyset som siver inn vinduet gjennom gardinsprekkene, lokker frem en umiddelbar glede.<div><br /><div><div>Midt i lyset og gleden over Kristi seierrike oppstandelse, tar jeg likevel med meg de mørke lillatonene kirkens pasjonstid, ført i penn av profeten Jesaja: </div><div><br />Han ble såret for våre overtredelser,</div><div>knust for våre misgjerninger.</div><div>Straffen lå på Ham for at vi skulle har fred. </div><div>Ved Hans sår har vi fått legedom.</div><div>Uten korset, ingen påskedag. Uten døden - ingen oppstandelse. Uten Jesu død og oppstandelse - ingen frelse. </div><div><br /></div><div>Joni Eareckson Tada forteller om en japansk kunstform kalt kintsugi som går ut på å reparere knust keramikk. Fremfor å forsøke å skjule skårene i reparasjonsprosessen, forgylles de slik at de blir ekstra synlige og dermed gir gjenstanden et helt nytt liv. Les hennes fortelling <a href="https://www.joniandfriends.org/kintsugi-by-the-master-artist/" target="_blank">her</a>.</div><div>Da Jesus viste seg for disiplene og kvinnene etter oppstandelsen, gikk det en stund før de gjenkjente ham. Tomas måtte faktisk få kjenne på sårene i Jesu hender for å tro. Kristus hadde gjenoppstått i en udødelig kropp der sårene var - og er - synlige. </div><div><br /></div><div>Kristi naglemerkede hender er seierstegnet. Vi feirer at døden er oppslukt, at seieren er vunnet, at veien til Himmelen er åpen. Den oppstandne Kristi naglemerkede hender er utstrakt mot oss. Når det synes stummende mørket omkring oss, kan vi påkalle Ham som selv har vært der - i den dypeste smerte og fortvilelse. Han som selv ropte til sin himmelske Far: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" like før han trakk sitt siste sukk. Og fordi Maria Magdalena og de andre kvinnene fant graven tom første påskedag, vet vi at Kristus har stått opp. Slik skal også vi få stå opp til det evige liv en gang.</div><div><br /></div><div>Mens vi venter på den oppstandelsen: Slik japanske kunstnerhender gir nytt liv til keramiske gjenstander, kan vi (som alle har ett eller flere skår) få leve det nye livet i kraft av Kristi oppstandelse. Nettopp gjennom våre brister kan lyset fra påskedag slippe gjennom og forgylle vår påskedag og hverdag. </div><div><br /></div><div>God påske!</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div></div></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-18149920106016386852023-01-26T10:52:00.005+01:002023-01-26T10:58:56.432+01:00Strikkebibel..?<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQXnoAjBEocaUvSAS83KxMnxKC_xs49mqnBUGMWMhrHBwz4ef1SU6GB1HPrWR29ZdluqsfpdIkvJjs0LdCa6a-ftMhu3SBpwaHoWACw_M8-EDVI6aDGFW9OACr221u9eyyGGdKPJIKM_0eyyoQl_hsoRi4Kl6q_F70F7sReE_1d6ndm29Yvqw8Vo87/s4032/IMG_6272.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQXnoAjBEocaUvSAS83KxMnxKC_xs49mqnBUGMWMhrHBwz4ef1SU6GB1HPrWR29ZdluqsfpdIkvJjs0LdCa6a-ftMhu3SBpwaHoWACw_M8-EDVI6aDGFW9OACr221u9eyyGGdKPJIKM_0eyyoQl_hsoRi4Kl6q_F70F7sReE_1d6ndm29Yvqw8Vo87/w241-h244/IMG_6272.JPG" width="241" /></a></div><br /><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 20px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px;"><br /></p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px;">Idag morges skulle jeg som vanlig finne frem bibelen for å lese dagens bibelord. Jeg satte meg ned og åpnet «boken» jeg hadde i hendene. Når jeg ser ned på det jeg holder i hendene må jeg lettere forvirret blunke et par ganger. For der ser jeg ei åpen strikkemappe - og ikke Bibelen som jeg trodde jeg hadde funnet frem fra kurven. </p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px; min-height: 15px;"><br /></p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px;">Man kan dra mange merkelige slutninger av denne episoden. Feks. om det er første tegn på demens eller om hvilken bok som betyr mest for meg… En formildende omstendighet er det imidlertid at jeg hver morgen, nesten uten unntak, har min lille stund med bibel og strikketøy. Bibel og strikkemappe ligger side om side, så i farten kan man gripe «feil» manuale. Ja, for begge er manualer med viktige redskaper for mitt dagligliv. Ulike strikketøy krever forskjellige teknikker og redskaper. Bibelen gir rettledning for både troen og livets mange viderverdigheter.</p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px; min-height: 15px;"><br /></p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px;">Selv om strikking og annet håndarbeid er en kilde til både avslapping og glede, er det ikke bare av egeninteresse jeg holder på med akkurat dette. Omtrent 90 % av produksjonen så langt har blitt hjertevarmende plagg til små og store i Tanzania og Øst- Europa. Samt div. eksemplarer av «Katedralvotten» som «Hjerte for Domkirken» selger til inntekt for nye og bedre lokaliteter i Bodø domkirke.</p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px; min-height: 15px;"><br /></p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px;">Så håper og tror jeg at Vår Herre tilgir min lille glipp denne morgenen og fortsatt velsigner min morgenstund med bibel og strikketøy! </p><p style="font-family: "Helvetica Neue"; font-size: 13px; font-stretch: normal; line-height: normal; margin: 0px; min-height: 15px;"><br /></p>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-12724542252691008992022-12-21T19:15:00.002+01:002022-12-21T19:15:14.850+01:00«Julen i et nøtteskall»<p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/OgcWsQMXH4Y" width="320" youtube-src-id="OgcWsQMXH4Y"></iframe></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Vi er ved vintersolverv. Om få dager skal julen ringes inn fra alle landets kirketårn. Og fra prekestolene skal det <span style="background-color: white; color: #212529;">forkynnes en stor glede, en glede for hele folket slik englene fikk synge det ut til gjeterne på Betlehems marker den aller første julen.</span>Bokstavelig talt går vi mot lysere tider! <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">I gudstjenesten forrige søndag ble den geniale enkelheten i julebudskapet konkretisert med et lite DIY-kit med «Jesusbarnet» svøpt i et lite tøystykke og lagt i et valnøtteskall. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så enkel var faktisk den første julen. Derfor er det helt i orden å minne hverandre om at vår julefeiring kan være ganske enkel og samtidig god nok. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Gjennom et lite julespill og en nydelig fremføring av sangen «Mary, did you know?» ble julens grensesprengende budskap svøpt like mykt og mildt i tonedrakt som det nyfødte barnet Maria svøpte og vugget i armene sine. Som tilhører blir jeg tatt med inn i mysteriet. Inn i den intime atmosfæren det må ha vært i stallen i Betlehem hvor Jesus nyss var født.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Som foreldre har vi håp og drømmer for våre barn. Noen drømmer har blitt knust. Noen drømmer har blitt puslete sammenliknet med virkeligheten. Vi vet ikke hva som vil møte det nyfødte barnet. Vi vet ikke så mye om hva som bor i barnet før det vokser til. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Hva Maria tenkte er et mysterium. Hun tok likevel imot. Hun trodde. Hun ante det kanskje, men kunne ikke vite i hvilken grad dette barnet var oppfyllelsen av alle drømmer som noensinne er drømt. Uansett hvilke håp og drømmer Maria hadde for Jesus, skulle de overgås av Guds plan. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><i><span style="color: #333333; font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><i><span style="color: #333333; font-family: "Times New Roman", serif;">I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.<span style="background-color: white;"> </span>Han var i begynnelsen hos Gud.<span style="background-color: white;"> </span>Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.<span style="background-color: white;"> </span>I ham var liv, og livet var menneskenes lys.<span style="background-color: white;"> </span>Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. </span></i><span style="color: #333333; font-family: "Times New Roman", serif;">Joh 1,1-5</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Hun hadde kanskje en aning, men visste ikke om alle mirakler Jesus ville komme til å utføre. Eller om alle menneskene han kom til å hjelpe eller forarge fordi han var Ordet og talte Guds ord. Hun visste ikke hvordan dette barnet skulle kunne frelse verden. At det ville bety at hun måtte følge sin kjære sønn korsets vei mot Golgata og graven. Men hun trodde og tok imot denne gaven fra Gud – i dobbel forstand. Gaven det var å bli mor – mor til Guds sønn. Gaven det er å bli frelst og forvandlet av Ordet. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;">Mary did you know that your baby boy would save our sons and daughters?<br />Did you know that your baby boy has come to make you new?<br />This child that you've delivered, will soon deliver you.<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US" style="font-family: "Times New Roman", serif;">When you kiss your little baby, you kiss the face of God<span style="color: #222222;">.<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US" style="color: #222222; font-family: "Times New Roman", serif;">That sleeping child you're holding, he is the great I am. </span></i><span lang="EN-US" style="color: #222222; font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="color: #222222; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 10.5pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Times New Roman", serif;">Så går vi ut i det dagslysets siste stråler svinner, svøpt inn i det store mysteriet at Gud har gjestet jorden.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-72863537599283321072022-11-24T13:24:00.002+01:002022-11-24T13:24:11.731+01:00Den tida av året...<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvEuTCkvuytPy8FntslmhWqwYbUXexSsafXOzWabQSU1ll93vMEK3oyB_TX2l5BX4OOxTOUjB9e_hwG_aODaez2126nvb-2IjKjtWhZtN5pww0-UfQt_18prEmFrRYtJT0jWFne3sx4-65Jr617xxKscwducdRcSbRTkWtslQmvp7b4X9s3WeMRGek/s4032/IMG_5990.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvEuTCkvuytPy8FntslmhWqwYbUXexSsafXOzWabQSU1ll93vMEK3oyB_TX2l5BX4OOxTOUjB9e_hwG_aODaez2126nvb-2IjKjtWhZtN5pww0-UfQt_18prEmFrRYtJT0jWFne3sx4-65Jr617xxKscwducdRcSbRTkWtslQmvp7b4X9s3WeMRGek/s320/IMG_5990.JPG" width="240" /></a></div><p><br /></p><p>Jepp, så er det den tida av året mange med cøliaki gruer seg til. Førjulstid med julebakst. Bakst som ikke alltid er like lett å få til glutenfri. Idag har jeg hatt et aldri så lite julekakebakekick. Det ble lussekatter og serinakaker i glutenfri versjon. </p><p></p><p>Jammen ble alt sammen vellykket og!</p><p>Fant anbefalingsverdig oppskrift på serinakaker på <a href="https://www.semper.no/glutenfritt/oppskrifter/jul-og-tradisjon/serinakaker">semper.no</a> Mine ble både glutenfri og melkefri, byttet ut smør med melange melkefri margarin. Og siden jeg ikke hadde perlesukker, la jeg til 30 g ekstra sukker i deigen. Funka helt fint.</p><p>Her er for øvrig oppskrifter jeg har delt tidligere på glutenfri julekaker. </p><p><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2017/12/lykkelig-glutenfri-luciafeiring.html" target="_blank">Lykkelig glutenfri Luciafeiring</a></p><p><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2017/11/en-smultring-en-smultring.html">Glutenfri smultringer</a></p><p><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2013/12/julebakst-i-boks-ii-glutenfri-goro.html">Glutenfri goro</a></p><p><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2013/12/julebakst-i-boks-krumkaker.html">Glutenfri krumkaker</a></p><p><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2019/12/jul-uten-gluten-og-det-meste-annet.html">Jul uten gluten mm.</a></p><p><br /></p><p>God adventstid der ute! </p><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjAd6qDNde1vro1n5cQrP8wEP0Fk0P2FB3-VNZ-o2ZRYw7LcTNpecnFiTgUwsJXTu0OGB6EBxV_3swG1fNrYp3wrwBn8l4kvVhr8cZe043VrOQbAvUMy2Z7LoAfQyvxrw6-NviAJAeKgcz4LUvPsJ1N00ZOxdYEPY1ZL9NATPVGV81OH4278v3cXNN/s4032/IMG_5991.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="4032" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhjAd6qDNde1vro1n5cQrP8wEP0Fk0P2FB3-VNZ-o2ZRYw7LcTNpecnFiTgUwsJXTu0OGB6EBxV_3swG1fNrYp3wrwBn8l4kvVhr8cZe043VrOQbAvUMy2Z7LoAfQyvxrw6-NviAJAeKgcz4LUvPsJ1N00ZOxdYEPY1ZL9NATPVGV81OH4278v3cXNN/s320/IMG_5991.JPG" width="240" /></a></div><br /><p><br /></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-30066940997642586202022-05-27T10:39:00.002+02:002022-05-27T10:39:38.569+02:00Den glade vandrer...<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeMkQaTuX-1SXwgcdrXZFza988qJcEKdVCf6W3YDYAM1-aWa4tml-gkBrVObc8Lzerx2j-k3YVa96iwt3B9nBwtCWtD0nXKWA6YaF6qmg7mtklq0K2gESrocYuB4fmNIxd8mdFp--si6Wevobn74MvwD8uPMRTk5XZHntsrpjlf8vA0j9q-IiF9lEx/s3024/IMG_3652.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="3024" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgeMkQaTuX-1SXwgcdrXZFza988qJcEKdVCf6W3YDYAM1-aWa4tml-gkBrVObc8Lzerx2j-k3YVa96iwt3B9nBwtCWtD0nXKWA6YaF6qmg7mtklq0K2gESrocYuB4fmNIxd8mdFp--si6Wevobn74MvwD8uPMRTk5XZHntsrpjlf8vA0j9q-IiF9lEx/s320/IMG_3652.jpg" width="320" /></a></div><br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Med kroniske smerter og mangel på energi hadde jeg kanskje hatt all grunn til oppføre meg som en trassig treåring. Jeg kunne dunket hodet i gulvet og hylt ut min frustrasjon. Over alle fjellturene og reisene jeg går glipp av. Over alle konserter jeg ikke kan mobilisere nok krefter til å delta på. Over alle festdager jeg tilbringer alene i senga istedenfor i fellesskap med nære og kjære. Men jeg orker faktisk ikke... <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Isteden fanger jeg glimtvis sommerfugler og solnedganger med kamera. Øynene fryder seg over synet av kortreiste iskrystaller og vakre vekster. Jeg sanker fuglekvitter og solstråler bare noen skritt utenfor døra. Lar en kakafoni av toner risle over meg som en forfriskende dusj. Solstrålene som treffer meg der jeg sitter inntullet i pledd på terrassen, får varme stivnede muskler og ledd og kjærtegne fliker av hud og et frossent hjerte.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Når jeg kan mobilisere nok krefter til å ta noen skritt på en støvete sti, kan jeg kjenne bakken som møter fotsålen og tar imot vekten, dytter meg oppmuntrende videre.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Og når tonene jeg klarer å produsere flyter sammen med andres toner, stiger bobler som av champagne fra hjertet.