Påske & pasjon

Etter to grå og triste dager rent værmessig, der lyset har vært gjemt bak  mørke og gråttyngede skyer, sto vi første påskedag opp til flommende solskinn fra en skyfri blå himmel. Lyset som siver inn vinduet gjennom gardinsprekkene, lokker frem en umiddelbar glede.

Midt i lyset og gleden over Kristi seierrike oppstandelse, tar jeg likevel med meg de mørke lillatonene kirkens pasjonstid, ført i penn av profeten Jesaja: 

Han ble såret for våre overtredelser,

knust for våre misgjerninger.

Straffen lå på Ham for at vi skulle har fred. 

Ved Hans sår har vi fått legedom.

Uten korset, ingen påskedag. Uten døden - ingen oppstandelse. Uten Jesu død og oppstandelse - ingen frelse. 

Joni Eareckson Tada forteller om en japansk kunstform kalt kintsugi som går ut på å reparere knust keramikk. Fremfor å forsøke å skjule skårene i reparasjonsprosessen, forgylles de slik at de blir ekstra synlige og dermed gir gjenstanden et helt nytt liv. Les hennes fortelling her.

Da Jesus viste seg for disiplene og kvinnene etter oppstandelsen, gikk det en stund før de gjenkjente ham. Tomas måtte faktisk få kjenne på sårene i Jesu hender for å tro. Kristus hadde gjenoppstått i en udødelig kropp der sårene var - og er - synlige. 

Kristi naglemerkede hender er seierstegnet. Vi feirer at døden er oppslukt, at seieren er vunnet, at veien til Himmelen er åpen. Den oppstandne Kristi naglemerkede hender er utstrakt mot oss. Når det synes stummende mørket omkring oss, kan vi påkalle Ham som selv har vært der - i den dypeste smerte og fortvilelse. Han som selv ropte til sin himmelske Far: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" like før han trakk sitt siste sukk. Og fordi Maria Magdalena og de andre kvinnene fant graven tom første påskedag, vet vi at Kristus har stått opp. Slik skal  også vi få stå opp til det evige liv en gang.

Mens vi venter på den oppstandelsen: Slik japanske kunstnerhender gir nytt liv til keramiske gjenstander, kan vi (som alle har ett eller flere skår) få leve det nye livet i kraft av Kristi oppstandelse. Nettopp gjennom våre brister kan lyset fra påskedag slippe gjennom og forgylle vår påskedag og hverdag. 

God påske!

Herren er min hyrde...

En salme jeg har blitt veldig glad i og som jeg derfor ber og synger ofte, er David s salme 23 i Bibelen. Som korist har jeg sunget den flere ganger i gudstjenesten. I usikre og urolige tider, såvel som i gode tider, har jeg funnet ro i å synge og be denne salmen som en bønn. 

I dagens Vårt Land skrev Stig Magne Heitmann (ansatt i Åpne Dører) et tankevekkende debattinnlegg om å se oss som en global søskenflokk. Han spør om vi midt i en omsnudde virkelighet kan løfte blikket ut over våre egne utfordringer? Ikke fordi våre utfordringer ikke er reelle. Det røyner på for både små og store å være avskåret fra de normale aktivitetene, fra nær kontakt med familie og venner og å få innskrenket friheten så radikalt over natten. 

Men midt i dette har jeg også tenkt en del på hvordan «korona-katastrofen» rammer i feks India som jeg har et nært forhold til. Hvordan arter den seg for barn og foreldre i slummen, der helsehjelp,  antibac og rent vann ikke er tilgjengelig selv i normale tider? Eller i Nord-Korea der sult og manglende kontakt med omverden er normalen? Får disse den helsehjelpen de trenger, når de trenger det? 8thirty8 formidler et utsmuglet brev fra en kristen kvinne i Nord-Kore som forteller: «Vi kommer enten til å dø av korona eller av sult, begge deler skaper desperasjon.» 

Stig Magne Heitmann sier også noe om dette: «Når vi i Åpne Dører er opptatt av kristne, er det fordi de ofte er de mest sårbare. Om en landsby i India blir rammet av epidemien, får da de kristne lov til å hente vann fra vannkilden? Om pesten brer seg i muslimske land, må da kristne finne seg i å stille bakerst i køen for å få helsehjelp? Om den er i Nord-Korea, vil myndighetene bare glede seg over alle kristne som blir syke og dør?» Han avslutter med spørsmålet om vi kan greie å løfte blikket, slik Jesus gjorde, og se nøden utenfor vår egen dør? Slik han oppfordrer oss til å be for og med våre søsken i resten av verden, vil jeg invitere deg til å be/ synge salme 23 sammen med meg – for oss selv og for våre søsken både lokalt og globalt. 

