Agnus Dei

«Du, Guds lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss!»

 

Dette bønneropet stiger fra kirker verden over hver søndag når det feires nattverd. I en verden fylt av krig og lidelse, uro og angst et rop som stiger fra mange hjerter daglig.

 

Som seksåring begynte jeg på søndagsskolen. En av lærerne, mor til min barndomsvenninne, var en særlig flink forteller. På den tiden hadde vi flanellografen, som jeg elsket. Billedcollagen av bl.a. Noahs ark og Jesu liv gjorde sammen med lærerens ord fortellingene levende og lette å huske. 

 

Siden har jeg drømt om å reise til Det Hellige landet. Høsten for fem år siden fikk jeg oppfylt drømmen. Vi var flere som snakket om at når vi vandret der Jesus hadde vandret for to tusen år siden, var det som om Han gikk i følge med oss her og nå. 

 

 

I Galilea besøkte vi bl.a. Magdala. En liten by ved Gennesaretsjøen, hvor det er funnet ruiner av en synagoge fra Jesu tid. Her levde Maria Magdalena. Hun slapp alt hun hadde i hendene for å sitte ved Mesterens føtter og lytte til Ordet. Her er bygd ei nydelig kirke med flere små kapeller dedikert bestemte hendelser fra Jesu liv. I kjelleren er det et ekumenisk møterom utsmykket med et maleri som tydelig taler om et møte med Mesteren. Om ei kvinne med stor tro. Om Mesteren som gjør de syke friske. Om Mesteren som merker om vi bare rører ved kappen hans. Her møtte vi Fader Kelly. Sammen satte vi oss ved Mesterens føtter. Med tomme hender. Med åpne hjerter. Vi fikk ta imot det levende Ordet. Vi fikk kjenne kraften fra Mesteren idet vi grep etter kappen hans. 

 

I møte med ei blind kvinne sa Fader Kelly at manglende syn har spart henne for syn som mange besudler sitt sinn med. Her snakket han om begjær i flere betydninger. Om å se med misunnelse og begjær på hva andre har. Vi vet hva dette innebærer i eget liv. Han ba om helbredelse for henne spesielt og likevel alle generelt. I Hans sår har vi mottatt legedom – også for sår skapt i våre sinn av det vi har tillatt oss å ta inn gjennom våre sanser. 

Han snakket om det å takke Gud for den Han har skapt oss til å være og for hva hver enkelt er gitt. Om å takke for livet uansett alder, utseende og omstendigheter. 

 

Hjemme, langt fra Galilea, kan jeg fortsatt kjenne Mesterens nærvær. Han vandrer sammen med meg i hverdagens utfordringer og gleder. Men Han vandrer også sammen med enhver som påkaller Ham. I disse dager tenker jeg særlig på den som lever midt i krigenes redsler og den som lever under press for sin tro på Mesteren. I møte med all nød og lidelse vi ikke kan gjøre noe med, blir dette nødropet min livbøye og mitt håp. 

 

Du, Guds lam, som bærer verdens synder,

miskunne deg over oss!

Du, Guds lam, som bærer verdens synder,

miskunne deg over oss!

Du, Guds lam, som bærer verdens synder,

miskunne deg over oss!

Gi oss din fred.

 

Når langtidsvarselet ikke ser lovende ut...

I min nye hverdag med fraværet av faste treningsøkter hos fysioterapeut har jeg motet meg opp til en tur ut i frisk luft nesten hver eneste dag. Værmeldingene har vært variable, og vi har hatt både vinter, høst og antydning til vår. For noen uker siden (ja, det kunne forsåvidt vært senest igår) var værmeldingen ekstra ille. Betydelig nedbør var ventet omtrent hele dagen, og det var nærmest umulig å finne en lysning lang nok til at jeg kunne få mine 30-60 minutter utendørs. Nei, jeg liker ikke å gå ute i regnet når gradestokken viser nærmere null... Men på times-varslet åpnet muligheten seg mellom kl 14 og 15. Når jeg kikket ut av vinduet så det også lovende ut. Gangveien var fri for snø og is, så jeg tok på meg mine nyinnkjøpte goretexjoggesko, lett allværsjakke og – bukse og la i vei. Lyset var såpass sterkt at jeg til og med tok solbrillene på. Uten varmekjeledress og med joggesko nærmest fløy jeg bortover veien. (Vinden hjalp jo litt på...) Før jeg var kommet halvveis ble jeg overrasket av en haglskur. Slik fant jeg ut at solbrillene ikke bare beskytter ikke bare mot sola...

Siden har vi hatt fine dager hvor jeg har vært utendørs flere timer i strekk. Snøen er smeltet og regnet vekk de fleste stedene, og hestehov og rødsildre spretter opp. Nå har vi igjen et langtidsvarsel uten for mange lyspunkter. Men de siste ukene har lært meg noe om utholdenhet og trass. Livet er lettere når sola skinner og du ikke trenger varmekjeledress og alpinbriller for å gå tur. Livet er imidlertid levelig på tross av mørke skyer som truer horisonten. Som kristen vet jeg at bak skyene er himmelen alltid blå. Jeg vet at himmelen venter bak alt. At min kjære frelser har gjort i stand et rom for meg der fremme.

De siste ukers hendelser har muligens gitt oss en liten aha-opplevelse. Vi som har levd i en priviligert verden hvor demokrati og trygghet både materielt og menneskelig har rådet, opplever plutselig at det å gå ut kan være forbundet med fare. Fare for smitte. Fare for å smitte andre. Arbeidsplasser har forsvunnet på et blunk. Noen har til og med blitt så redde at de har hamstret dagligvarer. 

Vi er nok mange som kan kjenne på en smule engstelse for framtiden. Ikke nødvendigvis for å dø av COVID-19, men langtidsvirkningene av en hel verdens «lock down». 

Jeg er ikke redd for egen del. Men som mamma har jeg naturlig nok en viss uro for mine barns framtid i en verden som er enda mer usikker og omskiftelig enn før. Verden stablet seg selv på beina etter 1. og 2.verdenskrig. Forhåpentligvis skal vi nok stable verden på beina også etter dette, og landet er allerede i ferd med å åpne etter nedstengningen. Langtidsvarslet ser allerede lysere ut.

Som vel de fleste av mine lesere har fått med seg, har jeg et spesielt hjerte for den forfulgte kirke. Den forfulgte kirke har overlevd større prøvelser enn de vi opplever nå. Organisasjonen Åpne Dører har i samtale med flere fengslede pastorer i ulike samarbeidsland om deres erfaring i å bevare troen gjennom lange fengselsopphold under vanskelige forhold. Deres kloke overlevelsesstrategi for krisetider er verd å dele. Kort oppsummert i syv punkter, men jeg anbefaler å lese artikkelen, som du finner her.

1.     Aksepter at lidelse er en normal konsekvens for en Jesusetterfølger.

2.     Overgi deg til Guds vilje.

3.     Åndelig styrketrening gjennom å tilbe og resitere Skriften.

4.     Ta del i kristent fellesskap – fysisk eller via medier.

5.     Erfar Guds nærvær.

6.     Identifiser deg med Jesu og disiplenes lidelser.

7.     Stirr deg ikke blind på nuet – ha tro på en større hensikt.

Vi blir lett navlebeskuende i vanskelige tider. Vi har mer enn nok med oss selv og våre egne utfordringer. Jeg må be om tilgivelse for at jeg tidvis har sunket inn i selvopptatthet og fortvilelse over egen isolasjon fremfor å sende opp bønner for de som daglig kjenner både isolasjon og vold på kroppen på grunn av sin tro. Så vet jeg likevel at min himmelske Far vet om dem og oss alle. Mine sukk uten ord har blitt hørt – og besvart. 

Se også  denne filmen  som visualiserer historien til Kirti fra India. Hun er èn av mange troende i verden hvor kirken er truet.

Hold ut – vi klarer det!

Resirkulerte langfredagstanker anno 2020...

Langfredag for fire år siden var vi på gudstjeneste i Bodø domkirke hvor de nærmest tomme kirkebenkene skrek mot oss. Kontrastene er store. Året før feiret vi påsken på Madeira og overvar deler av messen i Se Cathedral i Funchal langfredag. Vi klarte å snike oss til ståplasser inne i kirkerommet, til tross for at køen utenfor kirken sto langt bortover gågaten i sentrum. Selv om jeg bare unntaksvis forsto ordene som ble messet av prestene og menigheten, var jeg del av det verdensvide fellesskap som fortsatt feirer påsken til minne om Jesu død og oppstandelse. 

I år tilbringer jeg langfredagen i stua foran skjermen for å feire gudstjeneste i et slags fellesskap. Det gjør langfredagen ekstra tung og dyster. Men både da jeg langfredag for noen år siden var en av få i en stor katedral – og denne langfredagen helt alene foran TV-skjermen, var det godt å vite at jeg fortsatt var en del av et verdensvidt fellesskap av troende som til og med strekker seg inn i evigheten.

Åpne Dører delte i dag en hilsen fra syriske Fader Daniel til oss som vanligvis nyter friheten til å utøve og dele vår tro i det offentlige rom. Du kan se hele hilsenen her via Facebook. 

Han hilsener med ordene fra Fil 4,4-7,  og jeg siterer bibelverset samt noen av refleksjonene til Fader Daniel: ««Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» Paulus skrev dette mens han var fengslet under grufulle forhold. Han visste hva smerte var. Han visste hva savn var. Han var forhindret fra fellesskap med sine etterfølgere og sine menigheter. Han hadde likevel tillit til at Gud aldri ville svikte ham, men alltid være nær ham – og alle dem som tror. Og det er det som gjør at omstendighetene ikke trenger å påvirke hvordan vi har det inni oss. Samme hvilke omstendigheter vi er i, hvor slitsom eller smertefull en situasjon er, så kan vi stole på at Gud ikke svikter oss. derfor fortsetter Paulus med å si «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»» 

Langfredag for noen år siden var jeg med og feire messe med korsvandring i Rønvik kirke. Kirka er utsmykket med kunstverk som symboliserer Korsveien, Jesu lidelsesvei. Vi stanset ved hvert av dem og leste noen avsnitt fra Jesu lidelseshistorie og sang et par vers av utvalgte salmer før vi vandret videre. I langfredagssorgen veller alle sorger frem. Messen feires uten tente lys og musikalsk akkompagnement ut over stemmene til de fremmøtte. En messe ribbet til beinet. En messe der Ordet alene får tale. Et budskap så enkelt at det er vanskelig å ta til seg. Liketil og likevel gåtefullt for øyne som ikke ser, ører som ikke hører.

I langfredagsprekenen i Domkirka for fire år siden, snakket presten om Jesu naglemerkede hender som symbol på hans grensesprengende kjærlighet. Og hun minnet oss om hvordan våre hender kan være Jesu hender på jorden blant de forvirrede, fattige og lidende. At for eksempel en tohundrelapp til Kirkens Nødhjelp gir sikker tilgang til rent vann for ett menneske.

Kanskje bærer du eller noen du kjenner tungt akkurat nå. Kanskje opplever du ikke å bli sett av andre, at ingen hjelpende hender når deg. Da kan vi vite at Han som er prøvet i alt, vet hvordan du har det akkurat der du er. Han vet hvordan det er å lide i stillhet. Han vet om savn etter noen vi har mistet eller savn etter noen vi aldri fant. Han vet hvordan det er å bli trakassert åpenlyst og i det skjulte. Han har blitt pisket, slått og spyttet på. Han bar et kors og trengte selv bærehjelp da han segnet under vekten av korset. Han vil være vår bærehjelp nå i dag idet vi er i ferd med å segne under vekten av  vår  korsbør. Han vil sitte sammen med oss i Getsemanehagen der tårene renner ustanselig, der bønner skrikes, slynges mot himmelen. Ordløst og med kaskader av ord. Han tar imot ordene og det ordløse. Heller olje på sårene. Vasker føttene som er slitne av all traskingen. Tørrer dem og salver dem med olje. Renser sårene med sitt blod og forbinder dem. Han som kaller seg Jeg er. Han er. Det er nok. 

Kor i koronaens tidsalder...

Hører du den hemmelige sangen,
røster som forenes til et kor?

Ser du hvordan jordens folk og stammer
samles til et folk som ber og tror?

% Se, våre føtter er lette på fjellet!
Vi kommer med budskap om fred.

Midt mellom folkene løfter vi navnet
til ham som har bøyet seg ned. %

Vi er nok mange korsangere som savner korøvelsene i disse dager. Selv skulle jeg vært midt i den intense oppladingen mot «Skapelsen» av Joseph Haydn som skulle vært fremført om en uke. Det er temmelig kjipt at det ikke blir noe av... 

Gospel Explosion har i dette vaakumet invitert til online korøvelser og gospelkor og tar sikte på et sammensatt kor av innsendte bidrag fra «hemmelige» deltakere landet over. Det illustrerer bildet i sangen «røster som forenes til et kor». Og jeg «hører» den hemmelige sangen av røster som forenes til et kor billedlig talt – ikke bare i Gospel Explosion. 

Det er akkurat som om ordene i Eyvind Skeies nydelige salme oppfylles i disse dager. Når ting oppleves vanskelig, sier vi «Nå ei dør stenges, åpnes et vindu.» I denne tida kan vi se det med egne øyne. Når dørene til den fysiske kirka nå er stengt på ubestemt tid, åpnes et virtuelt vindu til et rom, ei vidåpen kirke, hvor vi alle kan være sammen. Folket blir kirka på en helt annen måte. Grensene viskes ut mellom sokn og bispedømmer, mellom nasjoner og kontinenter. Vi er kirke uavhengig av fysiske grenser, land og språk. 

Selv om det langt fra er det eneste som skjer i koronaens tidsalder, er det et faktum jeg syns det er viktig å få frem. Jeg ser hvordan jordens folk og stammer samles til et folk som ber og tror. For nettopp nå trenger vi noe å tro på. Nettopp nå trenger vi å være sammen. Forsikre hverandre om at vi har et fellesskap og et felles fokus å rette blikket mot – ut over oss selv, vår skrøpelige kropp og vårt skjøre samfunn. 

Jeg ser at denne tiden setter kristendommen på prøve, oss kristen her i den vestlige del av verden i særlig grad. Fordi vi er vant med å ha frihet til å samles. Vant til at kirka har åpne dører.  Virus og andre trusler utenfra kan stenge kirkens fysiske dører. Men døren inn til Guds rike kan verken makter eller myndigheter stenge. Døra, som er Jesus, er åpen. I Johannes Åpenbaring sier Jesus dette til menigheten i Filadelfia:

«Dette sier Den Hellige og Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Åp 3,7-8

Det er et budskap med håp til deg og meg og vår kirke også nå. Nettopp nå.

Jeg har vært ganske bekymret for DnK, fordi den har opplevdes som menigheten i Laodikea, som Johannes Åpenbaring skriver om. «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.» Åp 3,17

Uten å friskmelde kirka hundre prosent, sånn uten videre, ser jeg likevel at ilden fatner fyr. Trusselen utenfra og de stengte dørene har blåst liv i glørne. Ordet er levende. Ordet virker blant oss fortsatt. Den usynlige kirka mobiliseres. Ordet når kanskje inn til flere nå enn det gjør når de fysiske kirkedørene er åpne, fordi det sendes rett inn i stua til oss. Visst kan vi velge det bort. Vi kan slå av kveldsbønnen og gudstjenesten, men Ordet sendes ut og når bredt. Så er det fortsatt opp til oss å velge å ta imot. 

Som ungdom ble jeg i Musica Sacra  introdusert for oldkirkens tidebønner. I klostrene praktiseres det fortsatt. På Lia Gård retreatsenter praktiseres også en form for tidebønn. Man samles til bønn 3 -5 ganger om dagen. Bønnene består ofte av bibelske salmer som synges i vekselsang. bønnen gir dagen rytme og retning. Vi vender oss til Gud og legger alt i Hans hender døgnet gjennom. Jeg gleder meg over at DnK helt fra første dag av vår ufrivillige «lock down» har invitert til musikkandakter og kveldsbønn hver eneste dag. Frikirken har flere steder sendt morgenbønn. Slik situasjonen er nå, er disse felles «tidebønnene» med på å gi dagene mine rytme og retning. Verden er snudd på hodet. Det er vanskelig å forstå både hva som skjer og hvorfor. Vi vet lite om hvordan framtida vil se ut. Verden kan forandre seg – til det bedre eller det verre – men Gud er uforanderlig! Han er min klippe. Han er mitt berg og min borg hvor jeg kan søke tilflukt. I medgang og motgang. 

Guds ord er en livgivende kilde vi alltid kan øse av. En kilde som aldri tømmes. Sosiale medier visualiserer på en måte i disse dager dette overflødighetshornet. Jeg får kirka rett inn i stua mi. Søndag som er kirkedag, kunne jeg streamet 24/7 fra ulike kirker verden over og på den måten ha fellesskap med mine søsken i hele verden. Til vanlig snakker vi om et fellesskap av den verdensvide kirke. Nå kan vi kjenne på viktigheten av det og gleden ved dette. 

Reiulf Pedersen som p.t. er sokneprest i Innstranden menighet skrev fint og tankevekkende i en epistel før helgen om den usynlige kirka som Folkekirka også favner:

«Vi har et begrep vi kaller «den usynlige kirke». Det er den kirken som bærer alle de som skulle ønske de var mer religiøse, de som tror men ikke vet helt på hva, de som ikke vil vises i forsamlinger, de som bare har en lengsel etter en nådig Gud, og mange mange grunner til at de ikke er aktive kirkegjengere, eller aktive i sitt religiøse liv.
For tiden har vi en menighet som bare er usynlig. Vi kan ikke møtes.
Jeg har alltid tenkt, og har i min jobb som prest opplevd at «den usynlige kirka» er større enn den vi ser i kirkebenkene på gudstjenesten. Nå er den blitt litt større. Vi sitter hjemme, og for mange er timene i ensomhet en påkjenning. Alternativet er telefon og nett.»