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">De er som gaver rakt ut til meg fra Guds hånd.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Herren ER min hyrde. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Jeg mangler ingen ting.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-37883276012385303422022-03-23T10:23:00.004+01:002022-03-23T10:24:32.159+01:00En vennlig dytt...<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiuZunuOjM4zoQobeH3gVE_khuHd6Lxm2QPCy76kphQ4NKBu6bCsYPAPcMcYhxcqCg0wp5iuNVeRzp0evLLyXbmxKahBzD6Q_HqcFMXVbsSyw2YZM6aKhVV6heUiKlTjk7Jya0d9xO2kmFYQmg-5XZfRzxICWS6mY5HMC_sB55PtF7Ixvjg26ElCZCD" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="3456" data-original-width="5184" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiuZunuOjM4zoQobeH3gVE_khuHd6Lxm2QPCy76kphQ4NKBu6bCsYPAPcMcYhxcqCg0wp5iuNVeRzp0evLLyXbmxKahBzD6Q_HqcFMXVbsSyw2YZM6aKhVV6heUiKlTjk7Jya0d9xO2kmFYQmg-5XZfRzxICWS6mY5HMC_sB55PtF7Ixvjg26ElCZCD" width="320" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Som barnehagelærer og mor til tre vet jeg noe om å få de søte små til å gå i riktig retning. Innimellom hjelper verken lokking eller lirking, kun et bestemt tak i hendene deres til akkompagnement av mer eller mindre høylytt sutring. Her om dagen fikk jeg en svært så talende video med ei binne som med en vennlig dytt og brumming fikk manøvrert sine tre søte små over bilveien fra det ene skogholtet til det andre.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Til tross for at man er kommet til skjells år og alder, kan vi alle ha behov for en vennlig dytt eller et fast grep i hånden for å ledes i riktig retning. Det behøver ikke alltid dreie seg om de store spørsmålene. Noen ganger er vi bare fastlåst i tankesett og mønstre vi har fulgt i årevis. Kanskje er vi på riktig sted. Kanskje er det på tide å endre retning.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">For noen uker siden fikk jeg en slik vennlig dytt inn i noe jeg ikke i min villeste fantasi hadde innbilt meg at jeg kunne gjøre. I fellesskapet «Hjerte for Domkirken» arbeider vi med inntektsgivende prosjekt for nytt kirkebygg. Ett av prosjektene er salg av strikkepakker og strikking av «Katedralvotten» og «Domkirkevotten» spesialdesignet av ingen ringere enn min søster. Mønsterstrikk er en oppgave jeg gladelig har latt de andre ta seg av. Imidlertid har etterspørselen av ferdigstrikkede votter økt med turiststrømmen til byen – og Domkirken. Derfor ble vi sist gang vi møttes utfordret til å strikke i alle fall ett par votter hver. Vi var flere som ikke har noe forhold til mønsterstrikk fra før, så da den ene av disse tok imot utfordringen, ble massesuggesjonen for sterk. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Samme helg dro vi på hytta – og strikkepakken ble med i bagasjen. Ettersom vedvarende regn på store mengder snø skapte speilholke rett utenfor døra, ble det sparsomt med gåturer, og jeg tok altså strikkepakken fatt. Frustrasjonen var følbar til å begynne med, men strikkepinnen gikk omtrent av seg selv etterhvert. Vips hadde jeg strikket ett par! Og ikke nok med det, der var garn til overs slik at jeg minst kunne få en ekstra vott, og av to strikkepakker ville jeg dermed kunne få ett par ekstra votter. To uker senere var jeg innom menighetskontoret for å hente en strikkepakke til. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">«Du åpner vei for mine skritt» sier David i salme 18,37. Slik ei mor leder og vennlig dytter barnet i rett retning, kan vi bli ledet av DHÅ. Uten å overåndeliggjøre livets tilskikkelser, tenker jeg at det var tilfelle her – med hjelp av andre mennesker. Jeg er iallfall takknemlig for den vennlige dytten. Selvtilliten fikk en stor boost – og tanken på hva disse tre votteparene monner i klingende mynt får Domkirkehjertet til å banke ekstra hardt. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-20958802486930101662022-03-09T10:27:00.003+01:002022-03-09T10:29:39.244+01:00Søvnløs i Bodø...<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhoJir-RWfaaFb9HkoUOv9GUCJxy040UKOVdGG6vHlzyHzl4Mgo9MhSBxxUGtLP-H5lr4N5L5VNhuVsNXOE5RKJT2blEpq_yqUPhq1Q29jAquhFEtCK7m9iwgXbWcLNnFRogS-mjBOmqw0iR1KXLFDjUpwuqu5aluUDIeU1jUFugIFxREROqLiCzAk9=s4030" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2267" data-original-width="4030" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhoJir-RWfaaFb9HkoUOv9GUCJxy040UKOVdGG6vHlzyHzl4Mgo9MhSBxxUGtLP-H5lr4N5L5VNhuVsNXOE5RKJT2blEpq_yqUPhq1Q29jAquhFEtCK7m9iwgXbWcLNnFRogS-mjBOmqw0iR1KXLFDjUpwuqu5aluUDIeU1jUFugIFxREROqLiCzAk9=s320" width="320" /></a></div><br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Søvnløse netter. Hvileløs vandring gjennom de mørklagte rommene i huset. Ute sover byen tilsynelatende. Dunkel belysning over det hele, med ett og annet unntak. Så er vi flere som ikke smaker søvn i natt...</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Ordene i Svein Ellingsens salme «Noen må våke i verdens natt» smyger seg inn i bevisstheten. Kanskje det er derfor jeg holdes våken? Noen må våke, noen må tro i mørket. Minuttene og timene tikker seg fremover og klokka er blitt halv fire her. I Seattle er det fortsatt kveld. Men i India er den allerede passert åtte, og arbeidsdagen er godt igang. Tankene vandrer videre til de mange steder i verden med uro og krig. I Myanmar er det snart høylys dag, i Ukraina, i Syria og Jemen gryr morgenen, i Vest - Afrika er det ennå natt. Noen er søvnløse fordi de søker ly for bombing eller andre voldshandlinger. Så kan jeg være våken sammen med dem og rope til Gud om barmhjertighet og fred.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Min hvileløse nattlige vandring blir til slutt avløst av noen få timers blund. Når det gryr av dag og jeg sitter med kaffekoppen og dumper innom Organisten som presenterer Tore Aas´sang «Your love». Den er basert på salme 139, men har også sneket inn en strofe fra salme 121. <span lang="EN-US">«You see where I am, you see all I do, Lord, you´re never sleeping»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-US"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Hvilken fantastisk påminnelse etter ei søvnløs natt! Verken jeg i Bodø eller de mange i urolige områder i verden er alene selv når det er natt og en kjenner seg alene. Gud ser meg enten jeg ligger og sover, søker ly for krigens redsler eller vandrer hvileløs rundt midt i natten. </p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Han blunder ikke og sover ikke, Han er min vokter. Han er verdens vokter.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529; font-size: 15pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529; font-size: 15pt;"> Om jeg går eller ligger, ser du det,<br /> du kjenner alle mine veier.<br /> <br /> <span style="background-color: white;"> </span></span><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #212529; font-size: 15pt;"> </span><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529; font-size: 15pt;">Før jeg har et ord på tungen, Herre,<br /> kjenner du det fullt ut.<br /> <br /> <span style="background-color: white;"> </span></span><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #212529; font-size: 15pt;"> </span><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529; font-size: 15pt;">Bakfra og forfra omgir du meg,<br /> du har lagt din hånd på meg.<br /> <br /> <span style="background-color: white;"> </span></span><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #212529; font-size: 15pt;"> </span><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529; font-size: 15pt;">Det er et under jeg ikke forstår,<br /> det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.<br /> <br /> <span style="background-color: white;"> </span></span><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #212529; font-size: 15pt;"> </span><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529; font-size: 15pt;">Hvor skulle jeg gå fra din pust,<br /> hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529;"><span>Salme 139, 3-7</span><span style="font-size: 15pt;"><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="background-color: white;"><span face="Calibri, sans-serif"> </span></span><span style="font-size: medium;"><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #212529;">Se, han blunder ikke og sover ikke,</span><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529;"><br /><span style="background-color: white;"> Israels vokter.</span></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span face="Calibri, sans-serif"> Salme 121,4<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span face="Arial, sans-serif" style="color: #212529; font-size: 15pt;"><br /> </span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-43251852799346282302021-06-17T10:09:00.002+02:002021-06-17T10:09:12.903+02:00Superkrefter (resirkulert post)<p> </p><div style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-OMtADJJVxjg/YMsCZiYI0XI/AAAAAAAAHSo/aKKfH1PmNAQ92NCadnHZBCcitkyBr64yACLcBGAsYHQ/s1691/F98D2AAC-00A8-4A00-ADD1-D12CF478A4C8_1_201_a.jpeg" imageanchor="1"><img border="0" data-original-height="1691" data-original-width="1691" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-OMtADJJVxjg/YMsCZiYI0XI/AAAAAAAAHSo/aKKfH1PmNAQ92NCadnHZBCcitkyBr64yACLcBGAsYHQ/s320/F98D2AAC-00A8-4A00-ADD1-D12CF478A4C8_1_201_a.jpeg" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; text-align: left;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; text-align: left;">For en tid siden droppet jeg en dag innom Møtestedet til Bymisjonen. I påvente av et avtalt møte, satte jeg meg ned med en kopp te. En kopp som var helt gratis. En uventet gest og generøsitet. En gave som gav meg lyst til å gi noe tilbake.</span><span style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; text-align: left;"> </span></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;">«Ingen er bare det du ser.»</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span style="font-size: 11pt;">Disse ordene pryder vinduene på Møtestedet. I kafeen var det en håndfull mennesker. En av dem kom bort til meg og begynte å prate. Allerede i starten av samtalen fortalte hun om noen av utfordringene livet bød på. Men midt i alt utstrålte hun varme. En varme som berørte meg – og som jeg trengte. For livet har de siste årene bestått av mange motbakker og stengte dører.</span><span style="font-size: 11pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;">Det er lett å sammenlikne seg med andre. Samfunnet er på mange måter fokusert på resultater, på graden av vellykkethet. Gro T. Rykkelid setter veldig bra ord på hva<span style="font-family: Helvetica;"> som skjer i denne prosessen: «(…) <i>dine svakheter måles opp mot andres styrker, mot alt det de er flinke til, mestrer eller får til. Det er klart du kommer dårlig ut!</i>»</span> I kirken og menigheten er det ikke annerledes, selv om det burde være det. Vi måler vår egen mislykkethet i Guds rike opp mot andres vellykkethet, våre egne svakheter opp mot andres styrke. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;">Som revmatiker med tiltagende helseutfordringer har jeg mer enn en gang tenkt på alt jeg <b>ikke</b> får gjort pga. smerter og manglende overskudd og fysisk styrke. Så er det godt å gå til Gud med min mangel på resultater, min mangel på krefter og overskudd. Han sier at det slett ikke kommer an på min styrke og mine meritter. Han har allerede gjort alt. Hans kraft blir omdannet til krefter i meg.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;">Biskop Thomas fra den koptiske kirken i Egypt er en meget vis mann. Til jul et år fikk jeg boka han har skrevet ”I kjærlighetens sirkel”. Et skattkammer av visdom som jeg dykker ned i med jevne mellomrom. En av tekstene hans om relasjonen mellom Gud og mennesket sammenlikner mennesket med et stykke kull. Uten liv dersom det ikke helles olje på og tennes. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><i>Når Kristus tar bolig i mennesket, da skapes det glød og liv i menneskets indre. (…)<o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><i>Vi kjenner duft av røkelse.(…)<o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><i>Langsomt blir mennesket i stand til å bære frukter for Gud, til andre menneskers glede. (…) <o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><i>De som kjenner duften av røkelse fra dette menneskets liv, mottar en anelse av gudsrikets herlighet og glans. <o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;">Dette kan skje uavhengig av våre egne krefter og utrustning. Ja, Bibelen sier faktisk at det er nettopp i vår svakhet at Guds styrke kommer til sin rett. <span class="verse"><i>Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. </i>2 Kor 12,9. Betydningen av disse ordene og tankene har de senere årene tredd tydeligere fram. Jeg vil gjerne dele dem med de som trenger å høre akkurat det. Vi <i>er</i> mer enn det som synes utenpå. Vi <i>er</i> mer enn de resultatene vi kan vise til. Vi <i>er</i> mer fordi vi har en guddommelig kraft i oss. En kraft som gjør det umulige mulig. Bønnen, ordløs eller uttrykt med ord, er det eneste vi trenger å gjøre. Igjen må jeg referere til Biskop Thomas som skriver disse nydelige ordene om uavlatelig bønn:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Se hvordan alt i livet kan bli en bønn:<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Det er en bønn å puste.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Det er en bønn å gå.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Det er en bønn å være sammen med dine kjære.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Det er en bønn å arbeide.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Det er en bønn å ta vare på et dyr eller en plante.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Det er en bønn å hvile.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Det er en bønn å sove.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Du gjør alt dette, og du er hele tiden forbundet med Gud.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Du slår ikke bønnen av og på, men lever hele tiden i indre hengivelse og enhet med Gud.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Du er ikke bare et menneske midt i livet.