JUL UTEN GLUTEN – OG DET MESTE ANNET ...

Jul uten gluten er ikke noe stort problem lenger, selv ikke hva angår kaker. Når det skal kombineres med diverse intoleranser, allergier eller dietter, blir det derimot en litt større utfordring. Jeg har tidligere delt oppskrifter på GLF lussekatter, smultringer og lefser her: Glutenfritt til jul

Krumkaker lager jeg på samme måte som vanlige krumkaker, kun med å bytte ut melet. Idag gjorde jeg forsøk med en variant der jeg byttet sukker med sukrin gold. Det jeg erfarte er at krumkakerøre ute gluten og sukker blir fort brent, så vær påpasselig ved steking! De ferdig stekte kakene bruker laaang tid på å stivne, så vær tålmodig.

Min barndomsfavoritt er imidlertid goro. Dette er kompliserte kaker som egentlig kjevles ut tynt og skjæres ut slik at de passer et rutenett i mønstret gorojern. Slike deiger er vanskelige å få til med glutenfritt mel. Etter at jeg fikk cøliakidiagnosen, ble det derfor mange julefeiringer uten goro. Men så kom jeg over en røre som has skjevis i jernet. Her er lettvint oppskrift på goro:

2 dl (200g) smeltet smør

3 egg

2 dl (175g) farin

2 dl kremfløte (evt. laktosefri)

300 g GLF-mel, evt. ½ om ½ av potetmel og GLF-blanding

½ ts kardemomme

Smelt og avkjøl smøret. Pisk farin og egg til eggedosis. Stivpisk kremfløten. Bland eggedosis, smeltet smør og kremfløte. Rør i mel og kardemomme. Prøv deg frem med melmengden, røren bør ikke bli for tykk. Spe evt. med litt vann.

Stekes i varmt gorojern, ca. en barneskje på hver rute i jernet.

Gode gammeldags (og lettvinte) Goro.

I november kom jeg over noen kjeks «uten alt» og fikk mot til å eksperimentere litt og lage noe som passer alle dietter. Av disse kjeksene lagde jeg oreokjeks som er uten egg, melk, gluten, sukker – og veganske. Hvis du ikke vil kjøpe ferdige GLF oreokjeks, kan du bake allergivennlige oreokjeks helt fra bunnen av etter denne oppskriften fra Frie kaker.

Jeg brukte disse sjokoladekjeksene uten sukker og gluten som base og oppskrift på kremen fra friekaker, som jeg fylte dem med. Ut over at de kan spises som vanlig fylte kjeks/ oreokjeks, kan man bruke de som base til mye annet godt. Her er noen forslag:

OREO OSTEISKAKE UTEN GLUTEN OG SUKKER

Bunn:

250 g GLF sukkerfri sjokoladekjeks/ GLF oreo-kjeks 

100 g smeltet smør (melkefri margarin)

50 g sukrin gold

Iskrem:
2 eggeplommer
1 egg
2 dl sukker/ sukrinmelis
200 g kremost (evt. melkefri)
2 ts vaniljesukker
3 dl kremfløte (laktosefri, evt. kokoskrem)

Knus kjeksen. Bland halvparten av kjekssmulene med smeltet smør og ha i bunnen på en rund form (22 cm i diameter). Sett formen i kjøleskapet.

Pisk eggeplommer, egget og sukkeret til eggedosis. Pisk kremosten myk med vaniljesukkeret og pisk dette deretter inn i eggedosisen. Massen skal bli helt jevn og klumpfri. Pisk kremfløten til krem og bland i til slutt.

Hell isblandingen i kakeformen. Strø resten av kjekssmulene over toppen av kaken. Sett formen i fryseren over natten, slik at isen stivner.

Ta den frosne kaken ut av formen 15-20 min før servering og sett på et fat. Serveres gjerne med syltetøy eller rørte bær.

Opprinnelig oppskrift er hentet herfra:

https://www.detsoteliv.no/oppskrift/osteiskake

Jeg brukte oppskriften på osteismassen og lagde bunn av sukkerfri sjokoladekjeks, sukrin gold og smør.

Oreokjeks "uten alt".

GLUTENFRI/ sukkerfri OREO ISKAKE

Bunn:

250 g GLF oreo-kjeks (se tips under)

100 g smeltet smør (melkefri margarin)

50 g sukrin eller sukker

Iskake:

4 stk eggeplomme

4 ss sukker (sukrinmelis)

ca. 50 g knust oreo-kjeks

4 dl kremfløte (ect, melkefritt alternativ)

SLIK GJØR Du

Kle bunnen av en springform på 24 cm i diameter med bakepapir.