Salme 23

En Davids-salme.
        Herren er min hyrde,
        jeg mangler ingen ting.
     ² Han lar meg ligge i grønne enger;
        han fører meg til vann der jeg finner hvile,
     ³ og gir meg ny kraft.
        Han leder meg på de rette stier
        for sitt navns skyld.
     ⁴ Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
        frykter jeg ikke for noe vondt.
        For du er med meg.
        Din kjepp og din stav, de trøster meg.
     ⁵ Du dekker bord for meg
        like for øynene på mine fiender.
        Du salver mitt hode med olje,
        mitt beger flyter over.
     ⁶ Bare godhet og miskunn
        skal følge meg alle mine dager,
        og jeg får bo i Herrens hus
        gjennom lange tider.

Når ei dør stenges...

Vi lever i en surrealistisk tid. Norge – og flere andre land – har gått i «Lock down» for en periode på grunn av korona-pandemien. Det meste av kultur – og kirkeliv er stengt ned. Vi som er vant med å leve i frihet og ha mulighet for å oppsøke kulturarenaer og kirke etter behov og ønske, blir satt på en prøve. 

Sjelden har vel dagens bibelord fra Bibelselskapet talt mer direkte og aktuelt inn i vår situasjon enn nettopp i dag:

«I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst,under slag, fangenskap og opptøyer, i hardt arbeid, nattevåk og sult. Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar, i ære og vanære, baktalt og hedret.» 

2 Kor 6, 4 - 8

Som kristne får vi nå et aldri så lite innblikk i hva den lidende kirke i andre deler av verden opplever kontinuerlig. I Nord-Korea, Kina og i land i Midt-Østen er mange kirker vedvarende stengt og de som er åpne er under streng bevoktning. Mange i denne delen av verden mangler også tilgang til Bibler og salmebøker etc. 

Tro handler om fellesskap – med Gud og med hverandre. Bibelen snakker mye om fellesskapet av troende. Når vi nå også her til lands opplever store restriksjoner på fellesskapet i troslivet, settes kanskje troen på prøve for manges del. Mange menigheter holder likevel telefonlinjer og sosiale medier åpne slik at de som trenger fellesskap kan få det gjennom slike kanaler. Kristne i den forfulgte kirke er helt avhengige av nettopp sosiale medier for å få næring til sin tro. Via apper deles bibelvers og andakter. Der deles bønner og oppmuntrende ord. De fleste hjem her i Norge eier en bibel eller et nytestamente, og Bibelen kan leses på digitale plattformer. Vi har derfor god tilgang på Guds ord. Det er friheten til å delta i det kristne fellesskapet jeg – og mange med meg – allerede kjenner på savnet av. Og for noen er det nettopp i en slik usikker og kaotisk situasjon at behovet for ei åpen kirkedør melder seg. Mange er naturlig nok engstelige for liv og helse når et nytt, ukjent og særdeles smittsomt virus truer en hel verden. 

Vi er likevel ikke alene, verken som mennesker eller som kristne. Selv om vi ikke kan samles i et fysisk kirkefellesskap for en tid, er vi del av et evig og verdensvidt fellesskap av troende. I vår digitale virkelighet finnes det muligheter for fellesskap tross alt. Den norske kirke har mobilisert momentant i dette vakumet og sender direkte fra flere kirker nå i helgen. Fra før finnes åpne nettportaler for sjelesorg, samtale, bønn og forbønn. På flere kanaler finnes gode andakter og gudstjenesteinnspillinger som vi kan lytte til når vi ikke kan gå i kirka eller på bedehuset. Alle som ønsker å delta i et kristent fellesskap også nå kan gjøre det – om enn på en litt annerledes måte. Her kan du se oversikten over det digtale tilbudet til DnK. Din lokale menighet har kanskje også et tilbud du kan sjekke ut via Facebook. Nettkirken.no har mulighet for chat, samt en bønnevegg og mulighet for å tenne lys og dele bønner. Her finner jeg også «Søndagstanker» - og denne gangen med den aktuelle tittelen  «Kjærlighet i koronaens tid» som jeg anbefaler for videre lesning. 

Når livet brått endrer seg så dramatisk, ser jeg faren for at vi ender opp med å bli navlebeskuende. Hamstringen av dagligvarer viser oss vår sanne natur som mennesker. Vi blir oss selv nærmest og glemmer både naboen og andre sårbare i vår nærhet, for ikke å snakke om de sårbare lenger unna. Vi har mye å takke for her i landet, tross alt. 

Fra Stefanusalliansen kom følgende bønn i gårdagens bønnebrev. Jeg håper du vil være med og be denne bønnen både for oss selv og en verden som lider kontinuerlig.

Be om beskyttelse mot sykdom 
Be om beskyttelse mot korona-viruset og at vi fortsatt husker på våre trossøsken verden over i disse tider:

- Herre, se i nåde til oss alle i en tid hvor folk i mange land trues av en sykdomsepidemi.
- Hjelp oss til å gjøre alt det vi kan for å beskytte dem som er mest sårbare og utsatte.
- Hjelp oss som kirke til å se vårt kall for å hjelpe. Hjelp oss til å finne måter å nå frem på uten å utsette noen for fare.
- Herre, vi ber for kristne i et land som Kina – som lenge har vært isolerte fra hverandre. Hold din hånd over dem.
- Herre, hjelp oss så vi ikke i disse krevende tider blir så opptatt av oss at vi glemmer alle dem som lider under daglige trusler mot frihet, liv og helse. Herre hold din hånd over dem, og minn oss på vårt ansvar for å be for dem og støtte dem.

Herre, det ber vi deg om, vår Gud og Far.

Jeg følger også Joni Eareckson Tada, og idag sendte hun følgende beroligende ord for denne tida:

Calming words

Helt til slutt vil jeg bare oppmuntre oss alle med disse ordene som Paulus skrev til Hebreerne:

«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.» Heb 10,23-24

Obsvarsel ved inngangen til et nytt kirkeår...

Hvor skal jeg begynne – og hvor skal dette ende..?

Ved begynnelsen av 2018 skrev jeg om at vi er mange som tror at vi lever i endetiden. Endetiden skal, ifølge bibelen, preges av et stor frafall fra den kristne tro. Dette kan vi allerede ane konturene av. Frafallet dreier seg ikke om de som står utenfor kirken, men først og fremst handler det om de som regner seg som en del av kirken (i vid forstand). Siden har i grunnen utviklingen med uro og kaos både i verdensbildet og i kirkelandskapet bare eskalert. Sist søndag var det bots - og bønnedag i kirkeåret. En viktig dag for selvransakelse og refleksjon over eget liv og nåden i Kristus. Jeg har i det siste flere ganger blitt minnet om ordene i 1 Kor 10,12: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!»

La oss gå inn i avslutningen av kirkeåret med et edruelig syn på hva som foregår innenfor vår kirke og våre forsamlinger. Derfor velger jeg å poste en revidert utgave av dette innlegget på nytt.

Jesus og apostlene advarte mot falske profeter og falske messiaser. Du tenker kanskje at det ikke angår deg. At falske profeter var et fenomen på Jesu tid. At vi i dag er såpass opplyste at slikt ikke finnes. At det knapt finnes profeter i vår tid. Profeter har tvert imot eksistert siden tidenes morgen. Gud har alltid brukt profeter til å snakke direkte til mennesker. Bibelen er full av profetier. På den annen side bruker også den onde sine profeter til å fremme et motsatt budskap. Jesus advarte gjentatte ganger mot falske profeter og falske messiaser.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. Matt 7,15

Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt 24.11

For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Matt 24,24

Den som fører vill en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen. Matt 18,1-6

Ve dere når alle taler vel om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter. Luk 6,26

Ok, så finnes det profeter – og dermed også falske profeter. Falske profeter vil jo stikke seg ut og være lette å avsløre, tenker du kanskje. Var det så enkelt, ville neppe Jesus brukt så mye tid på å advare mot dem? Enten vi liker det eller ikke. Enten vi er oss det bevisst eller ikke, så utkjempes det en usynlig kamp om våre sjeler i himmelrommet. En kamp Gud allerede har vunnet da Han lot sin sønn dø på et kors – for å gjenopprette relasjonen til det skapte. Frelsen er en gave. En gave vi kan velge å ta imot.

Innen konservative kristne organisasjoner og karismatiske forsamlinger kan man kanskje tenke at de falske profetene er å finne innenfor den katolske kirke, ja, til og med kanskje i den norske kirke. Og det har de rett i. De finnes der – også. Faktum er at falske profeter er å finne innenfor alle kirker, organisasjoner og forsamlinger – også på bedehuset og i karismatiske forsamlinger!

Som oftest har de falske profetene gode levevilkår der de befinner seg. Kristne har det med å ville tro for godt om folk og tør ikke – eller mangler kunnskap til å ta et oppgjør med vranglærere. 

Som Jesus selv sa, så kommer de (falske profetene og vranglærerne) til oss i saueham – selv om de innvendig er som glupske ulver. Altså er de mest sannsynlig akkurat som deg og meg. Kanskje fremstår de til og med som bedre mennesker enn deg og meg. De har fine talemåter, gjør gode gjerninger, ja, kanskje til og med under og tegn. Så hvordan skal vi kunne vite at det er snakk om falske profeter?

Apostelen Johannes gir oss noen kriterier å se etter:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd!

Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  

Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  

Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. 1 Joh 4,1-3

Men allerede Moses (5. Mosebok 13,1-3) advarte mot falske profeter og ga Israelsfolket en pekepinn på hva de skulle se etter:

«Dersom det står fram en profet eller en som har drømmesyner hos deg, og han varsler deg et tegn eller et under, og det tegn eller under som han talte til deg om, virkelig skjer, samtidig som han sier: La oss følge andre guder - slike som du ikke kjenner - og la oss dyrke dem! - da skal du ikke høre på denne profetens ord eller på ham som hadde drømmen. For Herren din Gud vil bare prøve dere for å kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.»

Mange gode og kloke ledere og lærere har også i nyere tid sagt og skrevet om hvordan vi skal kunne skille mellom rett lære og falsk lære; ekte og falske profeter. Nedenfor vil jeg dele lenker til pålitelige kilder som jeg på det sterkeste anbefaler leseren å sjekke ut. Imidlertid vil jeg her si litt om det jeg selv har sett og funnet.

I dag vil jeg fokusere på 12 bibelske nøkler til å avsløre falske profeter og lærere. Disse nøklene kan du lese om i sin helhet på Paul Bensons blogg. Jeg har oversatt noe av det essensielle i artikkelen som en hjelp for de som strever med å lese engelsk .

1. Regn med at falske profeter fremstår som genuine evangeliske forkynnere.

«For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.  Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.» Matt 7,13-15

Som kristne er det av største betydning å ha det klart for seg at den velkledde og veltalende predikanten som med bibel i hendene snakker om Guds kjærlighet og nåde like godt kan være en forkledd djevel. Jesus advarte disiplene om at falske profeter ville fremstå som gode kristne mens de i virkeligheten drives av begjær etter penger og makt og utnytter menigheten fremfor å sørge for deres ve og vel.

Grådigheten kan anta mange former, men ofte viser det seg som utpreget grådighet og begjær etter statussymbol og selvopphøyelse. Alt under skinn av ”å ære Gud” gjennom forkynnelsesarbeidet.

2. Selvopphøyende stolthet driver falske apostler og profeter til å søke maktposisjoner som sørger for å gi dem undersotter.

«Vokt dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De slår til seg enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få så meget hardere dom.» Luk 20,46-47

«Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.» Ef 2,20

3. Bedrageren mangler en sann forbønnens ånd.

De har ingen genuin omsorg for menighetens medlemmer. Tvert imot ser de menigheten som en kilde til inntekt og fremgang for sin egen del.

«Som rever mellom ruiner er dine profeter, Israel. Dere gikk ikke opp i revnene i muren og bygde ingen skanse for Israels ætt, så den kunne stå i striden på Herrens dag. Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.  Er det ikke falske syner dere har hatt og løgnaktige spådommer dere har kommet med? Dere sier jo: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke jeg som har talt.

 Derfor sier Herren Gud: Fordi ordene deres er falske og synene er løgn, derfor kommer jeg over dere, lyder ordet fra Herren Gud. Jeg retter hånden mot de profetene som har falske syner og spår løgn.» Esekiel 13, 4-8

4. Falske lærere vil alltid bortforklare Skriften eller vri om på dens betydning.

 «Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre. Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid.» Jer 23,30

Villedere har en fordekt måte å stjele Guds ord fra deg. Ofte kan du høre slike ting som ´dette verset betyr noe annet enn det du tror´eller ´dette verset har en dypere mening´(deres «dypere mening» degraderer den egentlige betydningen av verset). Hvis du innstiller deg på å lytte etter slike utsagn, vil du sannsynligvis bli sjokkert over hvor ofte du får høre slikt. For å avsløre slik villedning er det en god strategi å lese de aktuelle versene i den bibelske sammenhengen de står i og dessuten sjekke med andre bibellærere. Bibelen har også flere referanser til bibelsteder som omhandler samme tema og som kan være nyttige å sjekke samtidig, for en utdypende forståelse og referansepunkt.

5. Falske medarbeidere flytter fokuset bort fra Jesus og over på deg, for å manipulere deg inn i bedraget.

Fokuset flyttes fra Kristus mot fokus på å øke din egen velstand og bevaring av din selvtillit. Kallet til å legge ditt liv i Guds vilje (og en vilje til å lide det som er nødvendig for å gjøre Hans vilje) blir et ”kall” til å skape deg det mest fantastiske livet du kan ha her på jorden! Identifisering med Kristi lidelser erstattes med en 'gevinst er gudfryktighet'-mentalitet.

6. Forkynnelsen tar sikte på å overtale deg til å gi dem av dine midler og din tid for å arbeide for deres sak, ikke Guds rike.

«De er ute etter penger og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere. Men alt lenge har de hatt dommen hengende over seg, og fortapelsen venter på dem.» 2 Pet 2,3

I sin grådighet fabrikkerer de behov som overbeviser deg om å åpne lommeboken for deres «sak». De serverer gjerne et følelsesladd budskap som sikter mot å lokke deg inn i et tankesett bygd på den feilaktige ideen at Gud vil gi deg personlig gevinst etter hvor god (økonomisk) støttespiller du er. 

7. De vil håne det sanne budskapet og de som holder fast på det.

«Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglærere blant 

dere. De skal lure inn vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som 

har løskjøpt dem. 

Dermed fører de seg selv snart i fortapelse.  Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser, 

og sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem.» 2 Pet 2,1-2

Falske lærere vil latterliggjøre forkynnelsen av omvendelse og hellighet. De vil kalle det gammeldags eller lovisk og hevde at det ikke er dette Gud sier til denne generasjonen. 

Et budskap som bare fokuserer på Guds godhet og hans fantastiske løfter, uten advarsel om hva som skjer med de som fortsetter i sin synd og sitt opprør mot Gud, er lite mer enn en hybrid. 

Et budskap som ikke bringer liv til de som omfavner det. Tvert imot kan det føre til en falsk trygghet om frelse som vil føre til fordømmelse hvis det ikke korrigeres.

8. De færreste bedragere forkynner frykt for Gud.

«Jeg vender meg mot profetene som har løgndrømmer og forteller dem, sier Herren. De fører mitt folk på villspor med sine løgner og sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe oppdrag, og de er slett ikke til gagn for dette folket, lyder ordet fra Herren.» Jeremia 23,32

Gjennom sin grunnhet og løgn forårsaker disse at søkende mennesker går seg vill. Frykten for Gud er mangelvare i falsk kristendom. 

«Den tankeløse har glede av dumhet,

        den forstandige går rett fram.» Ordspråk 15,21

Noen går til og med så langt at de sier at Gud ikke ønsker at du skal frykte ham, på samme måte som vi vel ikke ønsker at våre barn skal være redd for oss? mens Bibelen klart og tydelig sier at «Frykt for Herren er opphav til visdom.» Ordspråk 9,10a. Jesus selv ba oss om å frykte Gud (Luk 12,5).

9. Bedrageren vil sjelden ta oppgjør med eller ta avstand fra bedrag andre forkynneres bedrageri.

«Menneske, tal profetord mot de profetene i Israel som driver og spår. Til dem som spår av egen lyst, skal du si: Hør Herrens ord!» Esekiel 13,2

Sann kristen forkynnelse har mandat til å tale til rette den som driver med vranglære. Her skal verken kortene blandes eller drives med dikking og dulling for å bevare en falsk fred. Enten er du av lyset eller også av mørket, forkledd som lys. Vårt kall er å avsløre mørket til skrekk og advarsel for den godtroende.

Vær på vakt overfor enhver kristen lærer eller profet som ikke eksponerer og snakker til rette nåtidens såkalte apostler som forkynner åpenbar vranglære. 

10. Falske profeter vil berolige mennesker istedenfor å konfrontere og mane til oppgjør med synden.

Dersom vi ikke blir gjort oppmerksom på vår skyld, trenger vi ikke Kristus som vår frelser. Altså forkynner disse lærerne antikrists ånd.  

For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. Jud 1,4

11. De forkynner tegn og under fremfor evangeliet om Jesu død på korset. Fremfor budskapet om korset.

«Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.» Esekiel 13,6

Hovedfokuset i mange falske kristne virksomheter er tegn og under. DHÅs gaver og åndens frukter opphøyes fremfor Kristus. Sann forkynnelse fokuserer på Ordet. 

«Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme.Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.» Joh 16,13-14

Den Hellige Ånds oppgave er først og fremst å ære Jesus Kristus og fremhever ikke seg selv. Dersom det ikke er slik i forsamlingen, er noe grunnleggende galt.

12. Vær obs på WOW – faktoren!

Mange pastorer og forsamlinger gjør sitt ytterste gjerne med bruk av glamour og attraksjoner for å tiltrekke seg de store massene. Alt for å skjule den sanne (i noen tilfeller kanskje ubevisste) hensikten - å loppe dem (for penger). 

Bli ikke beruset av karismatiske menneskers og forsamlingers visuelle tiltrekning, deres prangende presentasjoner eller deres imponerende bygninger. 

Noen av de største Guds undere har skjedd i svært ydmyke omgivelser. Tenk bare på stallen hvor Guds Sønn ble født…

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.
 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.  Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10, 1-10.

Mitt poeng er ikke å rakke ned på verken forkynnere eller menigheter. Tvert imot skulle jeg ønske at både du som leser – og de falske profetene – kunne se at dette er «Highway to Hell» og gripe muligheten til å snu i tide.

For dybdestudier anbefaler jeg følgende lenker:

 7 tegn på falske profeter

 Birthpangs.org Et mangfold av grundige artikler om endetid og falsk lære.

 A new thing

Av youtubekanaler anbefaler jeg:

 Christian Finne -  norsk evangelist som peker på falsk lære i endetiden

David Pawson – solid evangelist og forkynner – også om endetiden 

Koinonia House – Grundig bibelundervisning – også om endetiden 

Roberta Morrisson – for grundig innføring i falsk lære i kristne forsamlinger 

...om enn tårnene faller...

For to dager siden brant deler av Notre Dame ned. En uvurderlig kulturskatt er rasert, selv om veggene fortsatt står når brannen er slukket. 

I går formiddag satt jeg i benken i vår lokale katedral og lyttet til vakre toner som strømmet fra dronningen av instrumenter. Påskeresitasjon med orgel og tekstlesning i Domkirka er tradisjon – også for meg. Denne påska er jeg ekstra takknemlig for at katedralen står og at den er åpen for alle. Den gamle domkirka i Bodø ble jo engang jevnet med jorden sammen med store deler av bygningsmassen i byen da Luftwaffe bombet Bodø i slutten av mai 1940. Den nye domkirka ble reist og sto ferdig på midten av femtitallet. 

Selv har jeg ikke noe nært forhold til Notre Dame, ettersom det aldri falt seg slik at jeg reiste til Paris. Men jeg har et nært forhold til kirken. Kirken er mer enn en bygning. Det er derfor vi kan si med salmedikteren at «...kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller.» 

Som det også har vært sagt på nyhetssendigene disse dagene, så er kirken mer enn et hus. Og at Notre Dame har betydd noe for alle parisere og franskmenn, viser engasjementet helt tydelig. Kirken samler selv når den står i ferd med å rase sammen.

Jeg er glad for å tilhøre et samfunn der en kirkebrann skaper sorg, selv hos de som ikke frekventerer kirken ukentlig. Men kirker, både som bygg og institusjoner, har hatt og har fortsatt dårlige kår mange steder i verden. I Sovjetunionen ble omtrent samtlige av de vakre kirkene i sovjetsamveldet vandalisert og stengt fra 1922. Kirken som institusjon ble forsøkt radert ut. Prester og biskoper ble drept og fengslet. Etter «perestrojka» og «glasnost», er mange kirker åpnet og restaurert, og kirken blomstrer omsider i øst.

Men i Irak og Syria er mange kirker fullstendig ødelagt eller vandalisert under IS og i borgerkrig. I 2016 kunne kurdiske og irakiske soldater gå sammen om å sette på plass korset på taket i Mar Korkeish kirken i byen Bashiqa. «Det første IS gjorde var å ødelegge korset. Vi ønsket å erstatte det for å fortelle IS at vi fremdeles er her og at vi ikke har tenkt å forlate stedet, sa fader Afram i den forbindelse.» Nrk.no Urix

I mange land i Asia, Afrika, Midt-Østen og Sør-Amerika ødelegges kirker og kristnes forsamlingshus til stadighet. Uten at det fører til kollektiv sorg. Uten at det protesteres særlig verken lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Prester, diakoner og troende kirkemedlemmer kidnappes, angripes med vold og trusler – og de drepes. Men kirken står om murene faller. Kirken lever. Fordi «Vi er Hans hus og kirke nu, / bygget av levende stene, / som under kors med ærlig hu / troen og dåpen forene.»(Grundtvig). Særlig rundt kristne høytider er kirken i pressede områder utsatt. De trenger at vi står sammen med dem i bønn – så vel som pariserne nå trenger det.

I vår katedral ble det igår lest en tekst av Mari Wirgenes.  «Potteskår» er historien om en blomsterkrukke som knuses i kirka og en plante som overlever fallet og plantes om i ny krukke. Teksten illustrerer hva kirka er både i større og mindre perspektiv. 

Den salmesyngende og bedende skaren i Paris´ gater speiler historien om potteskårene og demonstrerer hva kirken egentlig er. Da jeg hørte om katastrofebrannen mandag kveld, ble jeg minnet om den nevnte strofen fra Grundtvig-salmen. Jeg har sett flere dele samme tanke på sosiale medier. Resten av salmeteksten er verd å få med seg. Grundtvig sier noe om hva kirken essensielt er i et himmelsk og verdensomspennende perspektiv og som er svært passende i denne sammenhengen. 

«Vi er hans hus og kirke nu, / bygget av levende stene, / som under kors med ærlig hu / troen og dåpen forene. / Var vi på jord ei mer enn to, / bygge dog ville han og bo / hos oss i hele sin velde!

Husene dog med kirkenavn, / bygget til Frelserens ære, / hvor han de små tok titt i favn, / er oss som hjemmet så kjære. / Deilige ting i dem er sagt, / sluttet har der med oss sin pakt / han som oss himmerik skjenker!