<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><span class="verse"><i>Du lever og rører deg i Gud. <o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><i> </i></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><i>Det er makt i de foldede hender. I seg selv er de svake og små</i>, heter det i en salme. Mine hender kan utføre svært lite fysisk arbeid. Men de duger til bønn. Så er det likevel ikke verken mine eller de andres hender det handler om. Det er dørene de åpner inn i himmelriket som har betydning. Vi er enkeltindivider. Kanskje alene på vårt sted. Til sammen utgjør vi en stor flokk som stormer himmeldørene med våre bønner.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><i>Guds øyne og Jesu blikk er alltid vendt mot det som er svakt i verden. </i>Biskop Thomas<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt; line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm;">Gå i fred, og tjen Herren med glede.<o:p></o:p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-9032744372751136712021-05-09T21:23:00.002+02:002021-05-09T21:23:16.992+02:00Søndagstanker en aften i mai...<br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-KqMl6KImVYw/YJg05ldGIcI/AAAAAAAAHRc/I_X1PshK9LwmlYpk4i0AdPUiYX3lzvM3QCLcBGAsYHQ/s2048/E1D67E33-484F-44BF-BDF2-5F2E98840A3B_1_201_a.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="2048" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-KqMl6KImVYw/YJg05ldGIcI/AAAAAAAAHRc/I_X1PshK9LwmlYpk4i0AdPUiYX3lzvM3QCLcBGAsYHQ/s320/E1D67E33-484F-44BF-BDF2-5F2E98840A3B_1_201_a.jpeg" /></a></div><br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">I går kveld gikk jeg min sedvanlige kveldstur. Kvelden var lummer og kjølig. Skylaget slapp glimtvis noen bleke solstråler gjennom. Selv om det var lenge til solnedgang, var det nesten skumring, og ikke akkurat det optimale fotolyset. Vårblomstene jeg egentlig var på jakt etter, var vanskelig å få øye på. De hadde alle trukket kappen tett om seg mot nattens kjølige mørke. Men i de små lysgløttene oppdaget jeg likevel noen få.</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">En enkelt krokus sto helt for seg selv midt mellom bittesmå gresstrå og nakne trestammer og minnet meg brått om sangstrofen «Ein fin liten blome». En sang vi brukte mye da jeg var (mye) yngre. Siden har den gått litt i glemmeboken. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Disse skjøre blomstene som kjemper seg opp og strekker seg mot lyset, tross kulde og karrige kår, ble et symbol på koronatiden. En verden, hvor både nåtid og fremtid er uviss. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">«Tilfeldighetene» ville det slik at på gudstjenesten i dag sang aspirantkoret nettopp denne sangen «Ein fin liten blome». En oppfordring fra det høye om å dele disse tankene og de to første versene av sangen med en liten billedserie, kanskje... Velsignet søndag!<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Ein fin liten blome i skogen eg ser<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">I granskogen diger og dryg<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Og vent mellom mose og lyng han seg ter<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Han står der så liten og blyg<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Sei, ottast du ikkje i skogen stå gøymd<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Der skuggane tyngja deg må?<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Å, nei, for av Herren eg aldri vert gløymd<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Til ringaste blom vil Han sjå<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-dAU87C8rULY/YJg05yh3VgI/AAAAAAAAHRg/Hc7O1wpoYYAl1FjBUMMW8Tb72gQL1g1SgCLcBGAsYHQ/s2048/93D3BA1D-9929-4C64-BCAC-FBEECD41458D_1_201_a.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1638" data-original-width="2048" src="https://1.bp.blogspot.com/-dAU87C8rULY/YJg05yh3VgI/AAAAAAAAHRg/Hc7O1wpoYYAl1FjBUMMW8Tb72gQL1g1SgCLcBGAsYHQ/s320/93D3BA1D-9929-4C64-BCAC-FBEECD41458D_1_201_a.jpeg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-D2CwhZl57Rc/YJg05q6UWNI/AAAAAAAAHRY/abaYbtxb69QAewk5FnoilESlImUNRu1BgCLcBGAsYHQ/s2048/99C94432-9B77-4F2B-A903-D9903FDB83C4_1_201_a.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1366" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-D2CwhZl57Rc/YJg05q6UWNI/AAAAAAAAHRY/abaYbtxb69QAewk5FnoilESlImUNRu1BgCLcBGAsYHQ/s320/99C94432-9B77-4F2B-A903-D9903FDB83C4_1_201_a.jpeg" /></a></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-60225642148909042542021-04-05T10:58:00.006+02:002021-04-05T11:11:15.187+02:00Reinspikka føleri – i pasjonstiden...<br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-M1HHN9brkNg/YGrRE3u2utI/AAAAAAAAHPE/4z2rKAY6PMAWv4J27FMjvlsxjNHOGbmuQCLcBGAsYHQ/s2048/IMG_0646.HEIC" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" src="https://1.bp.blogspot.com/-M1HHN9brkNg/YGrRE3u2utI/AAAAAAAAHPE/4z2rKAY6PMAWv4J27FMjvlsxjNHOGbmuQCLcBGAsYHQ/s320/IMG_0646.HEIC" width="320" /></a></div><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p>Koronatiden har digitalisert alt fra arbeidsliv, til kirkeliv og sosialt liv. Det gir både begrensninger og nye muligheter. På godt og ondt. Enhver kan være profet eller evangelist og føre mennesker til frelse – eller fortapelse.<o:p></o:p><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Det gode er at budskapet kan nå lenger utover og finne veien inn til hjerter som kanskje ellers ville vært unnåd? Et annet gode er muligheten for at selv de blygeste blant oss kan dele et Gudsord via sosiale medier – uten å måtte gå på en talerstol. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Faren er imidlertid relativt stor for at det finnes flere falske profeter blant disse popup-evangelistene. Falske profeter er lettere å stoppe fysisk på terskelen til kirka enn når de usensurert kan sende hva de vil ut i cyberspace. Dessverre er det også en tendens til at det man oppfattet som etablerte kirker slipper til mer usensurert «forkynnelse» på nettet. Dermed er muligheten for å lede de mange vill også mye større enn om de fikk tale til en håndfull mennesker i et forsamlingslokale.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Det er med stor sorg i hjertet jeg ser det skje – ikke bare i megakirkene i USA, men ubehagelig nær vår egen stuedør. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Kort oppsummert er det noen gjennomgående fellestrekk (bl.a. hentet herfra: <a href="https://www.challies.com/articles/test-every-doctrine-test-every-teacher/">Test every doctrine - test every teacher</a> ) som bør få varsellampene til å blinke:</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Samlingen om Ordet får mer preg av et kaffeslabberas enn gudstjeneste<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Formidleren får fokus og forrang fremfor Ordet. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Ordet som sakrament byttes ut med upresis synsing om bibelfortellingene <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Nattverden som sakrament innstiftet av Mesteren selv degraderes til en restefest <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Når det å bannes i kirka blir viktigere enn å lese fra Guds Ord <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Forkynnerens egne ord og ord lånt fra andre mennesker får fokus fremfor Ordet<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Fremfor å ære Kongenes Konge gjennom lovsangen, inviteres man til en musikalsk hengivelse for selve nytelsens skyld.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Når ansvarlige ledere lar det passere og til og med applauderer <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Følelsesuttrykk i formidling og lovsang er ikke et problem i seg selv. Skaperen har skapt oss med hele følelsesregisteret og tåler både latter og gråt. Problemet er når forkynnelsen reduseres til renspikka føleri.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">«<i><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #212529;">De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.</span> (...)<span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #212529;">De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg</span></i>» Rom 1, 25 og 28<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Hvordan havnet vi på dette skråplanet? Som disiplenes øyne var fulle av søvn i den natten Jesus ble forrådt, er våre øyne fulle av søvn i det timeglasset er i ferd med å renne ut. «<i><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #212529;">For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram.</span><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span><span face="Arial, sans-serif" style="background-color: white; color: #212529;">Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.</span></i>» Rom 1, 19-20<span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">For de interesserte, har jeg tidligere skrevet mer utførlig om falske profeter og forkynnelsen av en annen Kristus. Det finnes bl.a. her:<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2018/11/bedrageren-og-det-store-bedraget-en.html" style="color: #954f72;">Bedrageren og det store bedraget</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2018/11/en-nkkel-til-mysteriekammeret.html" style="color: #954f72;">En nøkkel til mysteriekammeret – om forvanskning og forvrenging av det enkle budskapet </a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><a href="https://minglassengel.blogspot.com/2019/10/obsvarsel-ved-inngangen-til-et-nytt.html" style="color: #954f72;">Obsvarsel ved inngangen til et nytt kirkeår</a><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><br />Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-10940375986522802212021-03-27T12:52:00.002+01:002021-03-27T12:52:16.976+01:00Ufrivillig slankekur...<br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-gXSEOevp_YU/YF8cD8QBYHI/AAAAAAAAHOQ/TpIpb9DlgYc8m2Jii043DtrlrD4cJGAiQCLcBGAsYHQ/s2048/_MG_2365.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1365" data-original-width="2048" src="https://1.bp.blogspot.com/-gXSEOevp_YU/YF8cD8QBYHI/AAAAAAAAHOQ/TpIpb9DlgYc8m2Jii043DtrlrD4cJGAiQCLcBGAsYHQ/s320/_MG_2365.jpeg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Det er palmelørdag 2021. For snart ett år siden feiret vi for første gang i historien siden kirken var et faktum i Norge, påske med stengte kirkedører. Hvem hadde trodd at vi også denne påsken ble tvunget til å møte stengte kirkedører?<o:p></o:p><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Som om ikke det er nok, har gudstjenestefellesskapet det siste året vært sterkt preget av tidvis strenge restriksjoner. Feks har det bare unntaksvis vært feiret nattverd. Og selv om det tidvis har vært åpnet for noen titalls gudstjenestedeltakere, så har mange fellesråd likevel valgt å stenge kirkene helt med unntak av begravelser hvor man faktisk kan ha inntil 50 deltakende. Følgende stripe delt på fjæsboka tar det på kornet:<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-u1WQfAZ9tAI/YF8bF9CGDJI/AAAAAAAAHOA/_CezQxOVGWEmL0jOqB5pecVmB8gMMN1MgCLcBGAsYHQ/s1713/165274995_10160614782290681_8418532061211041709_o.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="612" data-original-width="1713" height="178" src="https://1.bp.blogspot.com/-u1WQfAZ9tAI/YF8bF9CGDJI/AAAAAAAAHOA/_CezQxOVGWEmL0jOqB5pecVmB8gMMN1MgCLcBGAsYHQ/w500-h178/165274995_10160614782290681_8418532061211041709_o.jpg" width="500" /></a></div><br /><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Hvilket bringer meg tilbake til tittelen «ufrivillig slankekur». En påtvungen åndelig faste for alle som har en ørliten flik av kristen tilhørighet og tro. </p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Jeg er ytterst forsiktig med å strø om meg med drømmer og profetiske budskap. Likevel har jeg en sterk tilskyndelse til å dele en drøm jeg hadde nylig. Jeg opplever at den inneholder et budskap til både enkeltpersoner, inkludert meg selv, og hele kristne forsamlinger.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Denne natta drømte jeg at ei jente kom og ringte på døra sent en ettermiddag og ba meg inderlig om å lage middag til henne og søsknene. Hun sa at moren hadde sagt hele dagen at hun skulle lage fiskesuppe, men hadde ennå ikke gjort det. Jenta hadde mast på moren flere ganger, og hadde fått til svar «senere». «Derfor kom jeg til deg, for jeg vet at du bruker å lage middag hver dag!» sa hun. Selv sto jeg midt i et kaos av rydding og pakking fordi vi skulle flytte. Og jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde tid til dette ekstra oppdraget. Likevel måtte jeg bare si ja. Drømmen sluttet der. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Jeg tror denne drømmen har flere lag av budskap med ei konkret utfordring til oss som enkeltmennesker og som kirke og åndelig lederskap. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Det ene er det konkrete behovet for mat til dem som sulter. Eller barns konkrete behov for basal omsorg i form av mat, klær og et trygt sted å bo. Det er et personlig budskap til den enkelte om å se mennesker både i din nærhet og langt borte som mangler noen rent konkret til å sørge for mat på bordet og den basale omsorgen barn trenger. Enhver av oss kan være et ekstra fang, et ekstra par hender der det trengs. Både i vårt eget land – og på andre siden av jordkloden. Eksempelvis vet vi at så mye som 70 % av befolkningen i Nord-Korea lider av sult. Ikke overraskende for de av oss som har fulgt landet en stund. Like fullt alarmerende når landets enehersker bruker enorme ressurser på atomvåpenprogram og militærmakt. Vi vet feks også at millioner av mennesker i India under koronatiden ikke har kunnet ta de strøjobbene og sesongarbeidet de vanligvis lever av. Evangelisk orientmisjon opplevde å komme ei enke til unnsetning i siste liten. Hun hadde rett og slett lagt seg for å dø fordi hun ikke hadde noe å spise og ingen måte å skaffe seg det heller. Dette er en av historiene med lykkelig slutt. Mørketallene er enorme.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Det andre budskapet er den mer abstrakte åndelige sulten i dagens samfunn og derav det skrikende behovet for åndelig føde. Jeg tror hovedbudskapet ligger på dette planet. Budskapet er ikke nytt. Selv Jesus snakket om de dårlige hyrdene som sørget for seg selv, men lot saueflokken skjøtte seg selv. Det er likevel ytterligere aktualisert nå under pandemien hvor kirkene har vært helt eller delvis stengt i over ett år. I andre deler av verden er derimot stengte kirker gammelt nytt. Kristne i Asia, Afrika og Midt-Østen har vært på ufrivillig åndelig slankekur lenge. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Jeg vil nødig kritisere enkeltpersoner eller enkeltmenigheter. Men saueflokken sulter – verden over. Hvordan være kirke og kirkelig medarbeider når selve essensen av kirke, nemlig fellesskap – begrenses eller forbys? Jeg tror at de kirkelige ansatte har gjort så godt de har kunnet innenfor de gitte rammene for å nå ut med budskapet. Men faktum er at noen digitale minutter ukentlig ikke på langt nær fyller behovet. For noen når det jo faktisk heller ikke frem fordi de ikke kan benytte seg av eller har nytte av digitale medier. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Jeg vet at mange menigheter strekker ut ei hand også fysisk. Førsteklassingers familier får feks påskepose med noe godt for både kropp og sjel. Konfirmanter og andre grupper får hilsen med innhold tilpasset alder. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">I denne sammenheng ble jeg minnet om brødunderet – Jesus metter fem tusen – som var prekentekst for et par uker siden. Det er dimensjoner over dette underet at Jesus metter fem tusen menn (kvinner og barn kom i tillegg) ved hjelp av to små fisker og fem små brød. Jesus gjør underet – Han sørger for at en liten matpakke blir nok til alle. Men Han ber disiplene gå og dele ut maten. Gud er den samme. Jesus er den samme – idag som den gangen. Vi har en viss mengde ressurser til å kjøpe mat eller produsere åndelig føde for. Når vi legger det i Jesu hender, skjer miraklet – og det metter de mange sultne. Jesus spør etter to ting. Det ene er hva vi har – og det andre er om vi kan gå. Noen av oss er den som skal gi matpakken vår til Jesus slik at Han kan velsigne den. Andre av oss ber <b>Han</b> om å gå og dele ut denne maten til de som trenger det. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Når kirkedørene atter en gang er påskestengt, er det på sin plass å minne seg selv og hverandre om Jesu ord til menigheten i Filadelfia i Johannes Åpenbaring:<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">«<span style="color: #212529; font-family: Arial, sans-serif;">Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge.</span>» Åp 3,8<span style="font-family: "Times New Roman", serif;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-kQiG6POc2nU/YF8cD6Zl-II/AAAAAAAAHOU/UW88w61gqI0ALC-4vXVaaZZgiuE5v4kJgCLcBGAsYHQ/s2048/_MG_2463.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1639" data-original-width="2048" src="https://1.bp.blogspot.com/-kQiG6POc2nU/YF8cD6Zl-II/AAAAAAAAHOU/UW88w61gqI0ALC-4vXVaaZZgiuE5v4kJgCLcBGAsYHQ/s320/_MG_2463.jpeg" width="320" /></a></div><br />Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-8135132035421444212020-12-13T14:18:00.006+01:002020-12-13T14:18:52.200+01:00Med eller uten filter...<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-nBjl1rnczM0/X9YSCOW2uoI/AAAAAAAAHFE/_1t2_9Qb4h4Iz5rS9-k7INJJ8aph_p_TwCLcBGAsYHQ/s2048/0C9A4FE0-71A5-4C90-992E-3F3CC8083073_1_201_a.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1228" data-original-width="2048" src="https://1.bp.blogspot.com/-nBjl1rnczM0/X9YSCOW2uoI/AAAAAAAAHFE/_1t2_9Qb4h4Iz5rS9-k7INJJ8aph_p_TwCLcBGAsYHQ/s320/0C9A4FE0-71A5-4C90-992E-3F3CC8083073_1_201_a.jpeg" width="320" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Innimellom er jeg ute på tur og fotograferer. Nylig har jeg forsøksvis tatt i bruk ulike filtere. Et filter er som et slør man ser virkeligheten gjennom. Filteret endrer bildet. Det kan gjøres skarpere eller utydeligere, mørkere eller med mer markerte konturer.<o:p></o:p></p><div class="separator" style="clear: both;"><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Den senere tida har jeg reflektert over hvordan vi forholder oss til verden og tar imot sanseinntrykk gjennom ulike «filter». Mennesker med ADHD mangler ofte helt eller delvis denne formen for filter og blir bombardert av sanseinntrykk. Alt blir kaos og gjør det vanskelig å forholde seg til omverdenen på en adekvat måte. Filter kan altså ha en viktig og nødvendig funksjon. Men filtere kan også være hemmende.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Eksempelvis i en voksen – barn – relasjon. Noen ganger preges relasjonen av at barnet får det for seg at foreldre og andre voksne ikke bryr seg, ja, kanskje til og med ikke er glad i dem. Barnet ser relasjonen gjennom et filter eller et sett med tagger som predefinerer forholdet til far og mor. #ingenergladimeg #ingenbryrseg<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Tidvis har jeg reflektert over foreldre – barn – relasjonen som en parallell til Gudsrelasjonen. I Bibelen kaller Gud seg selv «<b><span style="color: #333333;">Faderen,</span></b><span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #333333;"> </span><b><span style="color: #333333;">han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord.</span></b>» Ef 3,14b-15 <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Barna kan i sinne finne på å slenge ut «du er ikke glad i meg!». Da møter jeg meg selv i døra i forholdet til Gud. Fordi vi ikke alltid får alt slik vi vil, ser vi vårt forhold til Gud gjennom dette filteret #Gudbryrsegikke.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Relasjonen til Gud som Far må utforskes gjennom Hans ord til oss. Når Guds Ord (Bibelen) leses gjennom Den Hellige Ånds (DHÅ) filter #EnGudsomser, blir Ordet levende. Ordet gir mening i vår hverdag fordi vi ser den Gud som ser oss akkurat der vi er. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">I ei annerledes adventstid er dette filteret og disse ordene gode å ha med seg når dette merkelige året 2020 går mot slutten. Vi vet lite om framtida, men vi kan sette vårt håp til #EnGudsomser oss akkurat her vi er nå midt i alt som er usikkert og annerledes og i alle fall her nord – kollemørkt. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Siden vi er over halvveis i adventstida kan det jo passe å avrunde med et sitat fra Trygve Hoffs velformulerte julesalme: <o:p></o:p></p><p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: center;">«Du ser oss i mørketidlandet.<o:p></o:p></p><p align="center" class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm; text-align: center;">Du signe med evige ord<br />husan og fjellet og vannet<br />og folket som leve her nord.»<o:p></o:p></p></div><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-uJF1ZamEL6A/X9YSCGbiYpI/AAAAAAAAHFI/eXgA9hD-BcA_oIdUy2O0yfUdFkmbA2qgwCLcBGAsYHQ/s2048/64F450D1-DCB8-45B1-B5AC-DECF248D4C8B_1_201_a.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1152" data-original-width="2048" src="https://1.bp.blogspot.com/-uJF1ZamEL6A/X9YSCGbiYpI/AAAAAAAAHFI/eXgA9hD-BcA_oIdUy2O0yfUdFkmbA2qgwCLcBGAsYHQ/s320/64F450D1-DCB8-45B1-B5AC-DECF248D4C8B_1_201_a.jpeg" width="320" /></a></div><br /><p></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-84541269904143877992020-09-21T23:27:00.001+02:002020-09-21T23:27:10.612+02:00#se og bli sett<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-EWslB83Ye2w/X2kVkxHjN7I/AAAAAAAAGz4/1ljVFDehupo2iRw30vQjlCAuWpKvhTjZgCLcBGAsYHQ/s2048/2C798E9D-D3E8-42CE-869A-A2A712CF9A0D_1_201_a.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1638" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-EWslB83Ye2w/X2kVkxHjN7I/AAAAAAAAGz4/1ljVFDehupo2iRw30vQjlCAuWpKvhTjZgCLcBGAsYHQ/s320/2C798E9D-D3E8-42CE-869A-A2A712CF9A0D_1_201_a.jpeg" /></a></div><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">I sommer har jeg jaktet på detaljer med kameralinsa. Oppmerksomt blikk får ny betydning i denne jakten. Jeg har gjort noe overraskende oppdagelser og ett og annet blinkskudd. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Å bli sett av andre kan oppleves både godt og ubehagelig. Med mer enn tyve års mamma-erfaring vet jeg noe om både det å se og å bli sett. Det har også gitt meg noen ahaopplevelser omkring Far – barn – relasjonen som Bibelen bruker som bilde på Guds forhold til oss mennesker. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Der er situasjoner hvor man som forelder er persona non grata. Barna eller ungdommene vil ikke bli sett – av voksne. Det er også ting vi som foreldre skulle sett, men av ulike årsaker går oss hus forbi. Som adoptivmamma vet jeg en del om å gå glipp av viktige milepæler. Det var en tilfeldig nanny i India som fikk det første smilet. Som holdt mine barns hender da de tok de første skrittene. Som fikk høre de første ordene. Jeg fikk til gjengjeld glede meg over å se dem vokse seg vakrere for hver eneste dag. Se dem nå ambisiøse mål og finne sin vei og plass i livet. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Så finnes det mer såre øyeblikk vi av ulike årsaker kanskje ikke får med oss. Hendelser vi ikke har visst om. Vi ser oss tilbake og spør oss hvordan vi kunne unngå og se. Det holder hardt å innse at vi ikke er allesteds nærværende, om vi aldri så mye ønsket det.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Mange av oss har dette året vært seilere på et livets hav i fullt opprør. Det er kanskje flere av oss enn vi aner. Ensomme seilere i brott og brann gjennom den ene uværsnatten etter den andre. Vi har vært på seiltur uten vind, i motvind og full storm. Vi har vært på cruise med dagsetapper uten kjenning av land. Uten et eneste fyrtårn i sikte, prisgitt naturkreftene og <o:p></o:p>et mangelfullt navigasjonssystem.</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Jeg tror på en himmelsk Far som ser oss. Alltid. En Gud som er til stede. Alltid. Han ser det vi forsøker å skjule for andre og oss selv. Han vet om både gode gjerninger og feiltrinn vi gjør. Han ser all godhet eller ondskap som møter oss. <o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Han som ser, tåler også spørsmålene som hagler mot Ham: Hvorfor grep du ikke inn da jeg trengte det som mest? Hvor var Du da barnet mitt ble mobbet? Hvor var du da alt ble så mørkt for vår kjære unge venn at han så døden som eneste utvei? Hvorfor stanset du ikke overgriperen som forbrøt seg mot døtrene til pastorfamilien i India eller de som kidnappet og tvangsgiftet og konverterte tenåringsdatteren til den kristne familien i Pakistan? Hvorfor lot du overfallsmenn ødelegge og brenne ned kirkene i Nigeria?<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Spørsmålene blir hengende i luften. Men til de etterlatte, de overlevende, de som er knust og nedbøyd i ånden hvisker ei stille røst:<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">«<span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Eg ser at du er trøtt<br />Men eg kan ikkje gå alle skrittene for deg<br />Du må gå de sjøl<br />Men eg vil gå de med deg<br />Eg vil gå de med deg<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Eg ser du har det vondt<br />Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg<br />Du må grina de sjøl<br />Men eg vil grina med deg<br />Eg vil grina med deg<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: "Times New Roman", serif;">Eg ser du vil gi opp<br />Men eg kan ikkje leve livet for deg<br />Du må leva det sjøl<br />Men eg vil leva med deg<br />Eg vil leva med deg<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 10.5pt;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 10.5pt;">Eg ser du er redd<br />Men eg kan ikkje gå I døden for deg<br />Du må smake han sjøl<br />Men eg gjer død til liv for deg<br />Eg gjer død til liv for deg<br />Eg har gjort død til liv for deg</span>» </p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span style="font-size: x-small;">Bjørn Eidsvåg</span><span style="color: #222222; font-family: Arial, sans-serif; font-size: 10.5pt;"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Midt i alt har jeg erfart viktigheten i å bli sett. Ikke av hvem som helst, men av Han som Er, Han som ser. Han har møtt meg gjennom medvandrere som har representert Hans øyne som ser, Hans ører som lytter, Hans hender som gir og føtter som går noen ekstra skritt sammen med meg. </p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">«<span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Herre, gje meg dine auge, så eg ser når andre har det vondt.</span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Herre, gje meg dine auge, så eg kan skimte smerte gjennom smil.<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;"> <o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Herre, gje meg dine øyre, så eg høyrer hjertets stille gråt.<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Herre, gje meg dine ørye, så at eg kan høyre tause rop om hjelp.<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;"> <o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Herre, gje meg din munn som seier ord som gleder,<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">ord til oppmuntring, ord til trøyst, ord som gjev håp.<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;"> <o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Herre, gjev meg dine hender som alltid mot alle er strakt ut<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">som klappar ei nedtyngd skulder, som stryker bort ei tåre, som gir og tar imot.<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;"> <o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Herre, gje meg av ditt hjerte, så eg lir med med mennesker som lir<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">så eg gler meg med dei glade så eg kan elske.<o:p></o:p></span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">Elske slik som du!</span><span style="font-family: Calibri, sans-serif;">»</span><span style="font-family: -webkit-standard, serif;"> </span></p><p style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm;"><span style="font-family: -webkit-standard, serif;">av: Sølvi I. Hopland<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Til slutt vil jeg dele to sterkt berørende filmer om Gud som ser. «The God who sees» er en gripende kortmusical om ulike kvinner i Bibelen som har erfart at Gud er en Gud som ser.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><a href="https://www.youtube.com/watch?v=sz81dIfwf4Y&list=RDsz81dIfwf4Y&start_radio=1" style="color: #954f72;"></a></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://www.youtube.com/watch?v=sz81dIfwf4Y&list=RDsz81dIfwf4Y&start_radio=1" style="color: #954f72;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/sz81dIfwf4Y" width="320" youtube-src-id="sz81dIfwf4Y"></iframe></a></div><a href="https://www.youtube.com/watch?v=sz81dIfwf4Y&list=RDsz81dIfwf4Y&start_radio=1" style="color: #954f72;"><br /><br /></a><o:p></o:p><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Sangen finnes også på Spotify med artisten Nicole C. Mullen<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><o:p> </o:p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;">Filmen «Aisha» handler om hvordan Aisha fra et land i Vest-Afrika får oppleve at Gud ser henne gjennom traumebehandling:</p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-US"> </span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen="" class="BLOG_video_class" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/Yd7eqJoUV0g" width="320" youtube-src-id="Yd7eqJoUV0g"></iframe></div><br /><p></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><br /></p><p class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm;"><span lang="EN-US"> </span></p>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-11574620852430455782020-05-08T10:29:00.001+02:002020-05-08T10:29:59.776+02:00Når langtidsvarselet ikke ser lovende ut...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-yGByt99fF3o/XrUYeXKSTdI/AAAAAAAAGOQ/iTbd7-3QvZYqrDLp8MiV2T7pWjZxlUKEACLcBGAsYHQ/s1600/fullsizeoutput_1d29.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="180" src="https://1.bp.blogspot.com/-yGByt99fF3o/XrUYeXKSTdI/AAAAAAAAGOQ/iTbd7-3QvZYqrDLp8MiV2T7pWjZxlUKEACLcBGAsYHQ/s320/fullsizeoutput_1d29.jpeg" width="320" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
