mandag 17. desember 2018

Min første kjærlighet...



... sang vi med Jahn Teigen i min pure ungdom. I den tiden da forelskelsene skiftet nærmest fra dag til dag. Jeg husker til og med den aller første forelskelsen. Den som aldri ble noe mer enn en avstandsforelskelse. Med små samtaler og smil de gangene vi gikk sammen fra skolen sitter spikret i minnet.

Det kunne nok blitt en bra historie av. Men jeg har en viktigere historie å fortelle. Om den kjærligheten som overgår all forstand. En kjærlighet jeg kanskje var i ferd med å miste uten at jeg var klar over det. 

Når vi snakker om forføreren som jeg alt har skrevet to artikler om... For en tid siden kom jeg over en  youtube-video som tilsynelatende skulle fortelle om fortreffeligheten med et såkalt kingdom-marriage (guddommelig ekteskap) kontra et vanlig godt ekteskap. 

Jau... Det er mye jeg kunne sagt her, men jeg nøyer meg med å kommentere det som øyensynlig skulle være forskjellen på en ektemann beskrevet i Paulus brev til Efeserne 5 og en «vanlig» ektemann. Han ble i videoen romantisert og beskrevet som en opphøyd og nærmest guddommelig person uten feil. Vis meg den mannen! sier jeg bare. Han vil jeg virkelig møte. Bibelen sier imidlertid klart og tydelig at det kun er ett menneske som har levd uten feil eller lyte. Og det er verken din eller min ektemann...

Et såkalt «kingdom marriage» beskrives som den perfekte og guddommelige forening mellom to mennesker som kun vil leve for Guds rike. Til tross for at jeg har vanket i kretser der man kunne forvente å være omgitt av slike ekteskap, har jeg til gode å møte noen som er i nærheten av å likne...

Takke meg til et godt jordisk ekteskap, en god ektemann og et sunt og jordnært syn på liv, ekteskap og Guds rike mens jeg lever her. 

Når det er sagt, så finnes det faktisk et guddommelig ekteskap. Bibelen henviser til dette som foreningen mellom Brudgommen (Jesus) og Hans Brud (kirken – de hellige). Jesuser brudgommen som er uten flekk og lyte. Hanleder oss til Gud. Gjennom Hamblir også vi rene, uten flekk og lyte. 

Den som har bruden, han er brudgom. Joh 3,29

Kall folket sammen,
hellige forsamlingen!
(...)La brudgommen gå ut fra sitt rom
og bruden fra sitt kammer! 
Joel 2,16


En av de sju englene som hadde de sju skålene, fylt av de sju siste plagene, kom bort til meg og sa: «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.»Åp 21,9

I dette guddommelige forholdet er det likevel et misforhold. Brudgommen er trofast selv om Bruden ofte er troløs. «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.» 2 Tim 2,13
Bruden har det med å ville gå sine egne veier og lar seg lede både hit og dit av atspredelser langs livsveien. Hun kan til og med la seg lede vill av noen som utgir seg for å være brudgommen. Og selv om hun ikke går så langt, kan hun gå trett i den lange ventetiden fordi det drøye ut før selve bryllupet skal stå. Det er da kjærligheten kan bli kald. 

Etter at Brudgommen (Jesus) var tatt opp til Himmelen, dikterte han i et syn brev til bruden (representert ved de syv menighetene) gjennom apostelen Johannes. Vi finner de i Åpenbaringsboken. Menigheten i Efesos får beskjed om at selv om det står relativt bra til hos dem, så har de forlatt sin første kjærlighet! «Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet.  Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.» Åp 2,4-6
Disse kapitlene i Åpenbaringsboken er skrevet til konkrete menigheter. Men de er også skrevet til menigheter og enkeltpersoner i dag.

Hva betyr det at bruden (eller kirken) har forlatt sin første kjærlighet? Kan vi i det hele tatt elske Brudgommen slik Han elsker oss? Kjærligheten er jo ikke det at vi har elsket Gud, men tvert imot at Han har elsket oss. Så skylder vi å elske hverandre på samme måte. Men dersom vi ikke elsker hverandre inderlig, da elsker vi heller ikke brudgommen. Vi har forlatt vår første kjærlighet.

Er det så mulig å finne tilbake til den første kjærligheten? I vårt jordiske liv er det ikke alltid mulig. I mange tilfeller er det best å la fortid være fortid. I Guds rike er det annerledes. Evangeliet og julebudskapet forteller oss at det er mulig å begynne på nytt. Det er mulig å finne tilbake til den første kjærligheten. Brudgommen tar med glede imot den troløse bruden dersom hun kommer tilbake til ham. 

Nylig kom jeg hjem fra en reise til Israel. En reise som tok bort sløret fra øynene mine så jeg kunne se brudgommen slik Han er. At Han kom som et lite barn i en stall i Betlehem. At Han fortsatt vandrer i Galilea, langs Jordan, i Jerusalem – og her hos oss. At Han skal komme igjen for å hente oss inn til bryllupet. Advent...



Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud,

          men at han har elsket oss
          og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

1 Joh 4,10

onsdag 5. desember 2018

Om hackerangrep og behov for brannmur...



Forkynneren Roberta Morrisson benytter uttrykket «hacking christianity» om villfarelsen som jeg har skrevet om tidligere. Det treffer spikeren på hodet. Antikrists ånd hacker seg inn i kristentroen og omprogrammerer både læren og de troende med sine egne tvilsspørsmål. «Har virkelig Gud sagt..?» slik han først lurte Eva i Edens hage. 

Bedrageren fokuserer på og opphøyer mennesket framfor Gud. Her er mannen eller kvinnen som er i besittelse av Guds kraft.Men vi er ikke kalt til å følge mennesker. Vi er ikke kalt til å følge makter og myndigheter. Vi er ikke kalt til å oppsøke tegn og under. Ethvert forsøk på «kraftoverføring» (eller «impartation»som de innvidde kaller det) fra en berømt «apostel», «profet» eller «lærer» til et annet menneske er intet annet enn trolldomskunst.

«Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.» Kol 2,8

I vår tid finner vi gnostisk tankegods og religiøs praksis i nær sagt alle kristne bevegelser. Et kløktig trekk fra bedragerens side. Vi finner det mer utilslørt i enkelte bevegelser enn andre. Åpenbar gnostisisme finnes feks i en del retreatbevegelser, samt Areopagosbevegelsen. Her fremstilles det som urgamle kristne tradisjoner. I virkeligheten er både teknikker og tankegods påfallende likt buddhistisk og hinduistisk tankegods – som i sin opprinnelse er panteistisk – gnostisk. 

Miljø er mote. Grønn oppvåkning. Grønt skifte. Grønn menighet. Misforstå meg rett: Å ta vare på Skaperverket (miljøet) er riktig – og viktig. Hensynet til miljøet settes nå imidlertid foran alt. Miljøet settes på en pidestall. Miljøet blir gud. Gud bød oss at vi ikke skal ha andre guder enn Ham. Alt vi setter høyere enn Ham, blir våre guder. De senere år har Folkekirka, i likhet med media, fokusert nokså ensidig på miljøet. Grønn menighet og «fyrtårnbedrift» er hedersbetegnelser. Som enkeltpersoner faller vi lett for fristelsen å sette andre ting enn Gud i første rekke. Når kirka gjør det skaper det presedens. Miljø har forrang foran Gud. Her beveger den seg på tynn is. 

Vi snakker om grønne menigheter på opptil flere plan. Grønn også hva gjelder kunnskapen om Guds ord.«Folkefrelsar til oss kom» sang jeg nå på 1. søndag i advent med koret mitt. En kjent og kjær advents – og julesalme i Folkekirka. Jeg har inntrykk av at mange nettopp i folkekirka har glemt Folkefrelsaren. Skaperverket har erstattet Skaperen og Sønnen. Her finnes det kirkelig ansatte og frivillige medarbeidere og medlemmer som betviler at fortapelsen eksisterer. Uten fortapelse har menneskene ikke bruk for en frelser – Jesus. Både julebudskapet og påskebudskapet blir da fullstendig meningsløst. Ergo var Jesus fødsel,død på korset og oppstandelse totalt bortkastet og man kan spørre seg hva vi da feirer... Dersom vi ikke har behov for en Frelser og Skaperverket blir vårt Paradis, har vi ikke bruk for Kristus. Folkekirka forkynner dermed en annen Kristus enn Bibelen forteller om. 

Retreatsenteret Ffald-y-brenin i Wales som de siste par årene har oppnådd betydelig innflytelse i Norge, kan stå som eksempel på mystiske karismatiske retninger med utspring i ortodoks og katolsk kristendom. «The Lord has spoken of revival coming to Norway as soon as Wales is released, and we go expectant of great blessing.» (roygodwin.org) Ikke rart vi blir besnæret og går i baret...

Bevegelsen når inn der karismatiske bevegelser ikke like lett ville få innpass, blant protestanter, katolikker og presbyterianere. Retreatbevegelsen forkynner ikke evangeliet. De bygger virksomheten på åndelige åpenbaringer besøkende får. Disse åpenbaringene erstatter Guds ord og leder mennesker (etter lederens utsagn) til Gud. Implisitt, at mennesker må komme til Ffald-y-brenin for å få del i denne åpenbaringen. Alternativt at Roy Godwin eller noen utsendt av ham tar med seg velsignelsen fra Wales til andre steder i verden. De har en hel del til felles med Torontoblessingen og er på mange måter en slags arvtaker til denne. Her fremmes gnostisk tankegods, idet de bygger virksomheten på erfaring, manifestasjon, overføring.Det hevdes at velsignelsespraksisen bygger på Guds ord. Velsignelsen-virksomheten «JEG velsigner deg i Jesu navn» blir noe ganske annet enn Guds instruks til Moses: 
«Når dere velsigner israelittene, skal dere si:
    
Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem.» 4Mos 6,24-27.