Lag kjeksbunn. Kjør oreokjeks til fine smuler i en hurtigmikser. Tilsett smeltet smør og bland det godt sammen. Trykk kjeksblandingen jevnt utover bunnen av formen, og sett den kjølig.

Rør sammen eggeplommer og sukker i en glass- eller stålbolle og sett bollen over varmt vann. Visp hele tiden til eggeblandingen begynner å bli varm og sukkeret har løst seg opp.

Pisk blandingen videre i maskin eller for hånd til  den er kald og har blitt lys og tykk eggedosis.

Knus kjeksen i mindre biter og vend den inn i eggedosisen. 

1.    Stivpisk kremfløten og vend den sammen med eggedosisen.

2.    Fyll isblandingen i kakeformen, dekk med plastfolie og frys i minst 4 timer.

3.    Sett iskaken i kjøleskapet ca. 20 minutter før den skal serveres.

Den opprinnelige oppskriften jeg her har brukt er hentet fra:

Matprat

Den kan lages sukkerfri og evt. melkefri. 

Et annet alternativ, hvis du vil lage totalt sukkerfri og glutenfri oreoiskake, er å kjøpe glutenfri og sukkerfri sjokoladekjeks som du fyller etter oppskriften på vaniljekremen fra oppskriften på  Frie oreokjeks

Minsten legger siste hånd på verket - den selvtegnede Hufsa.

Til slutt oppskrift på pepperkaker, ettersom jeg ble tvunget til å lage Mummipepperkakehus.

150 g smør 1 dl sirup 150 g sukker 1 dl fløte 1 egg (min tilføyelse, kan sløyfes) ½ ts malt nellik ½ ts malt ingefær 1 krm pepper 2 ts kanel 1,5 - 2 ts bakepulver 500 g Schär B miks Jyttemel til utbaking

Smelt smør, sirup og sukker over svak varme. Rør til sukkeret har løst seg opp. Avkjøl. 

Tilsett fløten. 

Bland krydder, bakepulver og sikt i det meste av melet. 

Rør sammen deigen og dryss over resten av melet. Deigen blir ganske løs, men siden den settes kjølig til neste dag, blir den fast og fin når den skal bakes ut. 

Neste dag tas deigen ut på godt melet bakbord. Ikke elt inn mer mer, bare kna deigen litt mykere og begynn å kjevle den på godt melet underlag, fyll evt. på litt mer mel underveis. Kjevles ut og trykk ut figurer.  Stekes midt i ovnen i ved 175 grader 10-15 min.

Oppskrift fra Tv2

Skal man lage pepperkakehus, bør ikke deigen kjevles for tynn. Denne deigen holder i massevis til et lite Mummihus og mange pepperkaker ekstra. Oppskrift på Mummihus finnes her: 

Mummi-pepperkakehus

  

Kokken legger siste hånd på verket - verdens fineste Mummimamma.

God jul uten gluten!

Kjenn duften fra hans sommer, som snart skal møte deg...

Tidligere i desember var jeg så heldig å få høre juleoratoriet til Johann Sebastian Bach fremført i Bodø domkirke. Min yndlingskomponist forteller i sin særegne tonedrakt om Jesu fødsel, om Kongen som kom slik profetene hadde sagt og som skal komme igjen og gjøre alle ting nye. 

Adventstid er ventetid – i dobbel forstand. Jeg venter ikke lenger så ivrig på jula i seg selv. Men jula er et steg på veien. Den er en årlig påminnelse om hva jeg – og vi alle – egentlig venter på. At brudgommen skal komme igjen og hente oss hjem til bryllupet.

Forrige søndags tekster omhandlet døperen Johannes som ble sendt i forveien for Jesus. Han skulle forberede Sion på Jesu komme. 

«Hør, en røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herrens komme! Bereite dich, Zion!»

Kontrasten mellom ørkenlandskapet i Judea og det frodige landskapet her nord som for tiden er snødekket, er stor. Ørken er her like fullt. I åndelig forstand. Vi har alt, men tørster likevel. Vi søker å slukke tørsten av sprukne brønner. Vi søker å mette oss med alt annet enn næringsrik mat. Selv prester og biskoper deler ut kunstferdig formede brøderstatninger og unnlater å dele livets brød – det levende Guds ord. 

