Resirkulerte langfredagstanker anno 2020...

Langfredag for fire år siden var vi på gudstjeneste i Bodø domkirke hvor de nærmest tomme kirkebenkene skrek mot oss. Kontrastene er store. Året før feiret vi påsken på Madeira og overvar deler av messen i Se Cathedral i Funchal langfredag. Vi klarte å snike oss til ståplasser inne i kirkerommet, til tross for at køen utenfor kirken sto langt bortover gågaten i sentrum. Selv om jeg bare unntaksvis forsto ordene som ble messet av prestene og menigheten, var jeg del av det verdensvide fellesskap som fortsatt feirer påsken til minne om Jesu død og oppstandelse. 

I år tilbringer jeg langfredagen i stua foran skjermen for å feire gudstjeneste i et slags fellesskap. Det gjør langfredagen ekstra tung og dyster. Men både da jeg langfredag for noen år siden var en av få i en stor katedral – og denne langfredagen helt alene foran TV-skjermen, var det godt å vite at jeg fortsatt var en del av et verdensvidt fellesskap av troende som til og med strekker seg inn i evigheten.

Åpne Dører delte i dag en hilsen fra syriske Fader Daniel til oss som vanligvis nyter friheten til å utøve og dele vår tro i det offentlige rom. Du kan se hele hilsenen her via Facebook. 

Han hilsener med ordene fra Fil 4,4-7,  og jeg siterer bibelverset samt noen av refleksjonene til Fader Daniel: ««Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» Paulus skrev dette mens han var fengslet under grufulle forhold. Han visste hva smerte var. Han visste hva savn var. Han var forhindret fra fellesskap med sine etterfølgere og sine menigheter. Han hadde likevel tillit til at Gud aldri ville svikte ham, men alltid være nær ham – og alle dem som tror. Og det er det som gjør at omstendighetene ikke trenger å påvirke hvordan vi har det inni oss. Samme hvilke omstendigheter vi er i, hvor slitsom eller smertefull en situasjon er, så kan vi stole på at Gud ikke svikter oss. derfor fortsetter Paulus med å si «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»» 

Langfredag for noen år siden var jeg med og feire messe med korsvandring i Rønvik kirke. Kirka er utsmykket med kunstverk som symboliserer Korsveien, Jesu lidelsesvei. Vi stanset ved hvert av dem og leste noen avsnitt fra Jesu lidelseshistorie og sang et par vers av utvalgte salmer før vi vandret videre. I langfredagssorgen veller alle sorger frem. Messen feires uten tente lys og musikalsk akkompagnement ut over stemmene til de fremmøtte. En messe ribbet til beinet. En messe der Ordet alene får tale. Et budskap så enkelt at det er vanskelig å ta til seg. Liketil og likevel gåtefullt for øyne som ikke ser, ører som ikke hører.

I langfredagsprekenen i Domkirka for fire år siden, snakket presten om Jesu naglemerkede hender som symbol på hans grensesprengende kjærlighet. Og hun minnet oss om hvordan våre hender kan være Jesu hender på jorden blant de forvirrede, fattige og lidende. At for eksempel en tohundrelapp til Kirkens Nødhjelp gir sikker tilgang til rent vann for ett menneske.

Kanskje bærer du eller noen du kjenner tungt akkurat nå. Kanskje opplever du ikke å bli sett av andre, at ingen hjelpende hender når deg. Da kan vi vite at Han som er prøvet i alt, vet hvordan du har det akkurat der du er. Han vet hvordan det er å lide i stillhet. Han vet om savn etter noen vi har mistet eller savn etter noen vi aldri fant. Han vet hvordan det er å bli trakassert åpenlyst og i det skjulte. Han har blitt pisket, slått og spyttet på. Han bar et kors og trengte selv bærehjelp da han segnet under vekten av korset. Han vil være vår bærehjelp nå i dag idet vi er i ferd med å segne under vekten av  vår  korsbør. Han vil sitte sammen med oss i Getsemanehagen der tårene renner ustanselig, der bønner skrikes, slynges mot himmelen. Ordløst og med kaskader av ord. Han tar imot ordene og det ordløse. Heller olje på sårene. Vasker føttene som er slitne av all traskingen. Tørrer dem og salver dem med olje. Renser sårene med sitt blod og forbinder dem. Han som kaller seg Jeg er. Han er. Det er nok. 

Kor i koronaens tidsalder...

Hører du den hemmelige sangen,
røster som forenes til et kor?

Ser du hvordan jordens folk og stammer
samles til et folk som ber og tror?

% Se, våre føtter er lette på fjellet!
Vi kommer med budskap om fred.

Midt mellom folkene løfter vi navnet
til ham som har bøyet seg ned. %

Vi er nok mange korsangere som savner korøvelsene i disse dager. Selv skulle jeg vært midt i den intense oppladingen mot «Skapelsen» av Joseph Haydn som skulle vært fremført om en uke. Det er temmelig kjipt at det ikke blir noe av... 

Gospel Explosion har i dette vaakumet invitert til online korøvelser og gospelkor og tar sikte på et sammensatt kor av innsendte bidrag fra «hemmelige» deltakere landet over. Det illustrerer bildet i sangen «røster som forenes til et kor». Og jeg «hører» den hemmelige sangen av røster som forenes til et kor billedlig talt – ikke bare i Gospel Explosion. 

Det er akkurat som om ordene i Eyvind Skeies nydelige salme oppfylles i disse dager. Når ting oppleves vanskelig, sier vi «Nå ei dør stenges, åpnes et vindu.» I denne tida kan vi se det med egne øyne. Når dørene til den fysiske kirka nå er stengt på ubestemt tid, åpnes et virtuelt vindu til et rom, ei vidåpen kirke, hvor vi alle kan være sammen. Folket blir kirka på en helt annen måte. Grensene viskes ut mellom sokn og bispedømmer, mellom nasjoner og kontinenter. Vi er kirke uavhengig av fysiske grenser, land og språk. 