I min nye hverdag med fraværet av faste treningsøkter hos fysioterapeut har jeg motet meg opp til en tur ut i frisk luft nesten hver eneste dag. Værmeldingene har vært variable, og vi har hatt både vinter, høst og antydning til vår. For noen uker siden (ja, det kunne forsåvidt vært senest igår) var værmeldingen ekstra ille. Betydelig nedbør var ventet omtrent hele dagen, og det var nærmest umulig å finne en lysning lang nok til at jeg kunne få mine 30-60 minutter utendørs. Nei, jeg liker ikke å gå ute i regnet når gradestokken viser nærmere null... Men på times-varslet åpnet muligheten seg mellom kl 14 og 15. Når jeg kikket ut av vinduet så det også lovende ut. Gangveien var fri for snø og is, så jeg tok på meg mine nyinnkjøpte goretexjoggesko, lett allværsjakke og – bukse og la i vei. Lyset var såpass sterkt at jeg til og med tok solbrillene på. Uten varmekjeledress og med joggesko nærmest fløy jeg bortover veien. (Vinden hjalp jo litt på...) Før jeg var kommet halvveis ble jeg overrasket av en haglskur. Slik fant jeg ut at solbrillene ikke bare beskytter ikke bare mot sola...<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
Siden har vi hatt fine dager hvor jeg har vært utendørs flere timer i strekk. Snøen er smeltet og regnet vekk de fleste stedene, og hestehov og rødsildre spretter opp. Nå har vi igjen et langtidsvarsel uten for mange lyspunkter. Men de siste ukene har lært meg noe om utholdenhet og trass. Livet er lettere når sola skinner og du ikke trenger varmekjeledress og alpinbriller for å gå tur. Livet er imidlertid levelig på tross av mørke skyer som truer horisonten. Som kristen vet jeg at bak skyene er himmelen alltid blå. Jeg vet at himmelen venter bak alt. At min kjære frelser har gjort i stand et rom for meg der fremme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
De siste ukers hendelser har muligens gitt oss en liten aha-opplevelse. Vi som har levd i en priviligert verden hvor demokrati og trygghet både materielt og menneskelig har rådet, opplever plutselig at det å gå ut kan være forbundet med fare. Fare for smitte. Fare for å smitte andre. Arbeidsplasser har forsvunnet på et blunk. Noen har til og med blitt så redde at de har hamstret dagligvarer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
Vi er nok mange som kan kjenne på en smule engstelse for framtiden. Ikke nødvendigvis for å dø av COVID-19, men langtidsvirkningene av en hel verdens «lock down». <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
Jeg er ikke redd for egen del. Men som mamma har jeg naturlig nok en viss uro for mine barns framtid i en verden som er enda mer usikker og omskiftelig enn før. Verden stablet seg selv på beina etter 1. og 2.verdenskrig. Forhåpentligvis skal vi nok stable verden på beina også etter dette, og landet er allerede i ferd med å åpne etter nedstengningen. Langtidsvarslet ser allerede lysere ut.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
Som vel de fleste av mine lesere har fått med seg, har jeg et spesielt hjerte for den forfulgte kirke. Den forfulgte kirke har overlevd større prøvelser enn de vi opplever nå. Organisasjonen Åpne Dører har i samtale med flere fengslede pastorer i ulike samarbeidsland om deres erfaring i å bevare troen gjennom lange fengselsopphold under vanskelige forhold. Deres kloke overlevelsesstrategi for krisetider er verd å dele. Kort oppsummert i syv punkter, men jeg anbefaler å lese artikkelen, som du finner <a href="https://www.opendoors.no/nyheter/hold-motet-oppe-i-en-tid-med-isolasjon-og-frykt?fbclid=IwAR0ejq6eID9cQcMe4HU-znG8YGCEfs09ig00WEnd3ev4ZvD1duTSx8FFBJA">her.</a></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">1.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]-->Aksepter at lidelse er en normal konsekvens for en Jesusetterfølger.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">2.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]-->Overgi deg til Guds vilje.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">3.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]-->Åndelig styrketrening gjennom å tilbe og resitere Skriften.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">4.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]-->Ta del i kristent fellesskap – fysisk eller via medier.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">5.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]-->Erfar Guds nærvær.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">6.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]-->Identifiser deg med Jesu og disiplenes lidelser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListParagraphCxSpLast" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">7.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span><!--[endif]-->Stirr deg ikke blind på nuet – ha tro på en større hensikt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
Vi blir lett navlebeskuende i vanskelige tider. Vi har mer enn nok med oss selv og våre egne utfordringer. Jeg må be om tilgivelse for at jeg tidvis har sunket inn i selvopptatthet og fortvilelse over egen isolasjon fremfor å sende opp bønner for de som daglig kjenner både isolasjon og vold på kroppen på grunn av sin tro. Så vet jeg likevel at min himmelske Far vet om dem og oss alle. Mine sukk uten ord har blitt hørt – og besvart. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
Se også <a href="https://youtu.be/si3q2rPQz54">denne filmen</a> som visualiserer historien til Kirti fra India. Hun er èn av mange troende i verden hvor kirken er truet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="-webkit-text-size-adjust: auto; -webkit-text-stroke-width: 0px; caret-color: rgb(0, 0, 0); color: black; font-family: Calibri, sans-serif; font-size: medium; font-style: normal; font-variant-caps: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; margin: 0cm 0cm 0.0001pt; orphans: auto; text-align: start; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: auto; word-spacing: 0px;">
<br /></div>
<style class="WebKit-mso-list-quirks-style">
<!--
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
a:link, span.MsoHyperlink
{mso-style-priority:99;
color:#0563C1;
mso-themecolor:hyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed
{mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
color:#954F72;
mso-themecolor:followedhyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
p.MsoListParagraph, li.MsoListParagraph, div.MsoListParagraph
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoListParagraphCxSpFirst, li.MsoListParagraphCxSpFirst, div.MsoListParagraphCxSpFirst
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-type:export-only;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoListParagraphCxSpMiddle, li.MsoListParagraphCxSpMiddle, div.MsoListParagraphCxSpMiddle
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-type:export-only;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoListParagraphCxSpLast, li.MsoListParagraphCxSpLast, div.MsoListParagraphCxSpLast
{mso-style-priority:34;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-type:export-only;
margin-top:0cm;
margin-right:0cm;
margin-bottom:0cm;
margin-left:36.0pt;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
/* List Definitions */
@list l0
{mso-list-id:813831422;
mso-list-type:hybrid;
mso-list-template-ids:1462778138 68419599 68419609 68419611 68419599 68419609 68419611 68419599 68419609 68419611;}
@list l0:level1
{mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;}
@list l0:level2
{mso-level-number-format:alpha-lower;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;}
@list l0:level3
{mso-level-number-format:roman-lower;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:right;
text-indent:-9.0pt;}
@list l0:level4
{mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;}
@list l0:level5
{mso-level-number-format:alpha-lower;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;}
@list l0:level6
{mso-level-number-format:roman-lower;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:right;
text-indent:-9.0pt;}
@list l0:level7
{mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;}
@list l0:level8
{mso-level-number-format:alpha-lower;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:left;
text-indent:-18.0pt;}
@list l0:level9
{mso-level-number-format:roman-lower;
mso-level-tab-stop:none;
mso-level-number-position:right;
text-indent:-9.0pt;}
-->
</style><br />
<div class="MsoNormal" style="font-size: medium;">
Hold ut – vi klarer det!<o:p></o:p></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-21242639837918423562020-04-11T00:46:00.000+02:002020-04-11T00:46:51.266+02:00Resirkulerte langfredagstanker anno 2020...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-QOTxLzYGxt8/XpD1NIxjXGI/AAAAAAAAGDM/2IyO9RaBoiAD7j4CgW01SSBVoSRnP5gSQCLcBGAsYHQ/s1600/fullsizeoutput_1990.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1064" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-QOTxLzYGxt8/XpD1NIxjXGI/AAAAAAAAGDM/2IyO9RaBoiAD7j4CgW01SSBVoSRnP5gSQCLcBGAsYHQ/s320/fullsizeoutput_1990.jpeg" width="212" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">Langfredag for fire år siden var vi på gudstjeneste i Bodø domkirke hvor de nærmest tomme kirkebenkene skrek mot oss. Kontrastene er store. Året før feiret vi påsken på Madeira og overvar deler av messen i Se Cathedral i Funchal langfredag. Vi klarte å snike oss til ståplasser inne i kirkerommet, til tross for at køen utenfor kirken sto langt bortover gågaten i sentrum. Selv om jeg bare unntaksvis forsto ordene som ble messet av prestene og menigheten, var jeg del av det verdensvide fellesskap som fortsatt feirer påsken til minne om Jesu død og oppstandelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">I år tilbringer jeg langfredagen i stua foran skjermen for å feire gudstjeneste i et slags fellesskap. Det gjør langfredagen ekstra tung og dyster. Men både da jeg langfredag for noen år siden var en av få i en stor katedral – og denne langfredagen helt alene foran TV-skjermen, var det godt å vite at jeg fortsatt var en del av et verdensvidt fellesskap av troende som til og med strekker seg inn i evigheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">Åpne Dører delte i dag en hilsen fra syriske Fader Daniel til oss som vanligvis nyter friheten til å utøve og dele vår tro i det offentlige rom. Du kan se hele hilsenen her <a href="https://www.facebook.com/opendoorsnorway/?__tn__=kCH-R&eid=ARA04RVJoqFce5yRlQ8yLMGkk2Xdil1Jg41toOItoV8jpbEWjoqHp-xp7Bynv_pLDYkjWyOBo1OXVPQp&hc_ref=ARRSmzv26mb9ABBXRNCZSAHN1bSHlcGqA8V_XG-meqHJQaSljkpbuDTAPdRkH24LWmI&fref=nf&__xts__%5b0%5d=68.ARBrY_tiKO2VeCjTN4vtWf7pwdNNP0BJU8VUuGiXRQDTDjKtuwinK_kLeiApTtgB0oK5afbDmF3bhbOble9WfweROWYm1zcVgYOe3NKc_MU8unz8XkWuk3IrvBXQjdmuTMkZFSeV-vDZbIXQbYK-t0Ek0klLRvENgH-6LkeCqlJUXPRqFcW7Sxd3Pthdu_tMJgGHftrziUDYzfNswj1UcVqb7-QPCl363LKdvyulRvfpgfurqNlohwfF7kXPd8agPhq0D9Kso3-MOrx5DtKYuuEc0HsFakdgqqSXgWAIPZ7Hdi7dQqvYVSwfKKCS3iZWUd6YJdu9-Up_eG5j_0e885zeTCdh0gQ" style="color: purple;">via Facebook</a>. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">Han hilsener med ordene fra </span><span style="font-family: Georgia, "Times New Roman", serif;">Fil 4,4-7,</span><span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;"> og jeg siterer bibelverset samt noen av refleksjonene til Fader Daniel: ««<span style="color: #333333; line-height: 18.399999618530273px;"><i>Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span> Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!</i></span>» Paulus skrev dette mens han var fengslet under grufulle forhold. Han visste hva smerte var. Han visste hva savn var. Han var forhindret fra fellesskap med sine etterfølgere og sine menigheter. Han hadde likevel tillit til at Gud aldri ville svikte ham, men alltid være nær ham – og alle dem som tror. Og det er det som gjør at omstendighetene ikke trenger å påvirke hvordan vi har det inni oss. Samme hvilke omstendigheter vi er i, hvor slitsom eller smertefull en situasjon er, så kan vi stole på at Gud ikke svikter oss. derfor fortsetter Paulus med å si «<i><span style="color: #333333; line-height: 18.399999618530273px;">Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus</span><span style="color: #333333; line-height: 25.299999237060547px;">.</span></i>»» <span style="line-height: 18.399999618530273px;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">Langfredag for noen år siden var jeg med og feire messe med korsvandring i Rønvik kirke. Kirka er utsmykket med kunstverk som symboliserer Korsveien, Jesu lidelsesvei. Vi stanset ved hvert av dem og leste noen avsnitt fra Jesu lidelseshistorie og sang et par vers av utvalgte salmer før vi vandret videre. I langfredagssorgen veller alle sorger frem. Messen feires uten tente lys og musikalsk akkompagnement ut over stemmene til de fremmøtte. En messe ribbet til beinet. En messe der Ordet alene får tale. Et budskap så enkelt at det er vanskelig å ta til seg. Liketil og likevel gåtefullt for øyne som ikke ser, ører som ikke hører.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">I langfredagsprekenen i Domkirka for fire år siden, snakket presten om Jesu naglemerkede hender som symbol på hans grensesprengende kjærlighet. Og hun minnet oss om hvordan våre hender kan være Jesu hender på jorden blant de forvirrede, fattige og lidende. At for eksempel en tohundrelapp til Kirkens Nødhjelp gir sikker tilgang til rent vann for ett menneske.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 16.866666793823242px; margin: 0cm 0cm 10pt;">
<span style="font-family: Georgia, Times New Roman, serif;">Kanskje bærer du eller noen du kjenner tungt akkurat nå. Kanskje opplever du ikke å bli sett av andre, at ingen hjelpende hender når deg. Da kan vi vite at Han som er prøvet i alt, vet hvordan du har det akkurat der du er. Han vet hvordan det er å lide i stillhet. Han vet om savn etter noen vi har mistet eller savn etter noen vi aldri fant. Han vet hvordan det er å bli trakassert åpenlyst og i det skjulte. Han har blitt pisket, slått og spyttet på. Han bar et kors og trengte selv bærehjelp da han segnet under vekten av korset. Han vil være vår bærehjelp nå i dag idet vi er i ferd med å segne under vekten av <i>vår </i>korsbør. Han vil sitte sammen med oss i Getsemanehagen der tårene renner ustanselig, der bønner skrikes, slynges mot himmelen. Ordløst og med kaskader av ord. Han tar imot ordene og det ordløse. Heller olje på sårene. Vasker føttene som er slitne av all traskingen. Tørrer dem og salver dem med olje. Renser sårene med sitt blod og forbinder dem. Han som kaller seg Jeg er. Han er. Det er nok. </span><span style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-74618342048546160512020-03-26T10:48:00.004+01:002020-03-26T10:48:46.469+01:00Kor i koronaens tidsalder...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-i3uzZRk-LO0/Xnx4012qdrI/AAAAAAAAF-U/98FnqNtFA2QpAdEnG5jurmopvxwSPfYTgCLcBGAsYHQ/s1600/fullsizeoutput_1898.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://1.bp.blogspot.com/-i3uzZRk-LO0/Xnx4012qdrI/AAAAAAAAF-U/98FnqNtFA2QpAdEnG5jurmopvxwSPfYTgCLcBGAsYHQ/s320/fullsizeoutput_1898.jpeg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br /><div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Hører du den hemmelige sangen,<br />røster som forenes til et kor?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Ser du hvordan jordens folk og stammer<br />samles til et folk som ber og tror?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>% Se, våre føtter er lette på fjellet!<br />Vi kommer med budskap om fred.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Midt mellom folkene løfter vi navnet<br />til ham som har bøyet seg ned. %</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Vi er nok mange korsangere som savner korøvelsene i disse dager. Selv skulle jeg vært midt i den intense oppladingen mot «Skapelsen» av Joseph Haydn som skulle vært fremført om en uke. Det er temmelig kjipt at det ikke blir noe av... <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Gospel Explosion har i dette vaakumet invitert til online korøvelser og gospelkor og tar sikte på et sammensatt kor av innsendte bidrag fra «hemmelige» deltakere landet over. Det illustrerer bildet i sangen «røster som forenes til et kor». Og jeg «hører» den hemmelige sangen av røster som forenes til et kor billedlig talt – ikke bare i Gospel Explosion. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Det er akkurat som om ordene i Eyvind Skeies nydelige salme oppfylles i disse dager. Når ting oppleves vanskelig, sier vi «Nå ei dør stenges, åpnes et vindu.» I denne tida kan vi se det med egne øyne. Når dørene til den fysiske kirka nå er stengt på ubestemt tid, åpnes et virtuelt vindu til et rom, ei vidåpen kirke, hvor vi alle kan være sammen. Folket blir kirka på en helt annen måte. Grensene viskes ut mellom sokn og bispedømmer, mellom nasjoner og kontinenter. Vi er kirke uavhengig av fysiske grenser, land og språk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Selv om det langt fra er det eneste som skjer i koronaens tidsalder, er det et faktum jeg syns det er viktig å få frem. Jeg ser hvordan jordens folk og stammer samles til et folk som ber og tror. For nettopp nå trenger vi noe å tro på. Nettopp nå trenger vi å være sammen. Forsikre hverandre om at vi har et fellesskap og et felles fokus å rette blikket mot – ut over oss selv, vår skrøpelige kropp og vårt skjøre samfunn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Jeg ser at denne tiden setter kristendommen på prøve, oss kristen her i den vestlige del av verden i særlig grad. Fordi vi er vant med å ha frihet til å samles. Vant til at kirka har åpne dører. Virus og andre trusler utenfra kan stenge kirkens fysiske dører. Men døren inn til Guds rike kan verken makter eller myndigheter stenge. Døra, som er Jesus, er åpen. I Johannes Åpenbaring sier Jesus dette til menigheten i Filadelfia:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="color: #333333;">«Dette sier Den Hellige og Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne:<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.»<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> Åp 3,7-8</span></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Det er et budskap med håp til deg og meg og vår kirke også nå. Nettopp nå.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Jeg har vært ganske bekymret for DnK, fordi den har opplevdes som menigheten i Laodikea, som Johannes Åpenbaring skriver om. <span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial; color: #333333;">«<i>Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.</i>» Åp 3,17</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Uten å friskmelde kirka hundre prosent, sånn uten videre, ser jeg likevel at ilden fatner fyr. Trusselen utenfra og de stengte dørene har blåst liv i glørne. Ordet er levende. Ordet virker blant oss fortsatt. Den usynlige kirka mobiliseres. Ordet når kanskje inn til flere nå enn det gjør når de fysiske kirkedørene er åpne, fordi det sendes rett inn i stua til oss. Visst kan vi velge det bort. Vi kan slå av kveldsbønnen og gudstjenesten, men Ordet sendes ut og når bredt. Så er det fortsatt opp til oss å velge å ta imot. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Som ungdom ble jeg i <a href="https://www.musicasacra.no/">Musica Sacra</a> introdusert for oldkirkens tidebønner. I klostrene praktiseres det fortsatt. På Lia Gård retreatsenter praktiseres også en form for tidebønn. Man samles til bønn 3 -5 ganger om dagen. Bønnene består ofte av bibelske salmer som synges i vekselsang. bønnen gir dagen rytme og retning. Vi vender oss til Gud og legger alt i Hans hender døgnet gjennom. Jeg gleder meg over at DnK helt fra første dag av vår ufrivillige «lock down» har invitert til musikkandakter og kveldsbønn hver eneste dag. Frikirken har flere steder sendt morgenbønn. Slik situasjonen er nå, er disse felles «tidebønnene» med på å gi dagene mine rytme og retning. Verden er snudd på hodet. Det er vanskelig å forstå både hva som skjer og hvorfor. Vi vet lite om hvordan framtida vil se ut. Verden kan forandre seg – til det bedre eller det verre – men Gud er uforanderlig! Han er min klippe. Han er mitt berg og min borg hvor jeg kan søke tilflukt. I medgang og motgang. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Guds ord er en livgivende kilde vi alltid kan øse av. En kilde som aldri tømmes. Sosiale medier visualiserer på en måte i disse dager dette overflødighetshornet. Jeg får kirka rett inn i stua mi. Søndag som er kirkedag, kunne jeg streamet 24/7 fra ulike kirker verden over og på den måten ha fellesskap med mine søsken i hele verden. Til vanlig snakker vi om et fellesskap av den verdensvide kirke. Nå kan vi kjenne på viktigheten av det og gleden ved dette. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Reiulf Pedersen som p.t. er sokneprest i Innstranden menighet skrev fint og tankevekkende i en <a href="https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/bodo/menigheter/innstranden-menighet/forsideoppslag/ord%20til%20tr%C3%B8st%20og%20h%C3%A5p/">epistel</a> før helgen om den usynlige kirka som Folkekirka også favner:<o:p></o:p></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<i>«<span style="color: #393838; font-family: Calibri, sans-serif;">Vi har et begrep vi kaller «den usynlige kirke». Det er den kirken som bærer alle de som skulle ønske de var mer religiøse, de som tror men ikke vet helt på hva, de som ikke vil vises i forsamlinger, de som bare har en lengsel etter en nådig Gud, og mange mange grunner til at de ikke er aktive kirkegjengere, eller aktive i sitt religiøse liv.<br />For tiden har vi en menighet som bare er usynlig. Vi kan ikke møtes.<br />Jeg har alltid tenkt, og har i min jobb som prest opplevd at «den usynlige kirka» er større enn den vi ser i kirkebenkene på gudstjenesten. Nå er den blitt litt større. Vi sitter hjemme, og for mange er timene i ensomhet en påkjenning. Alternativet er telefon og nett.</span></i><span style="font-family: Calibri, sans-serif;"><i>»</i><span style="color: #393838;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
Om kirka eller menigheten er usynlig – for hverandre og for verden – så er den på ingen måte usynlig for Gud. Han har sett og ser hvert enkelt kirkemedlem, den som vises fysisk og den som holder seg skjult. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Ser du ham som sitter på sin trone, <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Han som var og er og alltid blir?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Han har makten og hans rike vokser<br />gjennom dem han tilgir og befrir!<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>% Jesus, vi løfter ditt navn i en lovsang,<br />du overvant mørke og død!<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Gjør oss til tegn på ditt Rike som kommer<br />med lindring og rettferd og brød.%<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Aner du at fikentreet grønnes,<br />at den store frelsestid er nær?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Snart skal du med glede kunne høste<br />det som ble sådd med tårer her!<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>%Hør, hvordan sangene toner mot himlen<br />fra alle som før var fortapt;<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>De som ble ropt ut fra mørket til lyset,<br />det folk som vår Herre har skapt!%<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Kjenner du den hemmelige festen<br />som forener alle dem som tror?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>Vil du gi din røst til denne sangen <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>som skal lyde på en nyskapt jord?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>%Ja, du er sannheten, veien og livet, <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>vi følger ditt kall og ditt bud, <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>du skal ha makten og prisen og æren – <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b>til alt er blitt underlagt Gud.%</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-8030088823854465162020-03-19T09:53:00.000+01:002020-03-20T01:50:39.620+01:00Herren er min hyrde...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /><iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/NGylixY1pao/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/NGylixY1pao?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<br />
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: , serif;">En salme jeg har blitt veldig glad i og som jeg derfor ber og synger ofte, er David s salme 23 i Bibelen. Som korist har jeg sunget den flere ganger i gudstjenesten. I usikre og urolige tider, såvel som i gode tider, har jeg funnet ro i å synge og be denne salmen som en bønn. <o:p></o:p></span></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: , serif;">I dagens Vårt Land skrev Stig Magne Heitmann (ansatt i <a href="http://opendoors.no/">Åpne Dører</a>) et tankevekkende <a href="http://www.verdidebatt.no/innlegg/11754015-corona-norge-verden-kirken-og-menigheten?fbclid=IwAR1t-a67QmXVAbpUu7l_fqcSdIKvaLLFviBcrwmfHUkz0fEGHfdz9DV3WnQ#.XnPNPl4wnwE.facebook">debattinnlegg</a> </span><span style="font-family: , serif;">om å se oss som en global søskenflokk. Han spør om vi midt i en omsnudde virkelighet kan løfte blikket ut over våre egne utfordringer?</span><span style="font-family: , serif;"> </span><span style="font-family: , serif;">Ikke fordi våre utfordringer ikke er reelle. Det røyner på for både små og store å være avskåret fra de normale aktivitetene, fra nær kontakt med familie og venner og å få innskrenket friheten så radikalt over natten.</span><span style="font-family: , serif;"> </span></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: , serif;"><br /></span></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: , serif; font-size: 20pt;"><o:p></o:p></span></div>
</div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: , serif;">Men midt i dette har jeg også tenkt en del på hvordan «korona-katastrofen» rammer i feks India som jeg har et nært forhold til. Hvordan arter den seg for barn og foreldre i slummen, der helsehjelp, antibac og rent vann ikke er tilgjengelig selv i normale tider? Eller i Nord-Korea der sult og manglende kontakt med omverden er normalen? Får disse den helsehjelpen de trenger, når de trenger det? <a href="https://www.facebook.com/8thirty8/?__tn__=kCH-R&eid=ARAymmN_Jlizf4wc12cPt0w8woB2TRREnZA8XWnFia8KkYEH8JDw8whbsP2UwwCqZOE9R3hTwhofZffE&hc_ref=ARS4rBiSNED_pCUMHKMpBmVM9ytr3TxVtl-Ntr3FzXdyw-TgSQONZdnX_25QYdcAshA&fref=nf">8thirty8</a> formidler et utsmuglet brev fra en kristen kvinne i Nord-Kore som forteller: «Vi kommer enten til å dø av korona eller av sult, begge deler skaper desperasjon.» <o:p></o:p></span></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
<span style="font-family: , serif;">Stig Magne Heitmann sier også noe om dette: «</span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "brevenews" , serif;">Når vi i Åpne Dører er opptatt av kristne, er det fordi de ofte er de mest sårbare. Om en landsby i India blir rammet av epidemien, får da de kristne lov til å hente vann fra vannkilden? Om pesten brer seg i muslimske land, må da kristne finne seg i å stille bakerst i køen for å få helsehjelp? Om den er i Nord-Korea, vil myndighetene bare glede seg over alle kristne som blir syke og dør?</span><span style="font-family: , serif;">» Han avslutter med spørsmålet om vi kan greie å løfte blikket, slik Jesus gjorde, og se nøden utenfor vår egen dør? Slik han oppfordrer oss til å be for og med våre søsken i resten av verden, vil jeg invitere deg til å be/ synge salme 23 sammen med meg – for oss selv og for våre søsken både lokalt og globalt. </span></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: , serif; font-size: 14.5pt;">Salme 23</span></b><span style="font-family: , serif;"><o:p></o:p></span></div>
