mandag 5. april 2021

Reinspikka føleri – i pasjonstiden...


 


Koronatiden har digitalisert alt fra arbeidsliv, til kirkeliv og sosialt liv. Det gir både begrensninger og nye muligheter. På godt og ondt. Enhver kan være profet eller evangelist og føre mennesker til frelse – eller fortapelse.

 

Det gode er at budskapet kan nå lenger utover og finne veien inn til hjerter som kanskje ellers ville vært unnåd? Et annet gode er muligheten for at selv de blygeste blant oss kan dele et Gudsord via sosiale medier – uten å måtte gå på en talerstol. 

 

Faren er imidlertid relativt stor for at det finnes flere falske profeter blant disse popup-evangelistene. Falske profeter er lettere å stoppe fysisk på terskelen til kirka enn når de usensurert kan sende hva de vil ut i cyberspace. Dessverre er det også en tendens til at det  man oppfattet som etablerte kirker slipper til mer usensurert «forkynnelse» på nettet. Dermed er muligheten for å lede de mange vill også mye større enn om de fikk tale til en håndfull mennesker i et forsamlingslokale.

 

Det er med stor sorg i hjertet jeg ser det skje – ikke bare i megakirkene i USA, men ubehagelig nær vår egen stuedør. 

 

Kort oppsummert er det noen gjennomgående fellestrekk (bl.a. hentet herfra: Test every doctrine - test every teacher ) som bør få varsellampene til å blinke:

Samlingen om Ordet får mer preg av et kaffeslabberas enn gudstjeneste

Formidleren får fokus og forrang fremfor Ordet. 

Ordet som sakrament byttes ut med upresis synsing om bibelfortellingene 

Nattverden som sakrament innstiftet av Mesteren selv degraderes til en restefest 

Når det å bannes i kirka blir viktigere enn å lese fra Guds Ord 

Forkynnerens egne ord og ord lånt fra andre mennesker får fokus fremfor Ordet

Fremfor å ære Kongenes Konge gjennom lovsangen, inviteres man til en musikalsk hengivelse for selve nytelsens skyld.

Når ansvarlige ledere lar det passere og til og med applauderer 

 

Følelsesuttrykk i formidling og lovsang er ikke et problem i seg selv. Skaperen har skapt oss med hele følelsesregisteret og tåler både latter og gråt. Problemet er når forkynnelsen reduseres til renspikka føleri.

 

«De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. (...)De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg» Rom 1, 25 og 28

 

Hvordan havnet vi på dette skråplanet? Som disiplenes øyne var fulle av søvn i den natten Jesus ble forrådt, er våre øyne fulle av søvn i det timeglasset er i ferd med å renne ut. «For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.» Rom 1, 19-20 


For de interesserte, har jeg tidligere skrevet mer utførlig om falske profeter og forkynnelsen av en annen Kristus. Det finnes bl.a. her:

 

Bedrageren og det store bedraget

 


En nøkkel til mysteriekammeret – om forvanskning og forvrenging av det enkle budskapet

 


Obsvarsel ved inngangen til et nytt kirkeår