Selv om det langt fra er det eneste som skjer i koronaens tidsalder, er det et faktum jeg syns det er viktig å få frem. Jeg ser hvordan jordens folk og stammer samles til et folk som ber og tror. For nettopp nå trenger vi noe å tro på. Nettopp nå trenger vi å være sammen. Forsikre hverandre om at vi har et fellesskap og et felles fokus å rette blikket mot – ut over oss selv, vår skrøpelige kropp og vårt skjøre samfunn. 

Jeg ser at denne tiden setter kristendommen på prøve, oss kristen her i den vestlige del av verden i særlig grad. Fordi vi er vant med å ha frihet til å samles. Vant til at kirka har åpne dører.  Virus og andre trusler utenfra kan stenge kirkens fysiske dører. Men døren inn til Guds rike kan verken makter eller myndigheter stenge. Døra, som er Jesus, er åpen. I Johannes Åpenbaring sier Jesus dette til menigheten i Filadelfia:

«Dette sier Den Hellige og Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Åp 3,7-8

Det er et budskap med håp til deg og meg og vår kirke også nå. Nettopp nå.

Jeg har vært ganske bekymret for DnK, fordi den har opplevdes som menigheten i Laodikea, som Johannes Åpenbaring skriver om. «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.» Åp 3,17

Uten å friskmelde kirka hundre prosent, sånn uten videre, ser jeg likevel at ilden fatner fyr. Trusselen utenfra og de stengte dørene har blåst liv i glørne. Ordet er levende. Ordet virker blant oss fortsatt. Den usynlige kirka mobiliseres. Ordet når kanskje inn til flere nå enn det gjør når de fysiske kirkedørene er åpne, fordi det sendes rett inn i stua til oss. Visst kan vi velge det bort. Vi kan slå av kveldsbønnen og gudstjenesten, men Ordet sendes ut og når bredt. Så er det fortsatt opp til oss å velge å ta imot. 

Som ungdom ble jeg i Musica Sacra  introdusert for oldkirkens tidebønner. I klostrene praktiseres det fortsatt. På Lia Gård retreatsenter praktiseres også en form for tidebønn. Man samles til bønn 3 -5 ganger om dagen. Bønnene består ofte av bibelske salmer som synges i vekselsang. bønnen gir dagen rytme og retning. Vi vender oss til Gud og legger alt i Hans hender døgnet gjennom. Jeg gleder meg over at DnK helt fra første dag av vår ufrivillige «lock down» har invitert til musikkandakter og kveldsbønn hver eneste dag. Frikirken har flere steder sendt morgenbønn. Slik situasjonen er nå, er disse felles «tidebønnene» med på å gi dagene mine rytme og retning. Verden er snudd på hodet. Det er vanskelig å forstå både hva som skjer og hvorfor. Vi vet lite om hvordan framtida vil se ut. Verden kan forandre seg – til det bedre eller det verre – men Gud er uforanderlig! Han er min klippe. Han er mitt berg og min borg hvor jeg kan søke tilflukt. I medgang og motgang. 

Guds ord er en livgivende kilde vi alltid kan øse av. En kilde som aldri tømmes. Sosiale medier visualiserer på en måte i disse dager dette overflødighetshornet. Jeg får kirka rett inn i stua mi. Søndag som er kirkedag, kunne jeg streamet 24/7 fra ulike kirker verden over og på den måten ha fellesskap med mine søsken i hele verden. Til vanlig snakker vi om et fellesskap av den verdensvide kirke. Nå kan vi kjenne på viktigheten av det og gleden ved dette. 

Reiulf Pedersen som p.t. er sokneprest i Innstranden menighet skrev fint og tankevekkende i en epistel før helgen om den usynlige kirka som Folkekirka også favner:

«Vi har et begrep vi kaller «den usynlige kirke». Det er den kirken som bærer alle de som skulle ønske de var mer religiøse, de som tror men ikke vet helt på hva, de som ikke vil vises i forsamlinger, de som bare har en lengsel etter en nådig Gud, og mange mange grunner til at de ikke er aktive kirkegjengere, eller aktive i sitt religiøse liv.
For tiden har vi en menighet som bare er usynlig. Vi kan ikke møtes.
Jeg har alltid tenkt, og har i min jobb som prest opplevd at «den usynlige kirka» er større enn den vi ser i kirkebenkene på gudstjenesten. Nå er den blitt litt større. Vi sitter hjemme, og for mange er timene i ensomhet en påkjenning. Alternativet er telefon og nett.»

Om kirka eller menigheten er usynlig – for hverandre og for verden – så er den på ingen måte usynlig for Gud. Han har sett og ser hvert enkelt kirkemedlem, den som vises fysisk og den som holder seg skjult. 

Ser du ham som sitter på sin trone, 

Han som var og er og alltid blir?

Han har makten og hans rike vokser
gjennom dem han tilgir og befrir!

% Jesus, vi løfter ditt navn i en lovsang,
du overvant mørke og død!

Gjør oss til tegn på ditt Rike som kommer
med lindring og rettferd og brød.%

Aner du at fikentreet grønnes,
at den store frelsestid er nær?

Snart skal du med glede kunne høste
det som ble sådd med tårer her!

%Hør, hvordan sangene toner mot himlen
fra alle som før var fortapt;

De som ble ropt ut fra mørket til lyset,
det folk som vår Herre har skapt!%

Kjenner du den hemmelige festen
som forener alle dem som tror?

Vil du gi din røst til denne sangen 

som skal lyde på en nyskapt jord?

%Ja, du er sannheten, veien og livet, 

vi følger ditt kall og ditt bud, 

du skal ha makten og prisen og æren – 

til alt er blitt underlagt Gud.%

Diamanter i støvet...

Tyvende dag jul er forlengs passert, og jula er ryddet ut av huset. Nok en gang overgikk vi oss selv i pengebruk før jul. Nok engang konsumerte vi mer enn kroppen har godt av. Nok en gang må vi reparere med å melde oss inn i treningsstudio for å få bukt med det. Strengt tatt burde jeg være ferdig med julerelatert stoff. Men julebudskapet er imidlertid aktuelt året rundt. 

