torsdag 26. april 2018

Blod, svette og tårer…



I vinter har jeg for første gang i mitt liv brodert og montert bunadskjorte til Nordlandsbunad. Læringskurven har vært bratt. Jeg har svettet og grått. En og annen bloddråpe har det også blitt (dog ikke på lintøyet). Dette til tross, når resultatet blir en hvit drøm i lin, er det verdt det. Selv om man ingenlunde blir rik av et slikt håndverk, er ei bunadskjorte et meget kostbart plagg. Et festplagg som man bærer med den største andektighet.

Uten sammenlikning for øvrig. Bibelen snakker om frelsens drakt. For at vi skal kunne kle oss i frelsens drakt, har Jesus lidd døden. Med blod, svette og tårer – i et omfang vi ikke har forutsetning for å forstå. Frelsens drakt er kostbart over menneskelig fatteevne. Jeg bærer dette plagget – også til hverdags – med den største ydmykhet og takk.

        Jeg vil glede og fryde meg i Herren,
        min sjel skal juble i min Gud.
        For han har kledd meg i frelsens drakt
        og svøpt meg i rettferdighets kappe,
        lik en brudgom som pryder sitt hode,
        lik en brud som pynter seg med sine smykker.
Jes 61,10

Hans brud har gjort seg i stand,
      og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.
        – Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
Åp 19,7-8

torsdag 19. april 2018

Om saueflokker, ledere, villedere og ville veier…




For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. Matt 7,14

Når våren nå så smått har begynt å komme og snøen og isen smelter, er det igjen tid for skogsturer. Her jeg bor har skogsstinettet gjennomgått en oppgradering de siste årene. Fra å bestå av svært smale og gjørmete stier, består det nå av grusede veier der det er mulig å passere møtende turgåere uten at den ene må gå i grøfta. Slik de var tidligere, minnet det om den smale stien som bibelen her forteller om. Det var ofte vanskelig å finne både hvor stien begynte og fortsettelsen når man befant seg midt inne i skogen. Det var lett å gå seg vill og havne ut i krattskogen og måtte kjempe med alle slags busker og vekster for å komme seg frem.

I den åndelige verden har vi heldigvis ikke bare oss selv og egen teft å stole på når det gjelder å finne og å holde seg på den smale stien. Bibelen bruker ofte saueflokk – og hyrdemetaforen. Vi menneskene er sauene, og Jesus er hyrden. Han er den gode hyrde. Vi kan stole på ham, at han hjelper oss til å finne stien og å holde oss til den dersom vi skulle forville oss bort fra den.

Forrige søndag var jeg på familiemesse. Kateket Sølvi og noen barn fra Kirkeklubben dramatiserte fortellingen om den gode hyrden som teller sauene sine når de er kommet hjem fra beitemarkene og kommer til nummer 99. Men hvor ble nummer hundre av? Den gode hyrde lar ikke den ene sauen i stikken der ute i skogen, men han drar ut og leter helt til han finner den.

Slik Jesus er den gode hyrde for oss alle, skal prestene og pastorene være hyrder for menigheten. Både kirken og andre kristne forsamlinger har mange gode og omsorgsfulle hyrder. Noen ganger går imidlertid hyrdene selv vill. De unnlater å lytte til Den gode hyrde, Jesus, og leder både seg selv og menigheten bort fra veien til livet. Ja, rett og slett ut på highway to hell.

Samtidig som vi som menighet lar oss lede av hyrdene for menigheten, må vi derfor lytte etter den gode hyrdes stemme. Sauene kjenner hans stemme. Det er den stemmen vi først og fremst skal følge. Dersom vi opplever at den som skulle være hyrde for menigheten ikke gjør jobben sin, må vi først og fremst lytte til Den gode hyrdens stemme og følge ham.

Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.
Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Joh 10,11-15.

Tilbake til Matteus og fortellingen om den smale sti og at det er få som finner den. I vers 15 fortsetter Jesus med å advare mot de falske profeter. Dårlige hyrder og falske profeter er ikke nødvendigvis det samme. Imidlertid trekker de i samme retning. De leder flokken bort fra veien som fører til det evige livet – og ut på highway to hell.

Min gode barndomsvenninne sa til meg en gang at det jeg skriver ofte gjør alt så enkelt og tydelig. Kanskje det er fordi jeg er utdannet barnehagelærer at jeg har for vane å forenkle ting. Også det kristne budskapet. Slik opplevdes også den enkle dramatiseringen av bibeltekstene forrige søndag klargjørende. Derfor velger jeg i dag å la Bibelen som er Guds ord tale for seg selv når det er snakk om å skille mellom gode og dårlige hyrder. At de finnes, selv i vår midte, er et uomtvistelig faktum.