Om kirka eller menigheten er usynlig – for hverandre og for verden – så er den på ingen måte usynlig for Gud. Han har sett og ser hvert enkelt kirkemedlem, den som vises fysisk og den som holder seg skjult. 

Ser du ham som sitter på sin trone, 

Han som var og er og alltid blir?

Han har makten og hans rike vokser
gjennom dem han tilgir og befrir!

% Jesus, vi løfter ditt navn i en lovsang,
du overvant mørke og død!

Gjør oss til tegn på ditt Rike som kommer
med lindring og rettferd og brød.%

Aner du at fikentreet grønnes,
at den store frelsestid er nær?

Snart skal du med glede kunne høste
det som ble sådd med tårer her!

%Hør, hvordan sangene toner mot himlen
fra alle som før var fortapt;

De som ble ropt ut fra mørket til lyset,
det folk som vår Herre har skapt!%

Kjenner du den hemmelige festen
som forener alle dem som tror?

Vil du gi din røst til denne sangen 

som skal lyde på en nyskapt jord?

%Ja, du er sannheten, veien og livet, 

vi følger ditt kall og ditt bud, 

du skal ha makten og prisen og æren – 

til alt er blitt underlagt Gud.%

Herren er min hyrde...

En salme jeg har blitt veldig glad i og som jeg derfor ber og synger ofte, er David s salme 23 i Bibelen. Som korist har jeg sunget den flere ganger i gudstjenesten. I usikre og urolige tider, såvel som i gode tider, har jeg funnet ro i å synge og be denne salmen som en bønn. 

I dagens Vårt Land skrev Stig Magne Heitmann (ansatt i Åpne Dører) et tankevekkende debattinnlegg om å se oss som en global søskenflokk. Han spør om vi midt i en omsnudde virkelighet kan løfte blikket ut over våre egne utfordringer? Ikke fordi våre utfordringer ikke er reelle. Det røyner på for både små og store å være avskåret fra de normale aktivitetene, fra nær kontakt med familie og venner og å få innskrenket friheten så radikalt over natten. 

Men midt i dette har jeg også tenkt en del på hvordan «korona-katastrofen» rammer i feks India som jeg har et nært forhold til. Hvordan arter den seg for barn og foreldre i slummen, der helsehjelp,  antibac og rent vann ikke er tilgjengelig selv i normale tider? Eller i Nord-Korea der sult og manglende kontakt med omverden er normalen? Får disse den helsehjelpen de trenger, når de trenger det? 8thirty8 formidler et utsmuglet brev fra en kristen kvinne i Nord-Kore som forteller: «Vi kommer enten til å dø av korona eller av sult, begge deler skaper desperasjon.» 

Stig Magne Heitmann sier også noe om dette: «Når vi i Åpne Dører er opptatt av kristne, er det fordi de ofte er de mest sårbare. Om en landsby i India blir rammet av epidemien, får da de kristne lov til å hente vann fra vannkilden? Om pesten brer seg i muslimske land, må da kristne finne seg i å stille bakerst i køen for å få helsehjelp? Om den er i Nord-Korea, vil myndighetene bare glede seg over alle kristne som blir syke og dør?» Han avslutter med spørsmålet om vi kan greie å løfte blikket, slik Jesus gjorde, og se nøden utenfor vår egen dør? Slik han oppfordrer oss til å be for og med våre søsken i resten av verden, vil jeg invitere deg til å be/ synge salme 23 sammen med meg – for oss selv og for våre søsken både lokalt og globalt. 

Salme 23

En Davids-salme.
        Herren er min hyrde,
        jeg mangler ingen ting.
     ² Han lar meg ligge i grønne enger;
        han fører meg til vann der jeg finner hvile,
     ³ og gir meg ny kraft.
        Han leder meg på de rette stier
        for sitt navns skyld.
     ⁴ Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
        frykter jeg ikke for noe vondt.
        For du er med meg.
        Din kjepp og din stav, de trøster meg.
     ⁵ Du dekker bord for meg
        like for øynene på mine fiender.
        Du salver mitt hode med olje,
        mitt beger flyter over.
     ⁶ Bare godhet og miskunn
        skal følge meg alle mine dager,
        og jeg får bo i Herrens hus
        gjennom lange tider.

Når ei dør stenges...

Vi lever i en surrealistisk tid. Norge – og flere andre land – har gått i «Lock down» for en periode på grunn av korona-pandemien. Det meste av kultur – og kirkeliv er stengt ned. Vi som er vant med å leve i frihet og ha mulighet for å oppsøke kulturarenaer og kirke etter behov og ønske, blir satt på en prøve. 

Sjelden har vel dagens bibelord fra Bibelselskapet talt mer direkte og aktuelt inn i vår situasjon enn nettopp i dag:

«I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst,under slag, fangenskap og opptøyer, i hardt arbeid, nattevåk og sult. Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik, med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar, i ære og vanære, baktalt og hedret.» 

2 Kor 6, 4 - 8

Som kristne får vi nå et aldri så lite innblikk i hva den lidende kirke i andre deler av verden opplever kontinuerlig. I Nord-Korea, Kina og i land i Midt-Østen er mange kirker vedvarende stengt og de som er åpne er under streng bevoktning. Mange i denne delen av verden mangler også tilgang til Bibler og salmebøker etc. 

Tro handler om fellesskap – med Gud og med hverandre. Bibelen snakker mye om fellesskapet av troende. Når vi nå også her til lands opplever store restriksjoner på fellesskapet i troslivet, settes kanskje troen på prøve for manges del. Mange menigheter holder likevel telefonlinjer og sosiale medier åpne slik at de som trenger fellesskap kan få det gjennom slike kanaler. Kristne i den forfulgte kirke er helt avhengige av nettopp sosiale medier for å få næring til sin tro. Via apper deles bibelvers og andakter. Der deles bønner og oppmuntrende ord. De fleste hjem her i Norge eier en bibel eller et nytestamente, og Bibelen kan leses på digitale plattformer. Vi har derfor god tilgang på Guds ord. Det er friheten til å delta i det kristne fellesskapet jeg – og mange med meg – allerede kjenner på savnet av. Og for noen er det nettopp i en slik usikker og kaotisk situasjon at behovet for ei åpen kirkedør melder seg. Mange er naturlig nok engstelige for liv og helse når et nytt, ukjent og særdeles smittsomt virus truer en hel verden. 

Vi er likevel ikke alene, verken som mennesker eller som kristne. Selv om vi ikke kan samles i et fysisk kirkefellesskap for en tid, er vi del av et evig og verdensvidt fellesskap av troende. I vår digitale virkelighet finnes det muligheter for fellesskap tross alt. Den norske kirke har mobilisert momentant i dette vakumet og sender direkte fra flere kirker nå i helgen. Fra før finnes åpne nettportaler for sjelesorg, samtale, bønn og forbønn. På flere kanaler finnes gode andakter og gudstjenesteinnspillinger som vi kan lytte til når vi ikke kan gå i kirka eller på bedehuset. Alle som ønsker å delta i et kristent fellesskap også nå kan gjøre det – om enn på en litt annerledes måte. Her kan du se oversikten over det digtale tilbudet til DnK. Din lokale menighet har kanskje også et tilbud du kan sjekke ut via Facebook. Nettkirken.no har mulighet for chat, samt en bønnevegg og mulighet for å tenne lys og dele bønner. Her finner jeg også «Søndagstanker» - og denne gangen med den aktuelle tittelen  «Kjærlighet i koronaens tid» som jeg anbefaler for videre lesning. 

Når livet brått endrer seg så dramatisk, ser jeg faren for at vi ender opp med å bli navlebeskuende. Hamstringen av dagligvarer viser oss vår sanne natur som mennesker. Vi blir oss selv nærmest og glemmer både naboen og andre sårbare i vår nærhet, for ikke å snakke om de sårbare lenger unna. Vi har mye å takke for her i landet, tross alt. 

Fra Stefanusalliansen kom følgende bønn i gårdagens bønnebrev. Jeg håper du vil være med og be denne bønnen både for oss selv og en verden som lider kontinuerlig.

Be om beskyttelse mot sykdom 
Be om beskyttelse mot korona-viruset og at vi fortsatt husker på våre trossøsken verden over i disse tider:

- Herre, se i nåde til oss alle i en tid hvor folk i mange land trues av en sykdomsepidemi.
- Hjelp oss til å gjøre alt det vi kan for å beskytte dem som er mest sårbare og utsatte.
- Hjelp oss som kirke til å se vårt kall for å hjelpe. Hjelp oss til å finne måter å nå frem på uten å utsette noen for fare.
- Herre, vi ber for kristne i et land som Kina – som lenge har vært isolerte fra hverandre. Hold din hånd over dem.
- Herre, hjelp oss så vi ikke i disse krevende tider blir så opptatt av oss at vi glemmer alle dem som lider under daglige trusler mot frihet, liv og helse. Herre hold din hånd over dem, og minn oss på vårt ansvar for å be for dem og støtte dem.

Herre, det ber vi deg om, vår Gud og Far.

Jeg følger også Joni Eareckson Tada, og idag sendte hun følgende beroligende ord for denne tida:

Calming words

Helt til slutt vil jeg bare oppmuntre oss alle med disse ordene som Paulus skrev til Hebreerne:

«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.» Heb 10,23-24

Diamanter i støvet...

Tyvende dag jul er forlengs passert, og jula er ryddet ut av huset. Nok en gang overgikk vi oss selv i pengebruk før jul. Nok engang konsumerte vi mer enn kroppen har godt av. Nok en gang må vi reparere med å melde oss inn i treningsstudio for å få bukt med det. Strengt tatt burde jeg være ferdig med julerelatert stoff. Men julebudskapet er imidlertid aktuelt året rundt. 

Selv om media allerede har glemt det, satt vi for en måneds tid siden her i vår velfødde tilfredshet og syntes synd på dem som måtte feire jul alene, uten alt juleglitter, julemat og dyre gaver. 

Kan vi snu det på hodet? Kanskje er det nettopp vi som går glipp av noe når vi nærmest drukner i julestæsj, støy og festligheter?

Ved adventstidens begynnelse fikk jeg et gjensyn med «Gatas evangelium» som har vært satt opp av Kirkens Bymisjon de siste årene. Juleevangeliet formidles i en gatekontekst fra vår tid. 

Musikken til forestillingen er i stor grad hentet fra kjente låter. Selv om «Shine on, you crazy diamond» med Pink Floyd, handler om noe helt annet, visualiserer den vår tilværelse fullt av ting som glitrer uten å være gull. I sterk kontrast til livet på gata. Kaldt, avkledd, nedstøvet og nødstilt. I forestillingen er det nettopp hit julebudskapet forkynnes først. Til de som er nederst på rangstigen i samfunnet, slik hyrdene på Jesu fødsels tid var. 

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha,
           ikke offer.
Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Matt 9,12-13 

Til sammenlikning forkynte presten i vår lokale kirke første juledag at han hadde fått noen ord å dele (underforstått et direkte budskap fra Gud). Dette «budskapet» gikk ut på at vi ikke lenger skal søke (etter Gud), at vi er oppsøkt. Vel, det er bare halve sannheten. Altså kan ikke budskapet være fra Gud. Gud  kan ikke lyve og kommer aldri med halve sannheten. 

Jesus kom riktig nok for å oppsøke oss (det som var fortapt) – men Han kom med det formål å bergeoss. 

«For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Luk 19,10 

«Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.» Esek 34,16

Kanskje er det nettopp de ubemidlede, de som går på gata, de ensomme, de forfulgte og forhatte som finner jula. Jula – som i Jesus. Fordi Han er den eneste som finner dem. Kanskje er Han den eneste gaven de får. Den eneste gaven de kan gi og samtidig selv beholde. 