Give da Gud at hvor vi bo, / alltid når klokkene ringe, / folket forsamles i Jesu tro / der hvor det pleiet å klinge. / Verden vel ei, men I meg ser, / alt hva jeg sier, se, det skjer, / fred være med eder alle!»

Du kan også lytte til denne vakre versjonen av salmen.

A wake up call - eller det glade vanvidd...

I går natt omkring midnatt, like etter at jeg hadde sovnet, våknet jeg brått av det jeg trodde var telefonen som ringte. Det hører til sjeldenhetene at telefonen ringer etter kl 22 om kvelden, så jeg syntes det var svært underlig. Det viste seg da også å være falsk alarm – fysisk sett. Imidlertid slo det meg at det kunne være en alarm i den himmelske sfære som vekket meg. Gjennom det siste året har jeg faktisk ganske ofte blitt vekket når jeg knapt har sovnet, av ulike årsaker. Ofte har jeg da stått opp og funnet frem bibelen og «bønneboken» min (som består av flere løse ark) og brukt de ufrivillig våkne nattetimene til bønn. 

Mange der ute i snakker om at vi lever i det Bibelen omtaler som endetiden. Flere av de historiske hendelsene GT-tidens profeter fortalte skulle skje, utspiller seg rett for øynene våre. Jeg kan for lite om dette til å forklare det godt nok og henviser derfor til kvalifiserte pastorer som kan forklare mer inngående. ( John Haller Amir Tsarfadi ) Det eneste jeg vet, er at jeg kjenner på den samme nøden og følelsen av hast som flere av disse formidler.

Av den grunn har det blitt viktig for meg å gjøre min del av jobben som «vaktmann». En ikke så hyggelig del av den er å se konturene av det frafallet som Åpenbaringsboken i Bibelen forteller skal komme i endetiden – og å adressere det og forsøke å advare mot det.

I utgangspunktet heller jeg mer mot å tenne et lys i mørket enn å forbanne det. Imidlertid ser jeg ingen vei utenom å advare mot villedere både på generell basis og mer spesifikt. 

I forrige bloggpost skrev jeg om Herren som leder oss på de rette stier for sitt navns skyld og hvordan Han ikke kan lede oss vill. Derimot kan vi selv la oss villede. Og i dag er det kanskje enklere enn noensinne å la seg lede vill. Selv innenfor kirkens fire vegger eller i en kristen forsamling. Å høre Guds stemme i kirka eller på et kristent møte burde være enkelt. Slik er det ikke alltid. Guds ord pakkes inn så kreativt at budskapet drukner. 

Vi trenger verken verdenskjente TV-predikanter, helproffe lovsangsteam, røkelse, yogaøvelser eller kule lyd – og lysshow for å møte Gud. Tvert imot, vil jeg si. Det er vel ikke for ingenting at Bibelen sier at vi må bli som barn igjen for å komme inn i Guds rike. Faktisk er det nesten latterlig enkelt. Vi åpner bibelen, som er Guds ord, så kan vi lytte til hva Han vil si oss der. Vi kan åpne hjertet og påkalle Gud navn, så vil Han lytte til oss. 

I tillegg kan vi ha nytte av veiledning fra mer erfarne vandrere. Dog med et årvåkent blikk for å unngå villedelse. Som en oppfølger til forrige blogginnlegg, kan det derfor være nyttig å peke på ulike veivalg og veivisere man gjør klokt i å unngå. 

NAR – nyapostolisk reform eller villeder?  

Dominionisme – hva er det?

Seks hovedretninger som leder på avveier.

Til slutt et par veivisere i hvordan man selv kan og bør teste om en lære er holdbar i forhold til Guds ord:

Selvhjelpsguide til dissekering av kristne forsamlinger.

Test every doctrine-test every teacher. 

Konklusjonen min i dag må bli: Våkn opp når vekkerklokka ringer, ikke sett den på slumring! Vær årvåken, vær en glad vandrer og unngå det glade vanvidd.

Kan jeg ha det bedre enn jeg har det nå...?

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.

I dag innleder jeg en aldri så liten serie refleksjoner over salme 23 i Bibelen. En salme som rommer himmelsk visdom. Visdom vi trenger i det daglige og som overskrift over livet. En salme som for meg har fått ny aktualitet av flere grunner. Forrige søndag fikk kjæresten og jeg være forsangere i gudstjenesten og sang nettopp salme 23 som bibelsk salme i liturgien. Musikk er et eget språk som taler til hjertet. Å synge bibelske salmer berører hjertet på en helt annen måte enn å lese teksten. Ordet blir levende.

Herren er min hyrde.