Selv om media allerede har glemt det, satt vi for en måneds tid siden her i vår velfødde tilfredshet og syntes synd på dem som måtte feire jul alene, uten alt juleglitter, julemat og dyre gaver. 

Kan vi snu det på hodet? Kanskje er det nettopp vi som går glipp av noe når vi nærmest drukner i julestæsj, støy og festligheter?

Ved adventstidens begynnelse fikk jeg et gjensyn med «Gatas evangelium» som har vært satt opp av Kirkens Bymisjon de siste årene. Juleevangeliet formidles i en gatekontekst fra vår tid. 

Musikken til forestillingen er i stor grad hentet fra kjente låter. Selv om «Shine on, you crazy diamond» med Pink Floyd, handler om noe helt annet, visualiserer den vår tilværelse fullt av ting som glitrer uten å være gull. I sterk kontrast til livet på gata. Kaldt, avkledd, nedstøvet og nødstilt. I forestillingen er det nettopp hit julebudskapet forkynnes først. Til de som er nederst på rangstigen i samfunnet, slik hyrdene på Jesu fødsels tid var. 

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha,
           ikke offer.
Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matt 9,12-13 

Til sammenlikning forkynte presten i vår lokale kirke første juledag at han hadde fått noen ord å dele (underforstått et direkte budskap fra Gud). Dette «budskapet» gikk ut på at vi ikke lenger skal søke (etter Gud), at vi er oppsøkt. Vel, det er bare halve sannheten. Altså kan ikke budskapet være fra Gud. Gud  kan ikke lyve og kommer aldri med halve sannheten. 

Jesus kom riktig nok for å oppsøke oss (det som var fortapt) – men Han kom med det formål å bergeoss. 

«For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Luk 19,10 

«Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.» Esek 34,16

Kanskje er det nettopp de ubemidlede, de som går på gata, de ensomme, de forfulgte og forhatte som finner jula. Jula – som i Jesus. Fordi Han er den eneste som finner dem. Kanskje er Han den eneste gaven de får. Den eneste gaven de kan gi og samtidig selv beholde. 

Jesus kan, om noen, identifisere seg med de hjemløse, de forhatte og utstøtte. Han er steinen bygningsmennene vraket. Salme 118,22. Dette er evangeliet i et nøtteskall. Evangeliet til alle på gata. Evangeliet til de velfødde. Evangeliet til alle – de som (tror de) har alt og de som intet har.

Enten vi bor i slott eller skur, er vi som stein som slipes til diamanter av livets smergelskive, inntil vi når enden og trer inn i himmelens rike. Hvis vi ser godt etter, kan vi underveis glimtvis se det glitre i ferdigslepne fasetter. Tittelen på denne teksten er for øvrig lånt fra ei bok av Joni Eareckson Tada. Hun snakker (av erfaring) om noe av det samme. hun har levd mesteparten av livet lenket til en rullestol, lam fra halsen og ned. Hun har funnet skatter skjult i mørket og deler så gjerne med oss andre hvordan vi kan finne dem.

De kloke skal skinne
          som den strålende himmelhvelvingen;
          og de som har ført de mange til rettferd,
          skal skinne som stjernene til evig tid. 

Daniel 12,3

Så, shine on, you crazy diamonds!

Obsvarsel ved inngangen til et nytt kirkeår...

Hvor skal jeg begynne – og hvor skal dette ende..?

Ved begynnelsen av 2018 skrev jeg om at vi er mange som tror at vi lever i endetiden. Endetiden skal, ifølge bibelen, preges av et stor frafall fra den kristne tro. Dette kan vi allerede ane konturene av. Frafallet dreier seg ikke om de som står utenfor kirken, men først og fremst handler det om de som regner seg som en del av kirken (i vid forstand). Siden har i grunnen utviklingen med uro og kaos både i verdensbildet og i kirkelandskapet bare eskalert. Sist søndag var det bots - og bønnedag i kirkeåret. En viktig dag for selvransakelse og refleksjon over eget liv og nåden i Kristus. Jeg har i det siste flere ganger blitt minnet om ordene i 1 Kor 10,12: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!»

La oss gå inn i avslutningen av kirkeåret med et edruelig syn på hva som foregår innenfor vår kirke og våre forsamlinger. Derfor velger jeg å poste en revidert utgave av dette innlegget på nytt.

Jesus og apostlene advarte mot falske profeter og falske messiaser. Du tenker kanskje at det ikke angår deg. At falske profeter var et fenomen på Jesu tid. At vi i dag er såpass opplyste at slikt ikke finnes. At det knapt finnes profeter i vår tid. Profeter har tvert imot eksistert siden tidenes morgen. Gud har alltid brukt profeter til å snakke direkte til mennesker. Bibelen er full av profetier. På den annen side bruker også den onde sine profeter til å fremme et motsatt budskap. Jesus advarte gjentatte ganger mot falske profeter og falske messiaser.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. Matt 7,15

Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt 24.11

For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Matt 24,24

Den som fører vill en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen. Matt 18,1-6

Ve dere når alle taler vel om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter. Luk 6,26

Ok, så finnes det profeter – og dermed også falske profeter. Falske profeter vil jo stikke seg ut og være lette å avsløre, tenker du kanskje. Var det så enkelt, ville neppe Jesus brukt så mye tid på å advare mot dem? Enten vi liker det eller ikke. Enten vi er oss det bevisst eller ikke, så utkjempes det en usynlig kamp om våre sjeler i himmelrommet. En kamp Gud allerede har vunnet da Han lot sin sønn dø på et kors – for å gjenopprette relasjonen til det skapte. Frelsen er en gave. En gave vi kan velge å ta imot.