Noen hevder at man gjør det Jesus ba oss gjøre når de følger Roy Godwins instruksjon om å velsigne i øst og vest. Imidlertid var ikke det oppdraget Jesus ga disiplene før Han ble tatt opp til himmelen etter sin oppstandelse. Han ba dem: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere. 

Som om ikke dette var nok, finner vi i Wales en såkalt klemmebevegelse omtalt som et verk av DHÅ. Vi vet at berøring har en terapeutisk effekt. Berøring dekker ett av basisbehovene til mennesket. Det stimulerer den taktile sans og utløser endorfiner som har positiv effekt på alt fra smerter til emosjonelle tilstander. Klemmer kan forløse og virke terapeutisk på enkeltmennesker. Å bygge et kristent arbeid på denne handlingen blir derimot ubibelsk og temmelig suspekt. Gode følelser (og endorfiner som utløser gode følelser) må verken tilbørlig eller utilbørlig forveksles med en åndelig opplevelse og kalles Den Hellige Ånd.

Kanskje på tide og gjenoppfriske listen over egenskaper som kjennetegner falske forkynnere og profeterAv denne listen er det opptil flere som passer på virksomheten i Wales. Bedrageren forkynner ikke frykt for Gud.Falske profeter vil berolige mennesker istedenfor å konfrontere og mane til oppgjør med synden. 

La meg ta deg med på et resonnement: Dersom retreatbevegelsen i Wales bygger på gnostisk tankegods slik jeg ovenfor har redegjort for, forkynner de en annen Kristus enn den Kristus som Bibelen forkynner. Da er det heller ikke DHÅ som berører mennesker gjennom klemmene, men de er i beste fall emosjonelt betinget. 

Frem til idag har jeg spekulert på om jeg var den eneste her til lands som var skeptisk til Wales-fenomenet. Til tross for artikkelforfatterens uforbeholdne hyllest av og samarbeidet med Wales-bevegelsen, preges heldigvis kommentarfeltet til  dette i Dagensdebatt en porsjon sunn skepsis til fenomenet. 

Illuministisk gnostisk religiøsitet fordrer en uavlatelig streben mot forvandling og fornyelse, og likefullt bommer en på en måte alltid på målet. Gnostisk religiøsitet, er i beste fall en midlertidig høydare, og bare ett steg på en uendelig stige. «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» Joh 4,13-14 Bedrageren vil få oss til å tro at vi må ha ny åpenbaring, at Bibelen, Guds eget ord, ikke er nok. Bibelen forteller oss noe annet: «Men dere er blitt salvet av Den Hellige, og alle har dere kunnskap.» 1 Joh 2.20

Soaking er en annen avart innen okkult praksis som de siste årene har hatt en sterk utbredning. En villedende term på og modernisert variant av kontemplativ bønn (som er utsprunget fra gnostisk tenkning). Deltakerne inntar en posisjon (gjerne liggende på gulvet) og holdning av stillhet uten noen form for bønn eller agenda. På samme måte som kontemplativ bønn, transcendental meditasjon, reiki og yoga, forutsetter soaking at du frigjør sinnet for tanker og følelser i den hensikt å oppnå en endret tilstand av bevissthet – eller transe. De som praktiserer soaking antar at de inviterer Guds nærvær eller DHÅ, mens det i realiteten like godt kan være urene ånder. Praksisen er farlig fordi det gir enhver ånd en åpen dør for demoniske angrep eller besettelse av en person som ikke er omvendt til Gud. Vi er ikke immune mot demoniske angrep uten troens skjold. Soaking setter oss i en sårbar posisjon. 

I Bibelen finnes ingen referanser til soaking som bønneform. Vi er kalt til å tilbe i Ånd og i sannhet. Joh 4,24. Alle typer bønn som søker Guds nærvær manifestert gjennom okkulte øvelser er ubibelsk. Den praktiserende søker «ny åpenbaring» lik gnostikeren. Guds ord er ikke nok, ergo forkynnes en annen Kristus enn Bibelens Kristus.

Jeg åpnet artikkelen med å bruke bildet om hackerangrep som bilde på antikrists virksomhet innenfor kristne menigheter. Da jeg ved årtusenskiftet begynte å bruke pc på internett, fikk jeg tidlig erfare konsekvensen av manglende brannmur. Som kirke og som enkeltkristne trenger vi en brannmur mot antikrists ånd. Vår brannmur er Ordet. mange har nok en Bibel liggende på et bord eller i en hylle. Brannmurer må aktiveres. Ordet må også aktiveres i oss. Vi må lese Bibelen og tro. Med troens skjold kan vi slokke alle den ondes brennende piler. 

Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.  Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Ef 6,15-17
  
P.S. Skal tro om Paulus ante hvor konkret dette bildet kunne komme til å bli i en fjern fremtid? 

Referanser: