Når langtidsvarselet ikke ser lovende ut...

I min nye hverdag med fraværet av faste treningsøkter hos fysioterapeut har jeg motet meg opp til en tur ut i frisk luft nesten hver eneste dag. Værmeldingene har vært variable, og vi har hatt både vinter, høst og antydning til vår. For noen uker siden (ja, det kunne forsåvidt vært senest igår) var værmeldingen ekstra ille. Betydelig nedbør var ventet omtrent hele dagen, og det var nærmest umulig å finne en lysning lang nok til at jeg kunne få mine 30-60 minutter utendørs. Nei, jeg liker ikke å gå ute i regnet når gradestokken viser nærmere null... Men på times-varslet åpnet muligheten seg mellom kl 14 og 15. Når jeg kikket ut av vinduet så det også lovende ut. Gangveien var fri for snø og is, så jeg tok på meg mine nyinnkjøpte goretexjoggesko, lett allværsjakke og – bukse og la i vei. Lyset var såpass sterkt at jeg til og med tok solbrillene på. Uten varmekjeledress og med joggesko nærmest fløy jeg bortover veien. (Vinden hjalp jo litt på...) Før jeg var kommet halvveis ble jeg overrasket av en haglskur. Slik fant jeg ut at solbrillene ikke bare beskytter ikke bare mot sola...

Siden har vi hatt fine dager hvor jeg har vært utendørs flere timer i strekk. Snøen er smeltet og regnet vekk de fleste stedene, og hestehov og rødsildre spretter opp. Nå har vi igjen et langtidsvarsel uten for mange lyspunkter. Men de siste ukene har lært meg noe om utholdenhet og trass. Livet er lettere når sola skinner og du ikke trenger varmekjeledress og alpinbriller for å gå tur. Livet er imidlertid levelig på tross av mørke skyer som truer horisonten. Som kristen vet jeg at bak skyene er himmelen alltid blå. Jeg vet at himmelen venter bak alt. At min kjære frelser har gjort i stand et rom for meg der fremme.

De siste ukers hendelser har muligens gitt oss en liten aha-opplevelse. Vi som har levd i en priviligert verden hvor demokrati og trygghet både materielt og menneskelig har rådet, opplever plutselig at det å gå ut kan være forbundet med fare. Fare for smitte. Fare for å smitte andre. Arbeidsplasser har forsvunnet på et blunk. Noen har til og med blitt så redde at de har hamstret dagligvarer. 

Vi er nok mange som kan kjenne på en smule engstelse for framtiden. Ikke nødvendigvis for å dø av COVID-19, men langtidsvirkningene av en hel verdens «lock down». 

Jeg er ikke redd for egen del. Men som mamma har jeg naturlig nok en viss uro for mine barns framtid i en verden som er enda mer usikker og omskiftelig enn før. Verden stablet seg selv på beina etter 1. og 2.verdenskrig. Forhåpentligvis skal vi nok stable verden på beina også etter dette, og landet er allerede i ferd med å åpne etter nedstengningen. Langtidsvarslet ser allerede lysere ut.

Som vel de fleste av mine lesere har fått med seg, har jeg et spesielt hjerte for den forfulgte kirke. Den forfulgte kirke har overlevd større prøvelser enn de vi opplever nå. Organisasjonen Åpne Dører har i samtale med flere fengslede pastorer i ulike samarbeidsland om deres erfaring i å bevare troen gjennom lange fengselsopphold under vanskelige forhold. Deres kloke overlevelsesstrategi for krisetider er verd å dele. Kort oppsummert i syv punkter, men jeg anbefaler å lese artikkelen, som du finner her.

1.     Aksepter at lidelse er en normal konsekvens for en Jesusetterfølger.

2.     Overgi deg til Guds vilje.

3.     Åndelig styrketrening gjennom å tilbe og resitere Skriften.

4.     Ta del i kristent fellesskap – fysisk eller via medier.

5.     Erfar Guds nærvær.

6.     Identifiser deg med Jesu og disiplenes lidelser.

7.     Stirr deg ikke blind på nuet – ha tro på en større hensikt.

Vi blir lett navlebeskuende i vanskelige tider. Vi har mer enn nok med oss selv og våre egne utfordringer. Jeg må be om tilgivelse for at jeg tidvis har sunket inn i selvopptatthet og fortvilelse over egen isolasjon fremfor å sende opp bønner for de som daglig kjenner både isolasjon og vold på kroppen på grunn av sin tro. Så vet jeg likevel at min himmelske Far vet om dem og oss alle. Mine sukk uten ord har blitt hørt – og besvart. 

Se også  denne filmen  som visualiserer historien til Kirti fra India. Hun er èn av mange troende i verden hvor kirken er truet.

Hold ut – vi klarer det!

Resirkulerte langfredagstanker anno 2020...

Langfredag for fire år siden var vi på gudstjeneste i Bodø domkirke hvor de nærmest tomme kirkebenkene skrek mot oss. Kontrastene er store. Året før feiret vi påsken på Madeira og overvar deler av messen i Se Cathedral i Funchal langfredag. Vi klarte å snike oss til ståplasser inne i kirkerommet, til tross for at køen utenfor kirken sto langt bortover gågaten i sentrum. Selv om jeg bare unntaksvis forsto ordene som ble messet av prestene og menigheten, var jeg del av det verdensvide fellesskap som fortsatt feirer påsken til minne om Jesu død og oppstandelse. 

I år tilbringer jeg langfredagen i stua foran skjermen for å feire gudstjeneste i et slags fellesskap. Det gjør langfredagen ekstra tung og dyster. Men både da jeg langfredag for noen år siden var en av få i en stor katedral – og denne langfredagen helt alene foran TV-skjermen, var det godt å vite at jeg fortsatt var en del av et verdensvidt fellesskap av troende som til og med strekker seg inn i evigheten.

Åpne Dører delte i dag en hilsen fra syriske Fader Daniel til oss som vanligvis nyter friheten til å utøve og dele vår tro i det offentlige rom. Du kan se hele hilsenen her via Facebook. 

Han hilsener med ordene fra Fil 4,4-7,  og jeg siterer bibelverset samt noen av refleksjonene til Fader Daniel: ««Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!» Paulus skrev dette mens han var fengslet under grufulle forhold. Han visste hva smerte var. Han visste hva savn var. Han var forhindret fra fellesskap med sine etterfølgere og sine menigheter. Han hadde likevel tillit til at Gud aldri ville svikte ham, men alltid være nær ham – og alle dem som tror. Og det er det som gjør at omstendighetene ikke trenger å påvirke hvordan vi har det inni oss. Samme hvilke omstendigheter vi er i, hvor slitsom eller smertefull en situasjon er, så kan vi stole på at Gud ikke svikter oss. derfor fortsetter Paulus med å si «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»» 

Langfredag for noen år siden var jeg med og feire messe med korsvandring i Rønvik kirke. Kirka er utsmykket med kunstverk som symboliserer Korsveien, Jesu lidelsesvei. Vi stanset ved hvert av dem og leste noen avsnitt fra Jesu lidelseshistorie og sang et par vers av utvalgte salmer før vi vandret videre. I langfredagssorgen veller alle sorger frem. Messen feires uten tente lys og musikalsk akkompagnement ut over stemmene til de fremmøtte. En messe ribbet til beinet. En messe der Ordet alene får tale. Et budskap så enkelt at det er vanskelig å ta til seg. Liketil og likevel gåtefullt for øyne som ikke ser, ører som ikke hører.

I langfredagsprekenen i Domkirka for fire år siden, snakket presten om Jesu naglemerkede hender som symbol på hans grensesprengende kjærlighet. Og hun minnet oss om hvordan våre hender kan være Jesu hender på jorden blant de forvirrede, fattige og lidende. At for eksempel en tohundrelapp til Kirkens Nødhjelp gir sikker tilgang til rent vann for ett menneske.

Kanskje bærer du eller noen du kjenner tungt akkurat nå. Kanskje opplever du ikke å bli sett av andre, at ingen hjelpende hender når deg. Da kan vi vite at Han som er prøvet i alt, vet hvordan du har det akkurat der du er. Han vet hvordan det er å lide i stillhet. Han vet om savn etter noen vi har mistet eller savn etter noen vi aldri fant. Han vet hvordan det er å bli trakassert åpenlyst og i det skjulte. Han har blitt pisket, slått og spyttet på. Han bar et kors og trengte selv bærehjelp da han segnet under vekten av korset. Han vil være vår bærehjelp nå i dag idet vi er i ferd med å segne under vekten av  vår  korsbør. Han vil sitte sammen med oss i Getsemanehagen der tårene renner ustanselig, der bønner skrikes, slynges mot himmelen. Ordløst og med kaskader av ord. Han tar imot ordene og det ordløse. Heller olje på sårene. Vasker føttene som er slitne av all traskingen. Tørrer dem og salver dem med olje. Renser sårene med sitt blod og forbinder dem. Han som kaller seg Jeg er. Han er. Det er nok. 