Innen konservative kristne organisasjoner og karismatiske forsamlinger kan man kanskje tenke at de falske profetene er å finne innenfor den katolske kirke, ja, til og med kanskje i den norske kirke. Og det har de rett i. De finnes der – også. Faktum er at falske profeter er å finne innenfor alle kirker, organisasjoner og forsamlinger – også på bedehuset og i karismatiske forsamlinger!

Som oftest har de falske profetene gode levevilkår der de befinner seg. Kristne har det med å ville tro for godt om folk og tør ikke – eller mangler kunnskap til å ta et oppgjør med vranglærere. 

Som Jesus selv sa, så kommer de (falske profetene og vranglærerne) til oss i saueham – selv om de innvendig er som glupske ulver. Altså er de mest sannsynlig akkurat som deg og meg. Kanskje fremstår de til og med som bedre mennesker enn deg og meg. De har fine talemåter, gjør gode gjerninger, ja, kanskje til og med under og tegn. Så hvordan skal vi kunne vite at det er snakk om falske profeter?

Apostelen Johannes gir oss noen kriterier å se etter:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd!

Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  

Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  

Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. 1 Joh 4,1-3

Men allerede Moses (5. Mosebok 13,1-3) advarte mot falske profeter og ga Israelsfolket en pekepinn på hva de skulle se etter:

«Dersom det står fram en profet eller en som har drømmesyner hos deg, og han varsler deg et tegn eller et under, og det tegn eller under som han talte til deg om, virkelig skjer, samtidig som han sier: La oss følge andre guder - slike som du ikke kjenner - og la oss dyrke dem! - da skal du ikke høre på denne profetens ord eller på ham som hadde drømmen. For Herren din Gud vil bare prøve dere for å kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.»

Mange gode og kloke ledere og lærere har også i nyere tid sagt og skrevet om hvordan vi skal kunne skille mellom rett lære og falsk lære; ekte og falske profeter. Nedenfor vil jeg dele lenker til pålitelige kilder som jeg på det sterkeste anbefaler leseren å sjekke ut. Imidlertid vil jeg her si litt om det jeg selv har sett og funnet.

I dag vil jeg fokusere på 12 bibelske nøkler til å avsløre falske profeter og lærere. Disse nøklene kan du lese om i sin helhet på Paul Bensons blogg. Jeg har oversatt noe av det essensielle i artikkelen som en hjelp for de som strever med å lese engelsk .

1. Regn med at falske profeter fremstår som genuine evangeliske forkynnere.

«For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.  Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.» Matt 7,13-15

Som kristne er det av største betydning å ha det klart for seg at den velkledde og veltalende predikanten som med bibel i hendene snakker om Guds kjærlighet og nåde like godt kan være en forkledd djevel. Jesus advarte disiplene om at falske profeter ville fremstå som gode kristne mens de i virkeligheten drives av begjær etter penger og makt og utnytter menigheten fremfor å sørge for deres ve og vel.

Grådigheten kan anta mange former, men ofte viser det seg som utpreget grådighet og begjær etter statussymbol og selvopphøyelse. Alt under skinn av ”å ære Gud” gjennom forkynnelsesarbeidet.

2. Selvopphøyende stolthet driver falske apostler og profeter til å søke maktposisjoner som sørger for å gi dem undersotter.

«Vokt dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De slår til seg enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få så meget hardere dom.» Luk 20,46-47

«Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.» Ef 2,20

3. Bedrageren mangler en sann forbønnens ånd.

De har ingen genuin omsorg for menighetens medlemmer. Tvert imot ser de menigheten som en kilde til inntekt og fremgang for sin egen del.

«Som rever mellom ruiner er dine profeter, Israel. Dere gikk ikke opp i revnene i muren og bygde ingen skanse for Israels ætt, så den kunne stå i striden på Herrens dag. Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.  Er det ikke falske syner dere har hatt og løgnaktige spådommer dere har kommet med? Dere sier jo: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke jeg som har talt.

 Derfor sier Herren Gud: Fordi ordene deres er falske og synene er løgn, derfor kommer jeg over dere, lyder ordet fra Herren Gud. Jeg retter hånden mot de profetene som har falske syner og spår løgn.» Esekiel 13, 4-8

4. Falske lærere vil alltid bortforklare Skriften eller vri om på dens betydning.

 «Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre. Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid.» Jer 23,30

Villedere har en fordekt måte å stjele Guds ord fra deg. Ofte kan du høre slike ting som ´dette verset betyr noe annet enn det du tror´eller ´dette verset har en dypere mening´(deres «dypere mening» degraderer den egentlige betydningen av verset). Hvis du innstiller deg på å lytte etter slike utsagn, vil du sannsynligvis bli sjokkert over hvor ofte du får høre slikt. For å avsløre slik villedning er det en god strategi å lese de aktuelle versene i den bibelske sammenhengen de står i og dessuten sjekke med andre bibellærere. Bibelen har også flere referanser til bibelsteder som omhandler samme tema og som kan være nyttige å sjekke samtidig, for en utdypende forståelse og referansepunkt.

5. Falske medarbeidere flytter fokuset bort fra Jesus og over på deg, for å manipulere deg inn i bedraget.

Fokuset flyttes fra Kristus mot fokus på å øke din egen velstand og bevaring av din selvtillit. Kallet til å legge ditt liv i Guds vilje (og en vilje til å lide det som er nødvendig for å gjøre Hans vilje) blir et ”kall” til å skape deg det mest fantastiske livet du kan ha her på jorden! Identifisering med Kristi lidelser erstattes med en 'gevinst er gudfryktighet'-mentalitet.

6. Forkynnelsen tar sikte på å overtale deg til å gi dem av dine midler og din tid for å arbeide for deres sak, ikke Guds rike.

«De er ute etter penger og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere. Men alt lenge har de hatt dommen hengende over seg, og fortapelsen venter på dem.» 2 Pet 2,3

I sin grådighet fabrikkerer de behov som overbeviser deg om å åpne lommeboken for deres «sak». De serverer gjerne et følelsesladd budskap som sikter mot å lokke deg inn i et tankesett bygd på den feilaktige ideen at Gud vil gi deg personlig gevinst etter hvor god (økonomisk) støttespiller du er. 