Jesus kan, om noen, identifisere seg med de hjemløse, de forhatte og utstøtte. Han er steinen bygningsmennene vraket. Salme 118,22. Dette er evangeliet i et nøtteskall. Evangeliet til alle på gata. Evangeliet til de velfødde. Evangeliet til alle – de som (tror de) har alt og de som intet har.

Enten vi bor i slott eller skur, er vi som stein som slipes til diamanter av livets smergelskive, inntil vi når enden og trer inn i himmelens rike. Hvis vi ser godt etter, kan vi underveis glimtvis se det glitre i ferdigslepne fasetter. Tittelen på denne teksten er for øvrig lånt fra ei bok av Joni Eareckson Tada. Hun snakker (av erfaring) om noe av det samme. hun har levd mesteparten av livet lenket til en rullestol, lam fra halsen og ned. Hun har funnet skatter skjult i mørket og deler så gjerne med oss andre hvordan vi kan finne dem.

De kloke skal skinne
          som den strålende himmelhvelvingen;
          og de som har ført de mange til rettferd,
          skal skinne som stjernene til evig tid. 

Daniel 12,3

Så, shine on, you crazy diamonds!

Ord for et nytt år...

Det er mange selvoppnevnte profeter rundt om i verden – og i vår egen midte – som  påberoper seg å høre direkte fra Gud. Påfallende mange «får et ord» (fra Gud) for det nye året. Jeg har til gode å se noen av disse profetiene oppfylles. Det slår med sikkerhet fast at profetene er selvoppnevnt og profetiene falske. Det profetiske ordet jeg her deler kan jeg med 100% sikkerhet si er fra Gud. 

Godt nytt, nådens år fra Herren! 

Kjenn duften fra hans sommer, som snart skal møte deg...

Tidligere i desember var jeg så heldig å få høre juleoratoriet til Johann Sebastian Bach fremført i Bodø domkirke. Min yndlingskomponist forteller i sin særegne tonedrakt om Jesu fødsel, om Kongen som kom slik profetene hadde sagt og som skal komme igjen og gjøre alle ting nye. 

Adventstid er ventetid – i dobbel forstand. Jeg venter ikke lenger så ivrig på jula i seg selv. Men jula er et steg på veien. Den er en årlig påminnelse om hva jeg – og vi alle – egentlig venter på. At brudgommen skal komme igjen og hente oss hjem til bryllupet.

Forrige søndags tekster omhandlet døperen Johannes som ble sendt i forveien for Jesus. Han skulle forberede Sion på Jesu komme. 

«Hør, en røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herrens komme! Bereite dich, Zion!»

Kontrasten mellom ørkenlandskapet i Judea og det frodige landskapet her nord som for tiden er snødekket, er stor. Ørken er her like fullt. I åndelig forstand. Vi har alt, men tørster likevel. Vi søker å slukke tørsten av sprukne brønner. Vi søker å mette oss med alt annet enn næringsrik mat. Selv prester og biskoper deler ut kunstferdig formede brøderstatninger og unnlater å dele livets brød – det levende Guds ord. 

Rampenissen kan finne på og pakke inn julegavene i flere lag papir for å forvanske gaveåpningen for mottakeren. På samme måte pakker dagens åndelige ledere inn budskapet og teiper så godt igjen at det nærmest er umulig for den som hører å skjønne at jula handler om Jesus Kristus, Guds sønn. Frelseren og fredsfyrsten.

Jesus mystifiseres og degraderes samtidig til en slags sosialarbeider hvis prosjekt var å gjøre oss til bedre mennesker. Vi kan lett la oss lede på villspor om vi lytter til dette budskapet.

Advent blir snart til jul. Dog, adventstiden fortsetter for oss som venter på at Kongen skal komme igjen og gjøre allting nytt. Vi fortsetter ropet i ødemarken slik Johannes døperen gjorde. Han i Judea, vi i isødet.

Gjør døren høy, gjør porten vid. Den ærens konge kommer inn!

Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud!
Vår ventetid er omme, han sender oss sitt bud:
Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne!
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Guds folk, til deg han kommer, strø grener på Hans vei!
Kjenn duften fra hans sommer, som snart skal møte deg!
De slitte dager fylles, av lovsang og forgylles.
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Så mange håp er døde, for fall står våre hus.

Selv Sion ble lagt øde, dets tempel lagt i grus.
Men Kristus skal bevare sitt folk, og vi skal svare:
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Han kommer, han som troner hos Gud i evig glans.

Snart flettes våre toner i englesangens krans.
Men Lammets sang begynner i dag, når vi forkynner: 

Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Svein Ellingsen

«Villig kommer ditt folk, når du mønstrer din hær. 

Liksom duggen kommer i morgenrøden. 

Kledd i hellig skrud, for å prise Gud. 

Villig kommer ditt folk, når du mønstrer din hær.»

Obsvarsel ved inngangen til et nytt kirkeår...

Hvor skal jeg begynne – og hvor skal dette ende..?

Ved begynnelsen av 2018 skrev jeg om at vi er mange som tror at vi lever i endetiden. Endetiden skal, ifølge bibelen, preges av et stor frafall fra den kristne tro. Dette kan vi allerede ane konturene av. Frafallet dreier seg ikke om de som står utenfor kirken, men først og fremst handler det om de som regner seg som en del av kirken (i vid forstand). Siden har i grunnen utviklingen med uro og kaos både i verdensbildet og i kirkelandskapet bare eskalert. Sist søndag var det bots - og bønnedag i kirkeåret. En viktig dag for selvransakelse og refleksjon over eget liv og nåden i Kristus. Jeg har i det siste flere ganger blitt minnet om ordene i 1 Kor 10,12: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!»

La oss gå inn i avslutningen av kirkeåret med et edruelig syn på hva som foregår innenfor vår kirke og våre forsamlinger. Derfor velger jeg å poste en revidert utgave av dette innlegget på nytt.