Stå opp, ta matten din og gå!

Denne bloggposten er en refleksjon omkring teksten i  Johannesevangeliet kap 5, v 2- 9a. Jeg delte den på Kvinnenes Internasjonale Bønnedag i vår lokale kirke 6. mars i år. I tillegg har jeg laget en audioversjon med billedserie som kan sees på youtube. Lenke til den finnes nederst i bloggen.

«Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger,  ³ og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. De ventet på at vannet skulle bli rørt opp.  ⁴ For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.
     ⁵ Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.  ⁶ Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?» ⁷ Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.» ⁸ Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»  ⁹ Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk.»

Teksten taler til meg om en Gud som ser.  For tida øver jeg på korpartiene i Joseph Haydns verk «Skapelsen». Gjennom hele verket lovprises Guds storhet, velde og skapermakt med ulike ord og toner. 

Han som var i begynnelsen, som alt er blitt til ved. Han som var Ordet, som ble menneske og tok bolig iblant oss - det er Han som ser og møter den lamme mannen ved Betesda som hadde ventet så lenge på å bli frisk. Det er Han som ser og møter deg og meg i kveld, akkurat der vi er.

Til Ham, Skaperen, Livgiveren og Frelseren, kan du og jeg komme med alt vi bærer på. For Ham kan vi intet skjule. Slik det står i en sang som har fulgt meg siden tenårene:

Herre, til deg får jeg komme, stille meg åpen for deg. 

Jeg kan ikke skjule det minste, du kjenner hver tanke i meg.
Men enda du vet om min skrøpelighet får jeg likevel komme frem for deg. 

Jeg ber at Du må gi meg kraft til å gå der hvor Du, Herre, gir meg beskjed.

Jesus møtte den lamme mannen ved Betesda med en mulighet han ikke hadde sett for seg. Den amerikanske kunstneren og forkynneren Joni Eareckson Tada som ble lam fra halsen etter en stupeulykke i tenårene har skrevet en refleksjon over denne teksten som det passer å dele her:

«Bethesda-dammen var et sted hvor mennesker ventet – og ventet! Mennesker med sykdommer og funksjonsnedsettelser kom krypende, humpende eller ble båret dit hver dag, i håp om å bli helbredet i dette vannet. En lam mann hadde ligget der i 38 år.

Tenk på det! Det ville være som å ligge ved den dammen fra 1982 til 2020. Da Jesus spurte ham om han ville bli frisk, svarte han, «Herre, jeg har ingen til å bære meg til vannet når det røres opp. Mens jeg forsøker å nå vannet, er det en annen som når frem før meg.» Hans lengsel var fokusert på et bestemt svar – noen som kunne bære ham ned til vannet. Men den ene som han egentlig trengte, sto rett foran ham – Jesus, helbrederen. Det er en påminning: Når omstendighetene ser særdeles håpløse ut, husk på hvem som står mellom deg og behovet du har – den selvsamme som vil gjøre deg hel.»

Når Jesus møter oss her i kveld, er det med en ny mulighet. En mulighet til å reise seg. Til å bli fri. Til å gå – og følge ham. «Vil du bli frisk? Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spør Jesus.

Vi har vår egen forestilling om hvordan Jesus skal svare på vår bønn. Vi ser oss kanskje blind på våre egne forestillinger om hjelpen eller løsningen på våre utfordringer. 

Jesus sier i Matt 6,22: «Det er øyet som gir legemet lys. Er ditt øye friskt, blir hele ditt legemet lyst.»

Jesus kan gjøre frisk og Han kan åpne blinde øyne. Både fysisk og billedlig talt. Kanskje trenger vi at Han først og fremst åpner øynene våre? 

Gud sier det slik gjennom profeten Jesaja 55,9: 

«Som himmelen er høyere enn jorden,
 er mine veier høyere enn deres veier
 og mine tanker høyere enn deres tanker.»

Jesus møtte den lamme også med et kall. Et kall til å reise seg fra det som lenket ham til «båren». Et kall til å gå på Hans ord. Et kall til å følge Ham. Jeg tror vi trenger å minne hverandre om også å lytte til hva Jesus ber oss om å gjøre.

Ofte er vi særdeles tungbedte. Det tok Jesus opp i liknelsen om det store gjestebudet, sitat Luk 14,18:

«Da tiden for gjestebudet kom, sendte husbonden sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre.» 

Joni Eareckson Tada ble ikke helbredet fra lammelsen. Det var ikke den som først og fremst bandt henne og hindret henne i å gjøre det Gud ville. Hennes organisasjon har nådd ut med evangeliet og med Guds kjærlighet og praktiske omsorg til tusener av mennesker som hun neppe engang ville tenkt på å nå ut til dersom hun var blitt helbredet. Hennes liv i lidelse og sykdom har vært til velsignelse både materielt og åndelig for mennesker med funksjonsnedsetteler og kroniske lidelser. 

Vi kan tenke at sykdom og smerter hindrer oss i å bli brukt av Gud. Vi ser oss blind på hvordan sykdommen begrenser oss i vår hverdag. Paulus hadde en torn i kjødet som Gud ikke tok bort.  «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» var beskjeden Paulus fikk. 2Kor 12,9. 

Gud er ikke avhengig av vår kapabilitet, verken fysisk eller mentalt. Nettopp i det ufullkomne kan Gud fullføre sin plan om å frelse mennesker. I vår tilkortkommenhet kan Guds kraft komme til syne. Gud er opptatt av vårt «Ja» til å følge Jesus, ikke antall skritt vi går på denne veien. I liknelsen Jesus fortalte om arbeiderne i vingården, fikk de ikke alle samme lønn uavhengig av hvor mange timer de hadde vært i arbeid? Matt 20,1-16. 

I fjor sommer fikk jeg være med på et aldri så lite cruise langs kysten i skøyta til min bror. Livet om bord var langt utenfor min komfortsone fysisk sett. Det var utfordrende å måtte klatre opp og ned leidere mellom styrhuset, dekket og byssa, og når jeg skulle på land eller ombord. I et begrenset tidsrom ble det likevel en overkommelig utfordring. Gledene ved å være med på reisen overskygget utfordringene. 

Det å være en Jesu etterfølger er på mange måter å tre ut av komfortsonen. Da Jesus kalte disiplene, ba han dem om å forlate alt og alle, ta sitt kors opp og følge ham. Livet som Jesus – etterfølger var neppe særlig komfortabelt der de vandret rundt i Israel til fots.

I andre deler av verden kan det å ta sitt kors opp og følge Jesus ha konsekvenser vi her i vår fredelige del av verden ikke begriper. I feks Nigeria og Pakistan kan det å velge Jesus bety døden. I feks Tyrkia, India og Iran kan det å følge Jesus bety manglende helsehjelp, begrenset skolegang og jobbtilbud, jevnlige trusler, vold og fengsel.

Eksemplene er talløse, men jeg vil dele en søsters historie fra Pakistan:

Asia Bibi satt ti år fengslet med dødsdom hengende over seg, anklaget for blasfemi mot profeten Muhammed. Hun ble endelig frikjent i januar i fjor, men måtte leve i skjul fordi «folkemobben» ønsket henne hengt. Nå lever hun i trygghet i Canada. Hennes hilsen til oss som har husket på  og bedt for henne er at slik Gud var med henne hele tiden, vil Han være med oss. 

Få av oss opplever at troen får slike konsekvenser. Men kallet til å forlate alt og alle for å følge Jesus er det samme. Det kan likevel være en daglig kamp å ta sitt kors opp og sette Gud foran alt annet i livet. Gleder, så vel som bekymringer og sorger tar veldig lett fokuset. 

Disiplene vandret to og to eller i flokk. Jeg er mye ute og går tur både alene og med turvenner.  En medvandrer uvurderlig, særlig i krevende terreng. Som Jesus-etterfølger er vi ofte i krevende turterreng. Da kan vi støtte oss til det verdensvide fellesskapet av kristne søstre (og brødre). Sett i lys av Kvinnedagen og Kvinnenes Internasjonale Bønnedag kalles vi til å stå skulder ved skulder med våre søstre i deler av verden der troen er under press. Alle som bekjenner troen på Jesus er uløselig knyttet sammen i Hans kropp. Når ett lem lider, lider hele kroppen. 

Som søstre flest er vi ikke alltid enige om alt. Men vi står sammen om det som forener oss, valget om å følge Jesus. Vi ber for og med hverandre. Gjennom bønnen og i møte med våre søstre og deres historier og utfordringer, ser vi vårt eget kall og vår oppgave klarere. 

Viktigst er det imidlertid at vi har vår egen gode hyrde, Jesus. Han kan motivere oss både til å ta det første skrittet og til å fortsette vandringen når føttene kjennes som bly... Han reiser oss opp fra støvet og gir oss kraft til å ta båren vår og gå.

