lørdag 26. februar 2011

I følge Vårt Land føler vi oss som tapere på Fjesboka…


http://www.vl.no/samfunn/article117721.zrm

Riktig nok er det amerikanske forskere som hevder dette, men det forholder seg nok ikke så veldig annerledes her på berget... 

Jeg kan jo bare snakke for meg selv. Selvsagt er 90 % av statusoppdateringene av typen ”Gleder meg til helg og jentetur til Roma” eller  ”rocker byen med gjengen” eller også ”fredag og lønningspils med gode kollegaer”. Man poster bilder fra trivelige lag eller eksotiske ferier, firmaturer og annet som kan dokumentere vår suksess. Fjesboka gir oss en unik anledning til å eksponere oss selv slik vi ønsker verden skal se oss eller kanskje den vi tror at verden vil se. Hva vet jeg.
Selv er jeg vokst opp med minnebøker fylt med minner av typen ”Tro ikke alt hva du hører, si ikke alt hva du vet, da sparer du mange bører på sinn og samvittighet” og lar meg ikke nevneverdig affisere av alle de fantastiske opplevelsene mine Fjesbokvenner tilsynelatende er med på. ”Den som er tilfreds kan ingen ruinere” har den vise Lao Tse sagt, og det gjelder ikke minst i fjesbokjungelen av statusoppdateringer.
Flott hvis alle mine venner har det topp 99 % av tiden, jeg gleder meg med dem! Hvis de derimot er omtrent som meg, hvilket jeg antar ettersom vi er av samme stoff, består livet av om lag 70 % hverdager. At hverdagen kan være en fest, vet jeg av erfaring, det kommer an på hvordan man ser på det. Men som oftest er hverdagene nokså ensformige og fulle av skal og bør-gjøremål. Et bakteppe vi har bruk for slik at høydepunktene trer desto tydeligere frem.
Når mange av oss har flere hundre venner på fjesboka, sier det seg nesten selv at det ikke er stedet å utbasunere private og dypt personlige ting i ens liv. At mange velger å tegne et glansbilde av seg selv isteden er da kanskje ikke så rart. Men som en av mine kloke kolleger sa om dette fenomenet; også fjesboka har meldingsfunksjon som muliggjør en nyansering av glansbildet. Heldigvis. Ut over det gjelder lærdommen om å ta alt med en klype salt...