Hva eller hvem er de falske profeter? Alt og alle som får oss til å gå bort fra den smale stien som fører til livet. Alle trosretninger som forteller oss at veien til frelse ikke går via Jesu død på korset.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.  2 Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.  3 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.  4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.  5 Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»  6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
     7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.  
8
 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.  9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. 10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Joh 10,1-10

Dette betyr kort og godt at hyrder (prester og kirkeledere) som forteller oss at vi blir frelst på noen annen måte enn ved å tro på Jesus og hans død på korset, eller dreier fokuset bort fra dette ene sanne, er dårlige hyrder og falske profeter.

De dårlige hyrdene har en meget streng dom hengende over seg. Her gjengitt med profeten Esekiels ord (Esekiel 34,1- 10):
Så sier Herren Gud:
          Ve Israels gjetere, som bare gjeter seg selv!
          Er det ikke sauene de skal gjete?
          
   
 3 Dere spiser fettet
          og kler dere med ullen
          og slakter de beste dyrene,
          men sauene gjeter dere ikke.
          
     
4
 Ikke har dere styrket de svake,
          ikke helbredet de syke,
          ikke forbundet de skadde,
          ikke hentet tilbake de fordrevne,
          ikke lett etter de bortkomne,
          men med makt har dere hersket over dem,
          og med tvang.
          
     
5
 Sauene ble spredt,
          de hadde ingen gjeter.
          De ble til føde for alle slags villdyr,
          de ble spredt.
          
     6 Sauene mine gikk seg vill
          på alle fjell og høye hauger.
          De ble spredt ut over hele jorden,
          ingen spør etter dem
          og ingen leter.
          
     7 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
     8 Så sant jeg lever, sier Herren Gud:
          Sannelig, sauene mine er blitt til bytte
          og til føde for alle slags villdyr,
          for de har ingen gjeter.
          Gjeterne mine spurte ikke etter sauene.
          De gjette seg selv, ikke sauene mine.
          
     9 Derfor, gjetere, hør Herrens ord!
          
    10 Så sier Herren Gud:
          Se, jeg kommer mot gjeterne
          og krever dem til regnskap for sauene mine.
          Jeg avsetter dem som sauegjetere.
          Og de skal ikke lenger få gjete seg selv.

          Jeg vil berge sauene mine fra gapet deres.
          De skal ikke være til føde for dem.

Gud lar ikke resten av flokken i stikken. Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. 12 Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. (Esekiel 34, 11-12) Dette peker mot Den gode hyrde – Jesus. Enten du er veket av fra den smale stien eller strever med å finne veien til livet – vi har en god hyrde som vil lete etter oss og hjelpe oss til å finne og å holde oss på denne smale stien som fører til livet – det evige livet.

Her er noen anbefalinger for videre lesning om trosretninger og falske profeter som villeder oss:
Paul Benson skriver om diverse emner innen tro og frafall, her er noen få anbefalinger: https://pbenson.me/2018/03/20/apostasy-the-symptoms-and-the-cure/#more-11928

søndag 1. april 2018

Når steinene roper…



Det er 1. Påskedag. I kirka feirer vi i dag Jesu oppstandelse fra de døde. Denne påskedagen fikk jeg servert en av de mest blodfattige og tannløse førstepåskedagsprekener jeg har hørt noen sinne.

Det er både trist og skremmende at man fra prekestolen reduserer Jesu oppstandelse til ”et håp om noe som er bedre”, uten å konkretisere hva håpet innebærer. Heldigvis vet jeg hva Jesu oppstandelse fra de døde betyr – også for meg. For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh 3,16)
Håpet om noe som er bedre er intet ringere enn håpet om og troen på frelsen og det evige liv.

Fortsatt er det dessverre ufattelig mange som ikke vet det. Dersom vi pakker budskapet inn lik en Pandoras eske – ja, simpelthen lar være å fortelle om det, får de jo aldri vite den gode nyheten.

Heldigvis vil steinene (både bokstavelig talt og i overført betydning) rope når de som skulle være disipler og hyrder tier. (Luk 19,40) Kantorens gledesstrålende ansikt når han dirigerte kor og menighet i salmen ”Deg være ære” blir et langt sterkere vitnesbyrd om det evige livs håp enn det tafatte håpet vi fikk formidlet fra prekestolen. Nattverdens brød og vin feirer Jesu død og oppstandelse både i ord og handling. Og mens vi feiret dette måltidet, kunne vi proklamere med Eyvind Skeies fantastiske ord at

Livet vant, dets navn er Jesus, halleluja!
Han var død, men se han lever.
Dødens porter åpner han,
viser vei til livets land. Halleluja.

Jesus døde for oss alle.
Vi skal leve for hverandre.
Jesus oppstod. Så skal vi,
oppstå til et evig liv. Halleluja.

Jesus er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden! God påske!