Jesus og apostlene advarte mot falske profeter og falske messiaser. Du tenker kanskje at det ikke angår deg. At falske profeter var et fenomen på Jesu tid. At vi i dag er såpass opplyste at slikt ikke finnes. At det knapt finnes profeter i vår tid. Profeter har tvert imot eksistert siden tidenes morgen. Gud har alltid brukt profeter til å snakke direkte til mennesker. Bibelen er full av profetier. På den annen side bruker også den onde sine profeter til å fremme et motsatt budskap. Jesus advarte gjentatte ganger mot falske profeter og falske messiaser.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. Matt 7,15

Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt 24.11

For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Matt 24,24

Den som fører vill en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen. Matt 18,1-6

Ve dere når alle taler vel om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter. Luk 6,26

Ok, så finnes det profeter – og dermed også falske profeter. Falske profeter vil jo stikke seg ut og være lette å avsløre, tenker du kanskje. Var det så enkelt, ville neppe Jesus brukt så mye tid på å advare mot dem? Enten vi liker det eller ikke. Enten vi er oss det bevisst eller ikke, så utkjempes det en usynlig kamp om våre sjeler i himmelrommet. En kamp Gud allerede har vunnet da Han lot sin sønn dø på et kors – for å gjenopprette relasjonen til det skapte. Frelsen er en gave. En gave vi kan velge å ta imot.

Innen konservative kristne organisasjoner og karismatiske forsamlinger kan man kanskje tenke at de falske profetene er å finne innenfor den katolske kirke, ja, til og med kanskje i den norske kirke. Og det har de rett i. De finnes der – også. Faktum er at falske profeter er å finne innenfor alle kirker, organisasjoner og forsamlinger – også på bedehuset og i karismatiske forsamlinger!

Som oftest har de falske profetene gode levevilkår der de befinner seg. Kristne har det med å ville tro for godt om folk og tør ikke – eller mangler kunnskap til å ta et oppgjør med vranglærere. 

Som Jesus selv sa, så kommer de (falske profetene og vranglærerne) til oss i saueham – selv om de innvendig er som glupske ulver. Altså er de mest sannsynlig akkurat som deg og meg. Kanskje fremstår de til og med som bedre mennesker enn deg og meg. De har fine talemåter, gjør gode gjerninger, ja, kanskje til og med under og tegn. Så hvordan skal vi kunne vite at det er snakk om falske profeter?

Apostelen Johannes gir oss noen kriterier å se etter:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd!

Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  

Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  

Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. 1 Joh 4,1-3

Men allerede Moses (5. Mosebok 13,1-3) advarte mot falske profeter og ga Israelsfolket en pekepinn på hva de skulle se etter:

«Dersom det står fram en profet eller en som har drømmesyner hos deg, og han varsler deg et tegn eller et under, og det tegn eller under som han talte til deg om, virkelig skjer, samtidig som han sier: La oss følge andre guder - slike som du ikke kjenner - og la oss dyrke dem! - da skal du ikke høre på denne profetens ord eller på ham som hadde drømmen. For Herren din Gud vil bare prøve dere for å kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.»

Mange gode og kloke ledere og lærere har også i nyere tid sagt og skrevet om hvordan vi skal kunne skille mellom rett lære og falsk lære; ekte og falske profeter. Nedenfor vil jeg dele lenker til pålitelige kilder som jeg på det sterkeste anbefaler leseren å sjekke ut. Imidlertid vil jeg her si litt om det jeg selv har sett og funnet.

I dag vil jeg fokusere på 12 bibelske nøkler til å avsløre falske profeter og lærere. Disse nøklene kan du lese om i sin helhet på Paul Bensons blogg. Jeg har oversatt noe av det essensielle i artikkelen som en hjelp for de som strever med å lese engelsk .

1. Regn med at falske profeter fremstår som genuine evangeliske forkynnere.

«For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.  Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.» Matt 7,13-15

Som kristne er det av største betydning å ha det klart for seg at den velkledde og veltalende predikanten som med bibel i hendene snakker om Guds kjærlighet og nåde like godt kan være en forkledd djevel. Jesus advarte disiplene om at falske profeter ville fremstå som gode kristne mens de i virkeligheten drives av begjær etter penger og makt og utnytter menigheten fremfor å sørge for deres ve og vel.

Grådigheten kan anta mange former, men ofte viser det seg som utpreget grådighet og begjær etter statussymbol og selvopphøyelse. Alt under skinn av ”å ære Gud” gjennom forkynnelsesarbeidet.

2. Selvopphøyende stolthet driver falske apostler og profeter til å søke maktposisjoner som sørger for å gi dem undersotter.

«Vokt dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De slår til seg enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få så meget hardere dom.» Luk 20,46-47

«Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.» Ef 2,20

3. Bedrageren mangler en sann forbønnens ånd.

De har ingen genuin omsorg for menighetens medlemmer. Tvert imot ser de menigheten som en kilde til inntekt og fremgang for sin egen del.

«Som rever mellom ruiner er dine profeter, Israel. Dere gikk ikke opp i revnene i muren og bygde ingen skanse for Israels ætt, så den kunne stå i striden på Herrens dag. Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.  Er det ikke falske syner dere har hatt og løgnaktige spådommer dere har kommet med? Dere sier jo: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke jeg som har talt.

 Derfor sier Herren Gud: Fordi ordene deres er falske og synene er løgn, derfor kommer jeg over dere, lyder ordet fra Herren Gud. Jeg retter hånden mot de profetene som har falske syner og spår løgn.» Esekiel 13, 4-8

4. Falske lærere vil alltid bortforklare Skriften eller vri om på dens betydning.

 «Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre. Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid.» Jer 23,30

Villedere har en fordekt måte å stjele Guds ord fra deg. Ofte kan du høre slike ting som ´dette verset betyr noe annet enn det du tror´eller ´dette verset har en dypere mening´(deres «dypere mening» degraderer den egentlige betydningen av verset). Hvis du innstiller deg på å lytte etter slike utsagn, vil du sannsynligvis bli sjokkert over hvor ofte du får høre slikt. For å avsløre slik villedning er det en god strategi å lese de aktuelle versene i den bibelske sammenhengen de står i og dessuten sjekke med andre bibellærere. Bibelen har også flere referanser til bibelsteder som omhandler samme tema og som kan være nyttige å sjekke samtidig, for en utdypende forståelse og referansepunkt.