7. De vil håne det sanne budskapet og de som holder fast på det.

«Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglærere blant 

dere. De skal lure inn vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som 

har løskjøpt dem. 

Dermed fører de seg selv snart i fortapelse.  Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser, 

og sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem.» 2 Pet 2,1-2

Falske lærere vil latterliggjøre forkynnelsen av omvendelse og hellighet. De vil kalle det gammeldags eller lovisk og hevde at det ikke er dette Gud sier til denne generasjonen. 

Et budskap som bare fokuserer på Guds godhet og hans fantastiske løfter, uten advarsel om hva som skjer med de som fortsetter i sin synd og sitt opprør mot Gud, er lite mer enn en hybrid. 

Et budskap som ikke bringer liv til de som omfavner det. Tvert imot kan det føre til en falsk trygghet om frelse som vil føre til fordømmelse hvis det ikke korrigeres.

8. De færreste bedragere forkynner frykt for Gud.

«Jeg vender meg mot profetene som har løgndrømmer og forteller dem, sier Herren. De fører mitt folk på villspor med sine løgner og sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe oppdrag, og de er slett ikke til gagn for dette folket, lyder ordet fra Herren.» Jeremia 23,32

Gjennom sin grunnhet og løgn forårsaker disse at søkende mennesker går seg vill. Frykten for Gud er mangelvare i falsk kristendom. 

«Den tankeløse har glede av dumhet,

        den forstandige går rett fram.» Ordspråk 15,21

Noen går til og med så langt at de sier at Gud ikke ønsker at du skal frykte ham, på samme måte som vi vel ikke ønsker at våre barn skal være redd for oss? mens Bibelen klart og tydelig sier at «Frykt for Herren er opphav til visdom.» Ordspråk 9,10a. Jesus selv ba oss om å frykte Gud (Luk 12,5).

9. Bedrageren vil sjelden ta oppgjør med eller ta avstand fra bedrag andre forkynneres bedrageri.

«Menneske, tal profetord mot de profetene i Israel som driver og spår. Til dem som spår av egen lyst, skal du si: Hør Herrens ord!» Esekiel 13,2

Sann kristen forkynnelse har mandat til å tale til rette den som driver med vranglære. Her skal verken kortene blandes eller drives med dikking og dulling for å bevare en falsk fred. Enten er du av lyset eller også av mørket, forkledd som lys. Vårt kall er å avsløre mørket til skrekk og advarsel for den godtroende.

Vær på vakt overfor enhver kristen lærer eller profet som ikke eksponerer og snakker til rette nåtidens såkalte apostler som forkynner åpenbar vranglære. 

10. Falske profeter vil berolige mennesker istedenfor å konfrontere og mane til oppgjør med synden.

Dersom vi ikke blir gjort oppmerksom på vår skyld, trenger vi ikke Kristus som vår frelser. Altså forkynner disse lærerne antikrists ånd.  

For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. Jud 1,4

11. De forkynner tegn og under fremfor evangeliet om Jesu død på korset. Fremfor budskapet om korset.

«Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.» Esekiel 13,6

Hovedfokuset i mange falske kristne virksomheter er tegn og under. DHÅs gaver og åndens frukter opphøyes fremfor Kristus. Sann forkynnelse fokuserer på Ordet. 

«Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme.Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.» Joh 16,13-14

Den Hellige Ånds oppgave er først og fremst å ære Jesus Kristus og fremhever ikke seg selv. Dersom det ikke er slik i forsamlingen, er noe grunnleggende galt.

12. Vær obs på WOW – faktoren!

Mange pastorer og forsamlinger gjør sitt ytterste gjerne med bruk av glamour og attraksjoner for å tiltrekke seg de store massene. Alt for å skjule den sanne (i noen tilfeller kanskje ubevisste) hensikten - å loppe dem (for penger). 

Bli ikke beruset av karismatiske menneskers og forsamlingers visuelle tiltrekning, deres prangende presentasjoner eller deres imponerende bygninger. 

Noen av de største Guds undere har skjedd i svært ydmyke omgivelser. Tenk bare på stallen hvor Guds Sønn ble født…

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.
 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.  Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10, 1-10.

Mitt poeng er ikke å rakke ned på verken forkynnere eller menigheter. Tvert imot skulle jeg ønske at både du som leser – og de falske profetene – kunne se at dette er «Highway to Hell» og gripe muligheten til å snu i tide.

For dybdestudier anbefaler jeg følgende lenker:

 7 tegn på falske profeter

 Birthpangs.org Et mangfold av grundige artikler om endetid og falsk lære.

 A new thing

Av youtubekanaler anbefaler jeg:

 Christian Finne -  norsk evangelist som peker på falsk lære i endetiden

David Pawson – solid evangelist og forkynner – også om endetiden 

Koinonia House – Grundig bibelundervisning – også om endetiden 

Roberta Morrisson – for grundig innføring i falsk lære i kristne forsamlinger 

Pust

Feiringen av pinsedag i kirkeåret er for lengst tilbakelagt. Men etter den første pinsedagen hvor disiplene mottok Den Hellige Ånd (DHÅ), har vi jo i grunnen alltid pinsetid. Derfor er et blogginnlegg om pinse og DHÅ høyst aktuelt også nå.

Da pappa i fjor vinter lå på dødsleiet, lyttet jeg mye til orgelverker av blant andre Bach og Mozart og fant stor trøst i musikken. Tonene som strømmet ut av dronningen over alle instrumenter var som en elv jeg kunne begrave tårene i. Noen av verkene tonesatte den brottsjø av følelser og dramatikk som alvorlig ulykke og brå død bringer. Mykheten i melodiene var som salve til verkende sår. Musikken finner veien helt innerst i hjertet. 