<div style="font-family: "Times New Roman", serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">En Davids-salme.<br style="box-sizing: border-box;" /> Herren er min hyrde,<br style="box-sizing: border-box;" /> jeg mangler ingen ting.<br style="box-sizing: border-box;" /> <span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><b><sup><span style="border: 1pt none; color: #333333; font-size: 7pt; padding: 0cm;">2</span></sup></b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Han lar meg ligge i grønne enger;<br style="box-sizing: border-box;" /> han fører meg til vann der jeg finner hvile,<br style="box-sizing: border-box;" /> <span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><b><sup><span style="border: 1pt none; color: #333333; font-size: 7pt; padding: 0cm;">3</span></sup></b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">og gir meg ny kraft.<br style="box-sizing: border-box;" /> Han leder meg på de rette stier<br style="box-sizing: border-box;" /> for sitt navns skyld.<br style="box-sizing: border-box;" /> <span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><a href="https://www.blogger.com/null" name="4" style="box-sizing: border-box; outline: none;"></a><a href="https://www.blogger.com/null" style="color: #954f72;"><b><sup><span style="color: #ed1c24; font-family: , serif; font-size: 7pt;">4</span></sup></b></a><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Selv om jeg går i dødsskyggens dal,<br style="box-sizing: border-box;" /> frykter jeg ikke for noe vondt.<br style="box-sizing: border-box;" /> For du er med meg.<br style="box-sizing: border-box;" /> Din kjepp og din stav, de trøster meg.<br style="box-sizing: border-box;" /> <span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><a href="https://www.blogger.com/null" name="5" style="box-sizing: border-box; outline: none;"></a><a href="https://www.blogger.com/null" style="color: #954f72;"><b><sup><span style="color: #ed1c24; font-family: , serif; font-size: 7pt;">5</span></sup></b></a><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Du dekker bord for meg<br style="box-sizing: border-box;" /> like for øynene på mine fiender.<br style="box-sizing: border-box;" /> Du salver mitt hode med olje,<br style="box-sizing: border-box;" /> mitt beger flyter over.<br style="box-sizing: border-box;" /> <span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><a href="https://www.blogger.com/null" name="6" style="box-sizing: border-box; outline: none;"></a><a href="https://www.blogger.com/null" style="color: #954f72;"><b><sup><span style="color: #ed1c24; font-family: , serif; font-size: 7pt;">6</span></sup></b></a><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Bare godhet og miskunn<br style="box-sizing: border-box;" /> skal følge meg alle mine dager,<br style="box-sizing: border-box;" /> og jeg får bo i Herrens hus<br style="box-sizing: border-box;" /> gjennom lange tider.</span><span style="font-family: , serif;"><o:p></o:p></span></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-61249371503014255312020-03-14T10:23:00.002+01:002020-03-16T09:30:26.241+01:00Når ei dør stenges... <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-rZaF1e37ztY/T2L3B1B9fqI/AAAAAAAACN4/Cr5c4lGkKi4cpikkjcdvIV1XKxT0yMpMgCPcBGAYYCw/s1600/CIMG0561%2B%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1522" data-original-width="1278" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-rZaF1e37ztY/T2L3B1B9fqI/AAAAAAAACN4/Cr5c4lGkKi4cpikkjcdvIV1XKxT0yMpMgCPcBGAYYCw/s320/CIMG0561%2B%25282%2529.jpg" width="268" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/UlyOSJJuCvI/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/UlyOSJJuCvI?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<span style="font-size: 14pt;"><br /></span>
<span style="font-size: 14pt;"><br /></span>
<span style="font-size: 14pt;">Vi lever i en surrealistisk tid. Norge – og flere andre land – har gått i «Lock down» for en periode på grunn av korona-pandemien. Det meste av kultur – og kirkeliv er stengt ned. Vi som er vant med å leve i frihet og ha mulighet for å oppsøke kulturarenaer og kirke etter behov og ønske, blir satt på en prøve. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;">Sjelden har vel dagens bibelord fra Bibelselskapet talt mer direkte og aktuelt inn i vår situasjon enn nettopp i dag:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="color: #333333; font-size: 14pt;">«I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst,<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"></span>under slag, fangenskap og opptøyer, i hardt arbeid, nattevåk og sult.<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik,<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar,<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>i ære og vanære, baktalt og hedret.» <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="color: #333333; font-size: 14pt;">2 Kor 6, 4 - 8</span><span style="font-size: 14pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;">Som kristne får vi nå et aldri så lite innblikk i hva den lidende kirke i andre deler av verden opplever kontinuerlig. I Nord-Korea, Kina og i land i Midt-Østen er mange kirker vedvarende stengt og de som er åpne er under streng bevoktning. Mange i denne delen av verden mangler også tilgang til Bibler og salmebøker etc. </span><br />
<span style="font-size: 14pt;"><br /></span>
<span style="font-size: 14pt;">Tro handler om fellesskap – med Gud og med hverandre. Bibelen snakker mye om fellesskapet av troende. Når vi nå også her til lands opplever store restriksjoner på fellesskapet i troslivet, settes kanskje troen på prøve for manges del. Mange menigheter holder likevel telefonlinjer og sosiale medier åpne slik at de som trenger fellesskap kan få det gjennom slike kanaler. Kristne i den forfulgte kirke er helt avhengige av nettopp sosiale medier for å få næring til sin tro. Via apper deles bibelvers og andakter. Der deles bønner og oppmuntrende ord. De fleste hjem her i Norge eier en bibel eller et nytestamente, og Bibelen kan leses på digitale plattformer. Vi har derfor god tilgang på Guds ord. Det er friheten til å delta i det kristne fellesskapet jeg – og mange med meg – allerede kjenner på savnet av. Og for noen er det nettopp i en slik usikker og kaotisk situasjon at behovet for ei åpen kirkedør melder seg. Mange er naturlig nok engstelige for liv og helse når et nytt, ukjent og særdeles smittsomt virus truer en hel verden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;">Vi er likevel ikke alene, verken som mennesker eller som kristne. Selv om vi ikke kan samles i et fysisk kirkefellesskap for en tid, er vi del av et evig og verdensvidt fellesskap av troende. I vår digitale virkelighet finnes det muligheter for fellesskap tross alt. Den norske kirke har mobilisert momentant i dette vakumet og sender direkte fra flere kirker nå i helgen. Fra før finnes åpne nettportaler for sjelesorg, samtale, bønn og forbønn. På flere kanaler finnes gode andakter og gudstjenesteinnspillinger som vi kan lytte til når vi ikke kan gå i kirka eller på bedehuset. Alle som ønsker å delta i et kristent fellesskap også nå kan gjøre det – om enn på en litt annerledes måte. Her kan du se oversikten over <a href="https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/digitale%20fellesskap%20i%20kirken/" style="color: #954f72;">det digtale tilbudet til DnK</a>. Din lokale menighet har kanskje også et tilbud du kan sjekke ut via Facebook. <a href="http://nettkirken.no/">Nettkirken.no</a> har mulighet for chat, samt en bønnevegg og mulighet for å tenne lys og dele bønner. Her finner jeg også «Søndagstanker» - og denne gangen med den aktuelle tittelen <a href="https://nettkirken.no/soendagstanker/2020/" style="color: #954f72;">«Kjærlighet i koronaens tid»</a> som jeg anbefaler for videre lesning. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;">Når livet brått endrer seg så dramatisk, ser jeg faren for at vi ender opp med å bli navlebeskuende. Hamstringen av dagligvarer viser oss vår sanne natur som mennesker. Vi blir oss selv nærmest og glemmer både naboen og andre sårbare i vår nærhet, for ikke å snakke om de sårbare lenger unna. Vi har mye å takke for her i landet, tross alt. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;">Fra Stefanusalliansen kom følgende bønn i gårdagens bønnebrev. Jeg håper du vil være med og be denne bønnen både for oss selv og en verden som lider kontinuerlig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="color: #262526; font-size: 14pt;"><i><b>Be om beskyttelse mot sykdom </b></i></span><span style="color: #3d3d3d; font-size: 14pt;"><i><b><br />Be om beskyttelse mot korona-viruset og at vi fortsatt husker på våre trossøsken verden over i disse tider:<br /><br />- Herre, se i nåde til oss alle i en tid hvor folk i mange land trues av en sykdomsepidemi.<br />- Hjelp oss til å gjøre alt det vi kan for å beskytte dem som er mest sårbare og utsatte.<br />- Hjelp oss som kirke til å se vårt kall for å hjelpe. Hjelp oss til å finne måter å nå frem på uten å utsette noen for fare.<br />- Herre, vi ber for kristne i et land som Kina – som lenge har vært isolerte fra hverandre. Hold din hånd over dem.<br />- Herre, hjelp oss så vi ikke i disse krevende tider blir så opptatt av oss at vi glemmer alle dem som lider under daglige trusler mot frihet, liv og helse. Herre hold din hånd over dem, og minn oss på vårt ansvar for å be for dem og støtte dem.<br /><br />Herre, det ber vi deg om, vår Gud og Far.</b></i><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="color: #3d3d3d; font-size: 14pt;">Jeg følger også Joni Eareckson Tada, og idag sendte hun følgende beroligende ord for denne tida:</span><span style="font-size: 14pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;"><a href="https://youtu.be/vwHlJk2L-qE" style="color: #954f72;">Calming words</a><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;">Helt til slutt vil jeg bare oppmuntre oss alle med disse ordene som Paulus skrev til Hebreerne:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 14pt;">«</span><span style="color: #333333; font-size: 14pt;">La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast.<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.</span><span style="font-size: 14pt;">» Heb 10,23-24<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Calibri, sans-serif; margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-67343507883405721272020-03-13T10:22:00.002+01:002020-03-16T09:31:29.027+01:00Han er mitt fjell, min frelse...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-S8UyuL6qMow/TfXYhbUsq1I/AAAAAAAACN4/1yK0u7hQJ8AQLCaaifEup5sLyTdVrQk2QCPcBGAYYCw/s1600/P6120053.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="240" src="https://1.bp.blogspot.com/-S8UyuL6qMow/TfXYhbUsq1I/AAAAAAAACN4/1yK0u7hQJ8AQLCaaifEup5sLyTdVrQk2QCPcBGAYYCw/s320/P6120053.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe width="320" height="266" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/cUAUGLBtqNE/0.jpg" src="https://www.youtube.com/embed/cUAUGLBtqNE?feature=player_embedded" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></div>
<h4 style="text-align: left;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><br /><b><span style="color: #333333;">I tider fylt med uro og utfordringer, kan vi finne trøst i Bibelen, kanskje særlig i Salmenes bok. David møtte mange utfordringer i livet. Han ropte ut sin nød, uro og bekymring, så vel som glede og begeistring til Gud. Dette ble det mange salmer av. Vi kan bruke disse salmene som bønner i vår egen situasjon. </span></b><b><span style="color: #333333;"> </span></b><b><span style="color: #333333;">I dag vil jeg derfor be salme 62, vers 2-3, 6-13 sammen med deg.</span></b><b><span style="color: #333333;"> </span></b></span></h4>
<h4 style="text-align: left;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><b><span style="color: #333333;">«Bare i håp til Gud er min sjel stille, </span></b></span><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">min frelse kommer fra ham. Bare han er mitt fjell og min frelse; han er min borg, jeg skal ikke rokkes.</span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;"> </span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Vær stille for Gud, min sjel! </span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Fra ham kommer mitt håp. </span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Bare han er mitt fjell og min frelse; </span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">han er min borg, jeg skal ikke rokkes.</span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Min frelse og min ære har sin grunn i Gud. </span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Han er mitt faste fjell, jeg søker tilflukt hos ham.</span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Folk, stol alltid på Gud, </span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">øs ut for ham det som fyller hjertet! </span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Gud er vår tilflukt. Sela</span></b><b style="font-family: times, "times new roman", serif;"><span style="color: #333333;">Menneskene er som et pust, menneskebarna svikter; på vektskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft.<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>Sett ikke lit til vold eller fåfengt håp til rov! Om rikdommen vokser, så la det ikke fange ditt sinn!<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>Én ting har Gud talt til meg, to ting har jeg hørt: at det er Gud som har makten,<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>og at du er trofast, Herre. For du lønner enhver etter det han har gjort.»</span></b></h4>
<h4 style="text-align: left;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;">Her er en youtube-innspilling av salmen:</span></h4>
<h4 style="text-align: left;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://youtu.be/cUAUGLBtqNE">Salme 62</a></span></h4>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-180038782177577100.post-44908012340662238452020-03-07T08:32:00.000+01:002020-03-16T09:32:24.438+01:00Stå opp, ta matten din og gå!<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-xKM_mgTSKg4/XmNOumggEII/AAAAAAAAF3M/gtSOKc0bcpcEzNrFXZffrlLfJiMkyt6ZQCLcBGAsYHQ/s1600/IMG_3173.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="213" src="https://1.bp.blogspot.com/-xKM_mgTSKg4/XmNOumggEII/AAAAAAAAF3M/gtSOKc0bcpcEzNrFXZffrlLfJiMkyt6ZQCLcBGAsYHQ/s320/IMG_3173.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/_HqxC3NR4hQ/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/_HqxC3NR4hQ?feature=player_embedded" width="320"></iframe></div>
