Var det noen
som så at du gikk til kirken i dag? Er det noen som vet at du er her i kirka?
Vet naboen din at du har en bibel?
Høyst aktuelle spørsmål i land som Nord-Korea
og Egypt. Helt uten betydning her hos oss. Betydningsfullt å reflektere over
tross det. For min troende søster i Korea må skjule sine spor hele tiden. Min
troende bror i Egypt kan aldri la naboen se bibelen i hylla.
Midt i glansen fra gullfarget glitter og
glede kaster korset skygge over krybben med et lite barn. Stefanusdagen blir en
blodrød påminnelse 2.juledag, til minne om den første martyr. Stefanus
representerer de mange som siden har blitt forfulgt eller har måttet bøte med
livet for sin tro. Opprinnelig feiret de
kristne Stefanusdagen lenge før det ble vanlig å feire jul. Det ble antatt at
nettopp den 26.desember var dagen da Stefanus ble steinet. At feiringen av Jesu
fødsel kommer så tett innpå martyrenes dag, gir julefeiringen et større
perspektiv. Over hvite marker renner strimer av blod fra kongen kronet med
torner. Den peker frem mot Jesu død på korset og korsets bør som Jesu
etterfølgere må bære.
”Stefanusdagen
minner oss om at det alltid har hatt en pris å leve som disippel av ham som ble
født julenatt. Jesus, Stefanus, forfulgte kristne i dag og utallige andre opp
igjennom historien viser med sine liv at offeret er verdt prisen. Etter krybben
og korset følger kronen – for Jesus og for alle dem som identifiserer seg med
ham, slik Stefanus gjorde. Livet er kontrastfylt, og det er også julen. Julen
er ikke et sentimentalt eventyr, men jordnær virkelighet med mennesker av kjøtt
og blod. Derfor er julen troverdig og aktuell – uansett hvordan vi føler det og
hvordan vi har det. Jesus kom som en av oss. Det gir fremtid og håp.”(Øyvind
Benestad, Åpne Dører)
For mange kristne i andre deler av verden er
denne trusselen helt reell. I vår midte har vi i dag mennesker som har måttet
flykte av frykt for å bli drept for sin tros skyld. Helt siden jeg som ung fikk
forståelse av Stefanusdagens betydning, har jeg vært opptatt av den forfulgte
kirke. Her i vårt trygge samfunn med både rett og frihet til å tro og å
praktisere troen, er det lett og glemme at slik er det ikke alle steder. Vi tar
for gitt at vi får feire våre kirkelige høytider uten innblanding fra
myndigheter eller andre religiøse grupperinger.
Vi snakker om den verdensvide kirke og at vi
er brødre og søstre på tvers av landegrenser fordi vi tror på den ene og sanne
Gud. I møte med kristne i India eller kristne fra andre verdensdeler bosatt i
Norge, har jeg ofte opplevd å bli kalt ”søster”. Det fyller meg med ærefrykt.
For jeg vet noe om deres kår som kristen minoritet i deres respektive hjemland.
Tenk at de ser på meg som sin søster! Tar vi det på alvor at vi har søstre og
brødre der ute i verden som lengter etter å feire Jesu fødsel sammen med den
verdensvide kirke, men ikke kan samles til gudstjeneste av frykt for å bli satt
i fengsel? Tar vi på alvor at våre brødre og søstre andre steder i verden
trosser forbud mot å samles for å ta del i julefeiringen sammen med den
verdensvide kirke? Nettopp i julen, når de kristnes nærvær blir mer synlig i
land der de er minoritet, blir enkeltpersoner, kirker og forsamlinger angrepet
av myndigheter eller andre religiøse grupperinger. Åpne Dører har flere
artikler på nettsiden sin om mennesker som har opplevd at deres nærmeste har
blitt angrepet og sågar drept nettopp i julehøytiden.
I
kirka i dag ble vi påminnet våre egne forfedre, vikingenes, tokt mot og forfølgelse
av kristne i Europa. Forfølgelsen har faktisk funnet sted også her. Det er ikke
bare et fenomen som foregår i Afrika, Midt-Østen og Asia. Mine egne forfedre
har vært en del av ondskapen satt i system. En sunn påminnelse om at jeg kunne vært en del av de onde
kreftene.
Hvordan
kan vi vise at vi tar dette på alvor? Om vi mangler innsikten til å forstå den
forfulgte kirkes situasjon, så har Jesus – Himmelsønnen – kjent frykt og flukt
på kroppen allerede som nyfødt. Han vet hvordan engstelige hjerter hamrer når
hæl såvidt unnslipper hover. Vi kan med frimodighet legge den forfulgte kirkes
bør over på Ham. En gudstjeneste på Stefanusdagen som vier den forfulgte kirke
oppmerksomhet i form av bevisstgjøring og forbønn kan gjøre en forskjell. Som
enkeltpersoner kan vi også be, gjerne med utgangspunkt i en konkret
bønnekalender Åpne Dører sender ut hver måned. Stefanusalliansen har en
appelltjeneste med mulighet til å konfrontere myndigheter med brudd på
menneskerettigheter overfor kristne i deres land. Mange forfulgte kristne har
vitnet om hvordan forbønn har hjulpet dem på mirakuløst vis. Noen har opplevd
konkret beskyttelse i faresituasjoner mens andre forteller at forbønn har
hjulpet dem til å holde ut fysiske og psykiske smerter og år med atskillelse
fra sine kjære.
Med ønske om en fortsatt velsignet
julefeiring hvor vi husker på våre forfulgte trossøsken midt i glansen fra
gullfarget glitter.