Slik er det også med DHÅ. Pinsevenner snakker om «salvelse» i DHÅ. I den grad vi i lutherske kirker snakker om DHÅ brukes termer som å «bli fylt» av ånden. Jeg tror jeg foretrekker pinsevennenes «salvelse». Det ser jeg for meg som en renselse eller helhetlig helbredelse. Se, jeg skaper noe nytt! sier Gud gjennom profeten Jesaja.

En tidligere Madagaskar – misjonær som deltok i pinsedagens gudstjeneste i min lokale kirke satte ord på noe jeg selv har erfart. En spesiell hendelse i livet hennes hadde medført sorg og utmattelse som gjorde at hun ikke orket å lese noe annet enn Bibelen. Men denne bibellesningen ble en renselsesprosess som helbredet følelseslivet. Ordet er levende, sier Bibelen. Ordet i seg selv virket helbredende i hennes liv. 

Det hebraiske ordet for Ånd er det samme som vind og pust. Pust er jo det som gir liv. I en ulykke kan pusten fra ett menneske bringe liv til et annet. Jeg har ivrig fulgt med på «Nytt liv i East end» som skildrer jordmødres liv i London på 60-tallet. Mang en gang har jeg blitt rørt til tårer når de bokstavelig talt har pustet liv i nyfødte som ikke har greid å puste selv med det samme. Den Hellige Ånd er denne pusten som bringer liv i vårt indre når vi ikke greier å puste selv. 

Jeg har ofte brukt salme 23 i Salmenes bok i Bibelen som bønn. Nylig kom jeg over en epistel om en av strofene i salmen: «Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.» Strofen har jeg instinktivt forbundet med DHÅ. Nå ser jeg hvordan salmisten David i denne strofen har tegnet et perfekt bilde av hvordan Ånden virker. Du kan lese alt selv her First Baptist Thomaston(scroll til 11/3-19). Teksten jeg refererer fra er for øvrig hentet fra Phillip Kellers bok «A Shepherd Looks at Psalms 23». Her omformulert av meg: 

Beitende sauer kan komme til å vikle hodet fast i torner og kratt og faktisk ende i døden når de prøver å komme løs. I tillegg finnes plagsomme små fluer som legger egg i neseborene deres. Ettersom eggene blir til larver, får det sauene til å stange hodet mot stein, i verste fall stanger de seg i hjel. Ørene og øynene deres er også utsatt for plagsomme insekter. Hyrden salver derfor hele sauens hode med olje. Oljen danner en barriere som beskyttelse mot plagene. 

Som mennesker kan vi tidvis plages av tungsinn og vikle oss inn i tornekratt av tanker som holder oss fanget. Kanskje invaderes vi av bekymringstanker som ikke gir oss fred. Så stanger vi hodet mot en usynlig mur i håp om å stanse dem og finne fred. 

Slik sauene tar imot hyrdens omsorg når han heller olje over dem til beskyttelse mot tornekratt og plagsomme insekter, har vi som kristne mottatt DHÅ. Den er et beskyttende skjold mot bekymringer og ufred. Den kan løfte oss ut av tungsinn og tornekratt av tanker som holder oss fanget. Har du noen gang bedt Gud om å salve hodet ditt med olje?

I forrige bloggpost «Ut av komfortsonen»  nevnte jeg at vi er så heldige å ha en mentor og støttekontakt som kritsne. Det er DHÅ som er hos oss i Jesu sted. Slik Jesus tok barna på fanget og snakket med dem og trøstet den. Slik omslutter DHÅ oss med kjærlighet og omsorg. Han går sammen med oss og viser oss vei gjennom Ordet. Han beskytter oss ved å salve hodet vårt med olje.

Jeg lytter fortsatt til orgelmusikk, helst live og er ofte å finne i benkeradene i domkirka når det er «Orgel på lørdag». Orgelmusikken har blitt en del av min salvelse. 

Til slutt vil jeg dele en nydelig sang om nettopp DHÅ fra et egyptisk lovsangsteam. Den er på arabisk, men oversettelse finnes ved å klikke på «mer» nederst til høyre ved videoen:

På livet løs...

Andre søndag etter påske var prekenteksten fra Johannes evangelium om tvileren Tomas, som ikke kunne tro at Kristus var oppstanden før han hadde fåt kjenne på sårene etter naglemerkene i Jesu hender. (Joh 20, 24-31). Denne søndagen avsporer presten temmelig snart i sin filosofiske utlegning om tro. «Det er ikke så farlig om du ikke tror på Gud. Gud har tro på deg, sier presten.

Å tro er ikke livsviktig. Å tro på Jesus er ikke livsviktig. Vi dør ikke av å ikke tro på Gud.

Å tro er ikke et spørsmål om liv eller død. Troen gir deg noe å leve for i dette livet.»

Dette er jo i bunn og grunn det stikk motsatt av hva evangeliet forkynner.Å tro er et spørsmål om liv og død.

Da Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, hadde Han tro på mennesket. Men temmelig raskt ble det klart at det var et feilgrep. Eva gikk i den ondes listige felle og trosset Skaperen. Slik ble mennesket forvist fra Edens hage og Guds nærhet.

Gud sendte sin Sønn til jorden for å dø. Ikke fordi han hadde tro på mennesket, men tvert imot fordi han hadde mistet troen på mennesket. Det eneste vi må gjøre, er å tro. Uten troen er vi dødsdømt. Å tro på Jesus eret spørsmål om liv eller død. Vi dør ikke fysisk av å ikke tro. Men uten troen på Jesus vil vi ikke oppreises til et evig liv sammen med Gud. 