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Denne bloggposten er en refleksjon omkring teksten i Johannesevangeliet kap 5, v 2- 9a. Jeg delte den på Kvinnenes Internasjonale Bønnedag i vår lokale kirke 6. mars i år. I tillegg har jeg laget en audioversjon med billedserie som kan sees på youtube. Lenke til den finnes nederst i bloggen.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">«Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger,<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><a href="https://www.blogger.com/null" name="3"><b><sup><span style="color: #ed1c24; font-size: 7pt;">3</span></sup></b></a><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at vannet skulle bli rørt opp.<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><b><sup><span style="border: 1pt none; color: #333333; font-size: 7pt; padding: 0cm;">4</span></sup></b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.<br /> <span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><b><sup><span style="border: 1pt none; color: #333333; font-size: 7pt; padding: 0cm;">5</span></sup></b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><b><sup><span style="border: 1pt none; color: #333333; font-size: 7pt; padding: 0cm;">6</span></sup></b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?»<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><b><sup><span style="border: 1pt none; color: #333333; font-size: 7pt; padding: 0cm;">7</span></sup></b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.»<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><a href="https://www.blogger.com/null" name="8"><b><sup><span style="color: #ed1c24; font-size: 7pt;">8</span></sup></b></a><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span></span><b><sup><span style="border: 1pt none; color: #333333; font-size: 7pt; padding: 0cm;">9</span></sup></b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16.5pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 16.5pt;">Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk.»</span><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Teksten taler til meg om en Gud som ser. For tida øver jeg på korpartiene i Joseph Haydns verk «Skapelsen». Gjennom hele verket lovprises Guds storhet, velde og skapermakt med ulike ord og toner. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Han som var i begynnelsen, som alt er blitt til ved. Han som var Ordet, som ble menneske og tok bolig iblant oss - det er Han som ser og møter den lamme mannen ved Betesda som hadde ventet så lenge på å bli frisk. Det er Han som ser og møter deg og meg i kveld, akkurat der vi er.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Til Ham, Skaperen, Livgiveren og Frelseren, kan du og jeg komme med alt vi bærer på. For Ham kan vi intet skjule. Slik det står i en sang som har fulgt meg siden tenårene:<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b><span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Herre, til deg får jeg komme, stille meg åpen for deg. <o:p></o:p></span></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b><span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Jeg kan ikke skjule det minste, du kjenner hver tanke i meg.<br />Men enda du vet om min skrøpelighet får jeg likevel komme frem for deg. <o:p></o:p></span></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b><span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Jeg ber at Du må gi meg kraft til å gå der hvor Du, Herre, gir meg beskjed.<o:p></o:p></span></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 7.5pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 16pt;">Jesus møtte den lamme mannen ved Betesda med </span><span style="font-size: 16pt;">e</span><span style="font-size: 16pt;">n mulighet han ikke hadde sett for seg</span><span style="font-size: 16pt;">. </span><span style="font-size: 16pt;">Den amerikanske kunstneren og forkynneren Joni Eareckson Tada som ble lam fra halsen etter en stupeulykke i tenårene har skrevet </span><span style="font-size: 16pt;">en refleksjon </span><span style="font-size: 16pt;">over denne teksten som det passer å dele her:<b></b></span><span style="font-size: 16pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 7.5pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">«<b>Bethesda-dammen var et sted hvor mennesker ventet – og ventet! Mennesker med sykdommer og funksjonsnedsettelser kom krypende, humpende eller ble båret dit hver dag, i håp om å bli helbredet i dette vannet. En lam mann hadde ligget der i 38 år.<o:p></o:p></b></span></span></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 7.5pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b><span style="font-size: 16pt;">Tenk på det! Det ville være som å ligge ved den dammen fra 1982 til 2020. Da Jesus spurte ham om han ville bli frisk, svarte han, «Herre, jeg har ingen til å bære meg til vannet når det røres opp. Mens jeg forsøker å nå vannet, er det en annen som når frem før meg.» Hans lengsel var fokusert på et bestemt svar – noen som kunne bære ham ned til vannet. Men den ene som han egentlig trengte, sto rett foran ham – Jesus, helbrederen. Det er en påminning: Når omstendighetene ser særdeles håpløse ut, husk på hvem som står mellom deg og behovet du har – den selvsamme som vil gjøre deg hel</span></b><span style="font-size: 16pt;">.»<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Når Jesus møter oss her i kveld, er det med en ny mulighet. En mulighet til å reise seg. Til å bli fri. Til å gå – og følge ham. «Vil du bli frisk? Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spør Jesus.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Vi har vår egen forestilling om hvordan Jesus skal svare på vår bønn. Vi ser oss kanskje blind på våre egne forestillinger om hjelpen eller løsningen på våre utfordringer. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b><span style="color: #333333; font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Jesus sier i Matt 6,22: «Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir hele ditt legemet lyst.»<o:p></o:p></span></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 16pt;">Jesus kan gjøre frisk og Han kan åpne blinde øyne. Både fysisk og billedlig talt. Kanskje trenger vi at Han først og fremst åpner øynene våre? </span><b><span style="color: #333333; font-size: 16pt;"><o:p></o:p></span></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Gud sier det slik gjennom profeten Jesaja 55,9: <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b><span style="font-size: 16pt;">«</span></b><b><span style="color: #333333; font-size: 16pt;">Som himmelen er høyere enn jorden,<br /> er mine veier høyere enn deres veier<br /> og mine tanker høyere enn deres tanker</span></b><b><span style="font-size: 16pt;">.»</span></b><b><span style="font-size: 16pt;"><o:p></o:p></span></b></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #333333; font-size: 16pt;">Jesus møtte den lamme også med et kall</span><span style="font-size: 16pt;">. </span><span style="color: #333333; font-size: 16pt;">Et kall til å reise seg fra det som lenket ham til «båren». Et kall til å gå på Hans ord. Et kall til å følge Ham. </span><span style="font-size: 16pt;">Jeg tror vi trenger å minne hverandre om også å lytte til hva Jesus ber oss om å gjøre.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 16pt;">Ofte er vi særdeles tungbedte. Det tok Jesus opp i liknelsen om det store gjestebudet, sitat </span><span style="color: #333333; font-size: 16pt;">Luk 14,18</span><span style="font-size: 16pt;">:<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="color: #333333; font-size: 16pt;">«Da tiden for gjestebudet kom, sendte husbonden sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!»<span style="background-color: white; background-position: initial initial; background-repeat: initial initial;"> </span>Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre.» </span><span style="font-size: 16pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="color: #333333; font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Joni Eareckson Tada ble ikke helbredet fra lammelsen. Det var ikke den som først og fremst bandt henne og hindret henne i å gjøre det Gud ville. Hennes organisasjon har nådd ut med evangeliet og med Guds kjærlighet og praktiske omsorg til tusener av mennesker som hun neppe engang ville tenkt på å nå ut til dersom hun var blitt helbredet. Hennes liv i lidelse og sykdom har vært til velsignelse både materielt og åndelig for mennesker med funksjonsnedsetteler og kroniske lidelser. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 16pt;">Vi kan tenke at sykdom og smerter hindrer oss i å bli brukt av Gud. Vi ser oss blind på hvordan sykdommen begrenser oss i vår hverdag. Paulus hadde en torn i kjødet som Gud ikke tok bort. </span><b><span style="color: #333333; font-size: 16pt;"> «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» var beskjeden Paulus fikk. 2Kor 12,9. </span></b><span style="font-size: 16pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 16pt;">Gud er ikke avhengig av vår kapabilitet, verken fysisk eller mentalt. Nettopp i det ufullkomne kan Gud fullføre sin plan om å frelse mennesker.</span><span style="font-size: 16pt;"> </span><span style="font-size: 16pt;">I vår tilkortkommenhet kan Guds kraft komme til syne. Gud er opptatt av vårt «Ja» til å følge Jesus, ikke antall skritt vi går på denne veien. I liknelsen Jesus fortalte om arbeiderne i vingården, fikk de ikke alle samme lønn uavhengig av hvor mange timer de hadde vært i arbeid? Matt 20,1-16. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I fjor sommer fikk jeg være med på et aldri så lite cruise langs kysten i skøyta til min bror. Livet om bord var langt utenfor min komfortsone fysisk sett. Det var utfordrende å måtte klatre opp og ned leidere mellom styrhuset, dekket og byssa, og når jeg skulle på land eller ombord. I et begrenset tidsrom ble det likevel en overkommelig utfordring. Gledene ved å være med på reisen overskygget utfordringene. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Det å være en Jesu etterfølger er på mange måter å tre ut av komfortsonen. Da Jesus kalte disiplene, ba han dem om å forlate alt og alle, ta sitt kors opp og følge ham. Livet som Jesus – etterfølger var neppe særlig komfortabelt der de vandret rundt i Israel til fots.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">I andre deler av verden kan det å ta sitt kors opp og følge Jesus ha konsekvenser vi her i vår fredelige del av verden ikke begriper. I feks Nigeria og Pakistan kan det å velge Jesus bety døden. I feks Tyrkia, India og Iran kan det å følge Jesus bety manglende helsehjelp, begrenset skolegang og jobbtilbud, jevnlige trusler, vold og fengsel.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Eksemplene er talløse, men jeg vil dele en søsters historie fra Pakistan:<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Asia Bibi satt ti år fengslet med dødsdom hengende over seg, anklaget for blasfemi mot profeten Muhammed. Hun ble endelig frikjent i januar i fjor, men måtte leve i skjul fordi «folkemobben» ønsket henne hengt. Nå lever hun i trygghet i Canada. Hennes hilsen til oss som har husket på og bedt for henne er at slik Gud var med henne hele tiden, vil Han være med oss. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Få av oss opplever at troen får slike konsekvenser. Men kallet til å forlate alt og alle for å følge Jesus er det samme. Det kan likevel være en daglig kamp å ta sitt kors opp og sette Gud foran alt annet i livet. Gleder, så vel som bekymringer og sorger tar veldig lett fokuset. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Disiplene vandret to og to eller i flokk. Jeg er mye ute og går tur både alene og med turvenner. En medvandrer uvurderlig, særlig i krevende terreng. Som Jesus-etterfølger er vi ofte i krevende turterreng. Da kan vi støtte oss til det verdensvide fellesskapet av kristne søstre (og brødre). Sett i lys av Kvinnedagen og Kvinnenes Internasjonale Bønnedag kalles vi til å stå skulder ved skulder med våre søstre i deler av verden der troen er under press. Alle som bekjenner troen på Jesus er uløselig knyttet sammen i Hans kropp. Når ett lem lider, lider hele kroppen. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Som søstre flest er vi ikke alltid enige om alt. Men vi står sammen om det som forener oss, valget om å følge Jesus. Vi ber for og med hverandre. Gjennom bønnen og i møte med våre søstre og deres historier og utfordringer, ser vi vårt eget kall og vår oppgave klarere. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Viktigst er det imidlertid at vi har vår egen gode hyrde, Jesus. Han kan motivere oss både til å ta det første skrittet og til å fortsette vandringen når føttene kjennes som bly... Han reiser oss opp fra støvet og gir oss kraft til å ta båren vår og gå.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Gå og arbeid, for jeg er med dere! lyder ordet fra Herren Allhærs Gud – gjennom profeten Haggai 2,4.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">Så vil jeg til slutt be denne bønnen med Joni:<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><b><span style="font-size: 16pt;">«Herre, jeg vet at jeg ofte i livet har sett rett forbi deg, i håp og lengsel om spesifikke løsninger på mine problemer. Noen ganger ser jeg for meg at en eller annen ekspert sitter med alle svarene for meg. Men du har vært med meg hele tiden. Med salmisten sier jeg: «</span></b><b><span style="background-color: white; color: #333333; font-size: 16pt;">og nå, hva skal jeg vente på, Herre? Mitt håp står bare til deg.</span></b></span><b><span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">» (Salme 39,8)» </span><span style="font-family: "calibri" , sans-serif;"><o:p></o:p></span></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b><span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0.0001pt;">
<b><span style="font-size: 16pt;"><span style="font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></span></b></div>
</div>
Unknownnoreply@blogger.com0