I dagens samfunn er nok begrepet hyrde temmelig fremmed. I noen land finnes det imildertid fortsatt hyrder eller gjetere. En hyrde er ofte en ung mann som følger, følger med og tar vare på saueflokken som er ute på beite. I kirkelig sammenheng brukes begrepet om presten eller forstanderen i menigheten. Bibelen betegner Jesus som den gode hyrde. Salme 23 både bekrefter og profeterer at Jesus er den gode hyrde. Samtidig er det en personlig erklæring fra salmisten David – at Herren er hans hyrde. For meg har det også blitt en daglig bønn og proklamasjon. Herren er min hyrde. Herren er min hyrde. Jeg aksepterer ikke hvem som helst som hyrde og leder. Han leder og sørger for meg på alle måter.

Jeg mangler ingen ting.

Vi som bor i verdens rikeste land mangler i hvert fall ingen ting. Likevel, det er nok mangt og mye jeg kunne ønsket annerledes eller bedre i livet mitt slik det er akkurat nå. Men jeg mangler ingenting.

Bildet i bloggen er fra Myanmar. Et land med rike ressurser som dessverre ikke blir til nytte for folkene som bor der pga. diktatorisk regime over mange årtier. Til tross for at landet omtales som verdens risbolle, lever veldig mange i stor fattigdom. Likevel har jeg sjelden møtt vennligere mennesker enn nettopp her. Som om de øser av et evig og himmelsk ressurslager.

De senere årene har jeg som følge av helseutfordringer blitt tatt ut av arbeidslivet. En sikker inntekt har dermed falt bort. I vårt samfunn er det en stor utfordring å klare seg uten sikker inntekt. En periode levde jeg faktisk helt uten inntekt. Det var frustrerende og utfordrende. Ikke nok med at helsa var dårlig. Jeg måtte samtidig kjempe mot et tungrodd system for å få den økonomiske hjelpen jeg hadde krav på.

Midt i vanskelighetene opplevde jeg at Herren virkelig er min hyrde. Etter hvert opplevde jeg å få en indre fred som holdt motet oppe. Flere små og store undere ble meg også til del. Ett av dem vil jeg dele her.

Mens fremtiden så lys ut og jeg fortsatt hadde inntekt, hadde jeg bestilt og betalt depositum til en reise til Gran Canaria for å feire halvveis til hundre. Da tiden for innbetaling av det resterende beløpet nærmet seg, var jeg plutselig uten inntekt. Vi så mørkt på det hele, og undersøkte muligheten for avbestilling. Ettersom det var så kort tid til avreise, ville vi dermed tapt det vi allerede hadde betalt, og det var for ille.

Jeg løftet mine øyne opp til fjellene – hvor skulle min hjelp komme fra? Svaret lød: Min hjelp kommer i fra Herren, himmelens og jorden skaper! Salme 121.

Tidligere den sommeren hadde ungene og jeg vært på en ferietur til Kreta som ble nokså strabasiøs pga. problemer med flyreisen. Du kan lese om den her. Reise med forviklingar. I etterkant sendte jeg inn krav til flyselskapet om erstatning, og jeg hørte ikke noe fra dem – før betalingsvanskene med den nye reisen oppsto. Da fikk jeg en overraskende og hyggelig telefon fra flyselskapet med beskjed om at vi fikk innvilget erstatning! Og beløpet tilsvarte omtrent det som gjensto å betale på reisen til Gran Canaria. Jeg så Guds hånd i det hele – og takker Ham av hele mitt hjerte!

Bibelen forteller om mange undere hvor Gud gir mat til de som sulter. Gud sørget for manna fra himmelen til Israelsfolket da de vandret i ørkenen og ikke hadde mat. Han sørget for friskt vann også – ved at Moses slo med kjeppen på en klippe. En preken i kirka med utgangspunkt i teksten om Jesus som metter 5000 (menn) ved hjelp av to små fisker og fem små brød ga meg en tankevekker. Da folkemengden som hadde samlet seg for å høre Jesus undervise utpå dagen ble sultne og disiplene fremla problemet for mesteren, ga han dem utfordringen i retur: Dere skal gi dem mat.

Den samme utfordringen ble vi minnet om i kirka. Vår oppgave er å gi mat til de som sulter. Jordas ressurser er alt vi har, men Skaperen har ment at disse ressursene er tilstrekkelige. Det er opp til oss å sørge for at alle får det de trenger.

Jeg øver meg i å leve i dette. At Herren er min hyrde. At jeg ikke mangler noe som helst. At de ressursene som finnes rundt meg skal deles.

Gud er den samme nå som da. Han sørger for oss – slik en god hyrde gjør. Herren er min hyrde. Jeg mangler ingen ting.

Lik gjerne og del på facebook og mail hvis du syns det gir mening. Ikke for å øke min popularitet, men tvert imot Guds popularitet. Han ønsker at så mange som mulig kommer i kontakt med det levende Ordet. Han skal vokse, jeg skal avta. Besøk også gjerne min instagramprofil ”frufagerland” hvor jeg først og fremst deler naturbilder – og det levende ordet.