Rampenissen kan finne på og pakke inn julegavene i flere lag papir for å forvanske gaveåpningen for mottakeren. På samme måte pakker dagens åndelige ledere inn budskapet og teiper så godt igjen at det nærmest er umulig for den som hører å skjønne at jula handler om Jesus Kristus, Guds sønn. Frelseren og fredsfyrsten.

Jesus mystifiseres og degraderes samtidig til en slags sosialarbeider hvis prosjekt var å gjøre oss til bedre mennesker. Vi kan lett la oss lede på villspor om vi lytter til dette budskapet.

Advent blir snart til jul. Dog, adventstiden fortsetter for oss som venter på at Kongen skal komme igjen og gjøre allting nytt. Vi fortsetter ropet i ødemarken slik Johannes døperen gjorde. Han i Judea, vi i isødet.

Gjør døren høy, gjør porten vid. Den ærens konge kommer inn!

Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud!
Vår ventetid er omme, han sender oss sitt bud:
Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne!
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Guds folk, til deg han kommer, strø grener på Hans vei!
Kjenn duften fra hans sommer, som snart skal møte deg!
De slitte dager fylles, av lovsang og forgylles.
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Så mange håp er døde, for fall står våre hus.

Selv Sion ble lagt øde, dets tempel lagt i grus.
Men Kristus skal bevare sitt folk, og vi skal svare:
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Han kommer, han som troner hos Gud i evig glans.

Snart flettes våre toner i englesangens krans.
Men Lammets sang begynner i dag, når vi forkynner: 

Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Svein Ellingsen

«Villig kommer ditt folk, når du mønstrer din hær. 

Liksom duggen kommer i morgenrøden. 

Kledd i hellig skrud, for å prise Gud. 

Villig kommer ditt folk, når du mønstrer din hær.»

Lussinatti lange – intet være bange...

Nattsvart mørke henger fortsatt over byen. Det er kjølig, selv om frosten har sluppet taket for en stund. En jevn strøm av mennesker innpakket i dunjakker, kåper, sjal og skjerf beveger seg mot domen som med sine vakre glassmalerier lyser opp i vintermorgenen. Innenfor katedralens dører er det knapt lys nok til å finne sin tildelte plass. Men radene av små flammer på begge sider av midtgangen viser vei. 

Med ett blir det stille. Inn toger en flokk jenter med levende lys i hendene og glitter i håret mens de synger om at mørket snart skal flykte fra jordens daler, slik Lucia etter legenden en gang gjorde. Slik englene en gang forkynte for hyrdene ute på Betlehemsmarkene. Slik evangelisten Johannes forkynner det: Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Joh 1,9

Julens grensesprengende budskap blir svøpt like mykt og mildt i tonedrakt som det nyfødte barnet Maria svøpte og vugget i armene sine. Som tilhører blir jeg tatt med inn i mysteriet. Inn i den intime atmosfæren det må ha vært i stallen i Betlehem hvor Jesus nyss var født.

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!

H. A. Brorsson

Som foreldre har vi håp og drømmer for våre barn. Noen drømmer har blitt knust. Noen drømmer har blitt puslete sammenliknet med virkeligheten. Men vi vet ikke hva som vil møte det nyfødte barnet. Vi vet ikke så mye om hva som bor i barnet før det vokser til. 

Alle foreldres håp, drømmer og følelser fylte også Maria. Hva hun tenkte er et mysterium. Hun tok likevel imot. Hun trodde. Hun ante, men visste ikke at dette barnet var oppfyllelsen av alle drømmer som noensinne er drømt. Uansett hvilke håp og drømmer Maria hadde for Jesus, skulle de overgås av Guds plan. 

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. Joh 1,1-5

Hun hadde kanskje en aning, men visste ikke om alle mirakler Jesus ville komme til å utføre. Eller om alle menneskene han kom til å hjelpe eller forarge fordi han var Ordet og talte Guds ord. Hun visste kanskje ikke hvordan dette barnet skulle kunne frelse verden. At det ville bety at hun måtte følge sin kjære sønn korsets vei mot Golgata og graven. Men hun trodde og tok imot denne gaven fra Gud – i dobbel forstand. Gaven det var å bli mor – mor til Guds sønn. Gaven det er å bli frelst og forvandlet av Ordet. 

Mary did you know that your baby boy would save our sons and daughters?
Did you know that your baby boy has come to make you new?
This child that you've delivered, will soon deliver you.

When you kiss your little baby, you kiss the face of God.

That sleeping child you're holding, he is the great I am. 

Så går vi ut i det det har lysnet av dag svøpt inn i det store mysteriet at Guds har gjestet jorden.