Presten har imidlertid rett i at det å tvile er et steg på veien mot tro. Tvileren Tomas søkte bekreftelse fordi han ønsket å tro. Han tvilte seg til tro. Men for disiplene som hadde sett Jesus dø på korset, ville det å tro på Jesus kun for dette livet være totalt meningsløst. Som Paulus skriver til Korinterne: «Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.  Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.» 1Kor 15, 17-20

Bibelen – Guds Ord – som er Jesus – vitner om at tro er et spørsmål om liv eller død. Vi tror oss til frelse. Jesus sa til kvinnen som levde et syndefullt liv og kom inn og vasket føttene hans med tårer midt under et selskap: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!» Luk 7,50

I vår trygge og beskyttede demokratiske del av verden kan vi nok forledes til å tenke at tro ikke handler om liv eller død. For kristne i Asia, Afrika og Sør-Amerika er troen et reelt spørsmål om liv eller død. Jeg har nettopp lyttet til et kinesisk gospelkor som synger om Guds allmakt og frelsesverk. Deres frimodige proklamasjon kan komme til å koste dem livet. Likevel skinner ansiktene deres av en smittende himmelsk glede og fred. De har valgt livet – det evige livet. Om mennesker lar dem bøte med livet her på jorden, har de del i det evige livet. Det er det de lever for. Det er det de er beredt til å dø for.

Lina Sandells salme «O, Jesus, åpne du mitt øye» (NoS 344) er evangeliet i et nøtteskall, og jeg velger å sitere den i sin helhet her:

O Jesus, åpne du mitt øye
Så jeg kan se hvor rik jeg er
Jeg har en Fader i det høye
Som Faderomhu for meg bær

Jeg har en bror som ved Guds side
Vet om min sak og ber for meg
Jeg har en nådestrøm så vide
Som himlens hvelving strekker seg

Jeg har et evighetens Rike
Et nåderike det er sant
Jeg har en krone uten like
En arv som Jesus til meg vant

Ei burde jeg da gå å sørge
Jeg er en mektig konges brud
Skjønt tvil og vantro vil meg spørre
Hvor er din høyhet og din skrud

Og Jesus Krist forøk meg troen
Så jeg kan se min herlighet
Og aldri aldri glemme kronen
Du har beredt fra evighet

Til sist siterer jeg på nytt vårt evige testamente:

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. 

1 Pet 1,3-9

Om hackerangrep og behov for brannmur...

Forkynneren Roberta Morrisson benytter uttrykket «hacking christianity» om villfarelsen som jeg har skrevet om tidligere. Det treffer spikeren på hodet. Antikrists ånd hacker seg inn i kristentroen og omprogrammerer både læren og de troende med sine egne tvilsspørsmål. «Har virkelig Gud sagt..?» slik han først lurte Eva i Edens hage. 

Bedrageren fokuserer på og opphøyer mennesket framfor Gud. Her er mannen eller kvinnen som er i besittelse av Guds kraft.Men vi er ikke kalt til å følge mennesker. Vi er ikke kalt til å følge makter og myndigheter. Vi er ikke kalt til å oppsøke tegn og under. Ethvert forsøk på «kraftoverføring» (eller «impartation»som de innvidde kaller det) fra en berømt «apostel», «profet» eller «lærer» til et annet menneske er intet annet enn trolldomskunst.

«Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.» Kol 2,8

I vår tid finner vi gnostisk tankegods og religiøs praksis i nær sagt alle kristne bevegelser. Et kløktig trekk fra bedragerens side. Vi finner det mer utilslørt i enkelte bevegelser enn andre. Åpenbar gnostisisme finnes feks i en del retreatbevegelser, samt Areopagosbevegelsen. Her fremstilles det som urgamle kristne tradisjoner. I virkeligheten er både teknikker og tankegods påfallende likt buddhistisk og hinduistisk tankegods – som i sin opprinnelse er panteistisk – gnostisk. 

Miljø er mote. Grønn oppvåkning. Grønt skifte. Grønn menighet. Misforstå meg rett: Å ta vare på Skaperverket (miljøet) er riktig – og viktig. Hensynet til miljøet settes nå imidlertid foran alt. Miljøet settes på en pidestall. Miljøet blir gud. Gud bød oss at vi ikke skal ha andre guder enn Ham. Alt vi setter høyere enn Ham, blir våre guder. De senere år har Folkekirka, i likhet med media, fokusert nokså ensidig på miljøet. Grønn menighet og «fyrtårnbedrift» er hedersbetegnelser. Som enkeltpersoner faller vi lett for fristelsen å sette andre ting enn Gud i første rekke. Når kirka gjør det skaper det presedens. Miljø har forrang foran Gud. Her beveger den seg på tynn is. 

Vi snakker om grønne menigheter på opptil flere plan. Grønn også hva gjelder kunnskapen om Guds ord.«Folkefrelsar til oss kom» sang jeg nå på 1. søndag i advent med koret mitt. En kjent og kjær advents – og julesalme i Folkekirka. Jeg har inntrykk av at mange nettopp i folkekirka har glemt Folkefrelsaren. Skaperverket har erstattet Skaperen og Sønnen. Her finnes det kirkelig ansatte og frivillige medarbeidere og medlemmer som betviler at fortapelsen eksisterer. Uten fortapelse har menneskene ikke bruk for en frelser – Jesus. Både julebudskapet og påskebudskapet blir da fullstendig meningsløst. Ergo var Jesus fødsel,død på korset og oppstandelse totalt bortkastet og man kan spørre seg hva vi da feirer... Dersom vi ikke har behov for en Frelser og Skaperverket blir vårt Paradis, har vi ikke bruk for Kristus. Folkekirka forkynner dermed en annen Kristus enn Bibelen forteller om. 

Retreatsenteret Ffald-y-brenin i Wales som de siste par årene har oppnådd betydelig innflytelse i Norge, kan stå som eksempel på mystiske karismatiske retninger med utspring i ortodoks og katolsk kristendom. «The Lord has spoken of revival coming to Norway as soon as Wales is released, and we go expectant of great blessing.» (roygodwin.org) Ikke rart vi blir besnæret og går i baret...