5. Falske medarbeidere flytter fokuset bort fra Jesus og over på deg, for å manipulere deg inn i bedraget.

Fokuset flyttes fra Kristus mot fokus på å øke din egen velstand og bevaring av din selvtillit. Kallet til å legge ditt liv i Guds vilje (og en vilje til å lide det som er nødvendig for å gjøre Hans vilje) blir et ”kall” til å skape deg det mest fantastiske livet du kan ha her på jorden! Identifisering med Kristi lidelser erstattes med en 'gevinst er gudfryktighet'-mentalitet.

6. Forkynnelsen tar sikte på å overtale deg til å gi dem av dine midler og din tid for å arbeide for deres sak, ikke Guds rike.

«De er ute etter penger og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere. Men alt lenge har de hatt dommen hengende over seg, og fortapelsen venter på dem.» 2 Pet 2,3

I sin grådighet fabrikkerer de behov som overbeviser deg om å åpne lommeboken for deres «sak». De serverer gjerne et følelsesladd budskap som sikter mot å lokke deg inn i et tankesett bygd på den feilaktige ideen at Gud vil gi deg personlig gevinst etter hvor god (økonomisk) støttespiller du er. 

7. De vil håne det sanne budskapet og de som holder fast på det.

«Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglærere blant 

dere. De skal lure inn vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som 

har løskjøpt dem. 

Dermed fører de seg selv snart i fortapelse.  Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser, 

og sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem.» 2 Pet 2,1-2

Falske lærere vil latterliggjøre forkynnelsen av omvendelse og hellighet. De vil kalle det gammeldags eller lovisk og hevde at det ikke er dette Gud sier til denne generasjonen. 

Et budskap som bare fokuserer på Guds godhet og hans fantastiske løfter, uten advarsel om hva som skjer med de som fortsetter i sin synd og sitt opprør mot Gud, er lite mer enn en hybrid. 

Et budskap som ikke bringer liv til de som omfavner det. Tvert imot kan det føre til en falsk trygghet om frelse som vil føre til fordømmelse hvis det ikke korrigeres.

8. De færreste bedragere forkynner frykt for Gud.

«Jeg vender meg mot profetene som har løgndrømmer og forteller dem, sier Herren. De fører mitt folk på villspor med sine løgner og sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe oppdrag, og de er slett ikke til gagn for dette folket, lyder ordet fra Herren.» Jeremia 23,32

Gjennom sin grunnhet og løgn forårsaker disse at søkende mennesker går seg vill. Frykten for Gud er mangelvare i falsk kristendom. 

«Den tankeløse har glede av dumhet,

        den forstandige går rett fram.» Ordspråk 15,21

Noen går til og med så langt at de sier at Gud ikke ønsker at du skal frykte ham, på samme måte som vi vel ikke ønsker at våre barn skal være redd for oss? mens Bibelen klart og tydelig sier at «Frykt for Herren er opphav til visdom.» Ordspråk 9,10a. Jesus selv ba oss om å frykte Gud (Luk 12,5).

9. Bedrageren vil sjelden ta oppgjør med eller ta avstand fra bedrag andre forkynneres bedrageri.

«Menneske, tal profetord mot de profetene i Israel som driver og spår. Til dem som spår av egen lyst, skal du si: Hør Herrens ord!» Esekiel 13,2

Sann kristen forkynnelse har mandat til å tale til rette den som driver med vranglære. Her skal verken kortene blandes eller drives med dikking og dulling for å bevare en falsk fred. Enten er du av lyset eller også av mørket, forkledd som lys. Vårt kall er å avsløre mørket til skrekk og advarsel for den godtroende.

Vær på vakt overfor enhver kristen lærer eller profet som ikke eksponerer og snakker til rette nåtidens såkalte apostler som forkynner åpenbar vranglære. 

10. Falske profeter vil berolige mennesker istedenfor å konfrontere og mane til oppgjør med synden.

Dersom vi ikke blir gjort oppmerksom på vår skyld, trenger vi ikke Kristus som vår frelser. Altså forkynner disse lærerne antikrists ånd.  

For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. Jud 1,4

11. De forkynner tegn og under fremfor evangeliet om Jesu død på korset. Fremfor budskapet om korset.

«Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.» Esekiel 13,6

Hovedfokuset i mange falske kristne virksomheter er tegn og under. DHÅs gaver og åndens frukter opphøyes fremfor Kristus. Sann forkynnelse fokuserer på Ordet. 

«Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme.Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.» Joh 16,13-14

Den Hellige Ånds oppgave er først og fremst å ære Jesus Kristus og fremhever ikke seg selv. Dersom det ikke er slik i forsamlingen, er noe grunnleggende galt.

12. Vær obs på WOW – faktoren!

Mange pastorer og forsamlinger gjør sitt ytterste gjerne med bruk av glamour og attraksjoner for å tiltrekke seg de store massene. Alt for å skjule den sanne (i noen tilfeller kanskje ubevisste) hensikten - å loppe dem (for penger). 

Bli ikke beruset av karismatiske menneskers og forsamlingers visuelle tiltrekning, deres prangende presentasjoner eller deres imponerende bygninger. 

Noen av de største Guds undere har skjedd i svært ydmyke omgivelser. Tenk bare på stallen hvor Guds Sønn ble født…

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.
 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.  Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10, 1-10.

Mitt poeng er ikke å rakke ned på verken forkynnere eller menigheter. Tvert imot skulle jeg ønske at både du som leser – og de falske profetene – kunne se at dette er «Highway to Hell» og gripe muligheten til å snu i tide.

For dybdestudier anbefaler jeg følgende lenker:

 7 tegn på falske profeter

 Birthpangs.org Et mangfold av grundige artikler om endetid og falsk lære.

 A new thing

Av youtubekanaler anbefaler jeg:

 Christian Finne -  norsk evangelist som peker på falsk lære i endetiden

David Pawson – solid evangelist og forkynner – også om endetiden 

Koinonia House – Grundig bibelundervisning – også om endetiden 

Roberta Morrisson – for grundig innføring i falsk lære i kristne forsamlinger