Bevegelsen når inn der karismatiske bevegelser ikke like lett ville få innpass, blant protestanter, katolikker og presbyterianere. Retreatbevegelsen forkynner ikke evangeliet. De bygger virksomheten på åndelige åpenbaringer besøkende får. Disse åpenbaringene erstatter Guds ord og leder mennesker (etter lederens utsagn) til Gud. Implisitt, at mennesker må komme til Ffald-y-brenin for å få del i denne åpenbaringen. Alternativt at Roy Godwin eller noen utsendt av ham tar med seg velsignelsen fra Wales til andre steder i verden. De har en hel del til felles med Torontoblessingen og er på mange måter en slags arvtaker til denne. Her fremmes gnostisk tankegods, idet de bygger virksomheten på erfaring, manifestasjon, overføring.Det hevdes at velsignelsespraksisen bygger på Guds ord. Velsignelsen-virksomheten «JEG velsigner deg i Jesu navn» blir noe ganske annet enn Guds instruks til Moses: 

«Når dere velsigner israelittene, skal dere si:
    Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem.» 4Mos 6,24-27.

Noen hevder at man gjør det Jesus ba oss gjøre når de følger Roy Godwins instruksjon om å velsigne i øst og vest. Imidlertid var ikke det oppdraget Jesus ga disiplene før Han ble tatt opp til himmelen etter sin oppstandelse. Han ba dem: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere. 

Som om ikke dette var nok, finner vi i Wales en såkalt klemmebevegelse omtalt som et verk av DHÅ. Vi vet at berøring har en terapeutisk effekt. Berøring dekker ett av basisbehovene til mennesket. Det stimulerer den taktile sans og utløser endorfiner som har positiv effekt på alt fra smerter til emosjonelle tilstander. Klemmer kan forløse og virke terapeutisk på enkeltmennesker. Å bygge et kristent arbeid på denne handlingen blir derimot ubibelsk og temmelig suspekt. Gode følelser (og endorfiner som utløser gode følelser) må verken tilbørlig eller utilbørlig forveksles med en åndelig opplevelse og kalles Den Hellige Ånd.

Kanskje på tide og gjenoppfriske listen over egenskaper som kjennetegner falske forkynnere og profeter. Av denne listen er det opptil flere som passer på virksomheten i Wales. Bedrageren forkynner ikke frykt for Gud.Falske profeter vil berolige mennesker istedenfor å konfrontere og mane til oppgjør med synden. 

La meg ta deg med på et resonnement: Dersom retreatbevegelsen i Wales bygger på gnostisk tankegods slik jeg ovenfor har redegjort for, forkynner de en annen Kristus enn den Kristus som Bibelen forkynner. Da er det heller ikke DHÅ som berører mennesker gjennom klemmene, men de er i beste fall emosjonelt betinget. 

Frem til idag har jeg spekulert på om jeg var den eneste her til lands som var skeptisk til Wales-fenomenet. Til tross for artikkelforfatterens uforbeholdne hyllest av og samarbeidet med Wales-bevegelsen, preges heldigvis kommentarfeltet til  dette i Dagensdebatt en porsjon sunn skepsis til fenomenet. 

Illuministisk gnostisk religiøsitet fordrer en uavlatelig streben mot forvandling og fornyelse, og likefullt bommer en på en måte alltid på målet. Gnostisk religiøsitet, er i beste fall en midlertidig høydare, og bare ett steg på en uendelig stige. «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» Joh 4,13-14 Bedrageren vil få oss til å tro at vi må ha ny åpenbaring, at Bibelen, Guds eget ord, ikke er nok. Bibelen forteller oss noe annet: «Men dere er blitt salvet av Den Hellige, og alle har dere kunnskap.» 1 Joh 2.20

Soaking er en annen avart innen okkult praksis som de siste årene har hatt en sterk utbredning. En villedende term på og modernisert variant av kontemplativ bønn (som er utsprunget fra gnostisk tenkning). Deltakerne inntar en posisjon (gjerne liggende på gulvet) og holdning av stillhet uten noen form for bønn eller agenda. På samme måte som kontemplativ bønn, transcendental meditasjon, reiki og yoga, forutsetter soaking at du frigjør sinnet for tanker og følelser i den hensikt å oppnå en endret tilstand av bevissthet – eller transe. De som praktiserer soaking antar at de inviterer Guds nærvær eller DHÅ, mens det i realiteten like godt kan være urene ånder. Praksisen er farlig fordi det gir enhver ånd en åpen dør for demoniske angrep eller besettelse av en person som ikke er omvendt til Gud. Vi er ikke immune mot demoniske angrep uten troens skjold. Soaking setter oss i en sårbar posisjon. 

I Bibelen finnes ingen referanser til soaking som bønneform. Vi er kalt til å tilbe i Ånd og i sannhet. Joh 4,24. Alle typer bønn som søker Guds nærvær manifestert gjennom okkulte øvelser er ubibelsk. Den praktiserende søker «ny åpenbaring» lik gnostikeren. Guds ord er ikke nok, ergo forkynnes en annen Kristus enn Bibelens Kristus.

Jeg åpnet artikkelen med å bruke bildet om hackerangrep som bilde på antikrists virksomhet innenfor kristne menigheter. Da jeg ved årtusenskiftet begynte å bruke pc på internett, fikk jeg tidlig erfare konsekvensen av manglende brannmur. Som kirke og som enkeltkristne trenger vi en brannmur mot antikrists ånd. Vår brannmur er Ordet. mange har nok en Bibel liggende på et bord eller i en hylle. Brannmurer må aktiveres. Ordet må også aktiveres i oss. Vi må lese Bibelen og tro. Med troens skjold kan vi slokke alle den ondes brennende piler. 

Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.  Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Ef 6,15-17

  

P.S. Skal tro om Paulus ante hvor konkret dette bildet kunne komme til å bli i en fjern fremtid? 

Referanser:

Roberta Morrison Gilbert 

About roy-godwin-and-ffald-y-brenin-retreat The truth about soaking-prayer

Occult-soaking-and-a-different Messiah 

Deceptive-new-age-soaking-prayer

Kontemplativ bon.

http://rooftopsandrafters.wordpress.com

http://www.banner.org.uk/res/newthing.html