Gå og arbeid, for jeg er med dere! lyder ordet fra Herren Allhærs Gud – gjennom profeten Haggai 2,4.

Så vil jeg til slutt be denne bønnen med Joni:

«Herre, jeg vet at jeg ofte i livet har sett rett forbi deg, i håp og lengsel om spesifikke løsninger på mine problemer. Noen ganger ser jeg for meg at en eller annen ekspert sitter med alle svarene for meg. Men du har vært med meg hele tiden. Med salmisten sier jeg: «og nå, hva skal jeg vente på, Herre? Mitt håp står bare til deg.» (Salme 39,8)» 

Ord for et nytt år...

Det er mange selvoppnevnte profeter rundt om i verden – og i vår egen midte – som  påberoper seg å høre direkte fra Gud. Påfallende mange «får et ord» (fra Gud) for det nye året. Jeg har til gode å se noen av disse profetiene oppfylles. Det slår med sikkerhet fast at profetene er selvoppnevnt og profetiene falske. Det profetiske ordet jeg her deler kan jeg med 100% sikkerhet si er fra Gud. 

Godt nytt, nådens år fra Herren! 

Kjenn duften fra hans sommer, som snart skal møte deg...

Tidligere i desember var jeg så heldig å få høre juleoratoriet til Johann Sebastian Bach fremført i Bodø domkirke. Min yndlingskomponist forteller i sin særegne tonedrakt om Jesu fødsel, om Kongen som kom slik profetene hadde sagt og som skal komme igjen og gjøre alle ting nye. 

Adventstid er ventetid – i dobbel forstand. Jeg venter ikke lenger så ivrig på jula i seg selv. Men jula er et steg på veien. Den er en årlig påminnelse om hva jeg – og vi alle – egentlig venter på. At brudgommen skal komme igjen og hente oss hjem til bryllupet.

Forrige søndags tekster omhandlet døperen Johannes som ble sendt i forveien for Jesus. Han skulle forberede Sion på Jesu komme. 

«Hør, en røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herrens komme! Bereite dich, Zion!»

Kontrasten mellom ørkenlandskapet i Judea og det frodige landskapet her nord som for tiden er snødekket, er stor. Ørken er her like fullt. I åndelig forstand. Vi har alt, men tørster likevel. Vi søker å slukke tørsten av sprukne brønner. Vi søker å mette oss med alt annet enn næringsrik mat. Selv prester og biskoper deler ut kunstferdig formede brøderstatninger og unnlater å dele livets brød – det levende Guds ord. 

Rampenissen kan finne på og pakke inn julegavene i flere lag papir for å forvanske gaveåpningen for mottakeren. På samme måte pakker dagens åndelige ledere inn budskapet og teiper så godt igjen at det nærmest er umulig for den som hører å skjønne at jula handler om Jesus Kristus, Guds sønn. Frelseren og fredsfyrsten.

Jesus mystifiseres og degraderes samtidig til en slags sosialarbeider hvis prosjekt var å gjøre oss til bedre mennesker. Vi kan lett la oss lede på villspor om vi lytter til dette budskapet.

Advent blir snart til jul. Dog, adventstiden fortsetter for oss som venter på at Kongen skal komme igjen og gjøre allting nytt. Vi fortsetter ropet i ødemarken slik Johannes døperen gjorde. Han i Judea, vi i isødet.

Gjør døren høy, gjør porten vid. Den ærens konge kommer inn!

Rydd vei for Herrens komme, for frelsen fra vår Gud!
Vår ventetid er omme, han sender oss sitt bud:
Det gamle skal forsvinne, Guds rikes tid er inne!
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Guds folk, til deg han kommer, strø grener på Hans vei!
Kjenn duften fra hans sommer, som snart skal møte deg!
De slitte dager fylles, av lovsang og forgylles.
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Så mange håp er døde, for fall står våre hus.

Selv Sion ble lagt øde, dets tempel lagt i grus.
Men Kristus skal bevare sitt folk, og vi skal svare:
Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Han kommer, han som troner hos Gud i evig glans.

Snart flettes våre toner i englesangens krans.
Men Lammets sang begynner i dag, når vi forkynner: 

Velsignet være han som kom i Herrens navn.

Svein Ellingsen

«Villig kommer ditt folk, når du mønstrer din hær. 

Liksom duggen kommer i morgenrøden. 

Kledd i hellig skrud, for å prise Gud. 

Villig kommer ditt folk, når du mønstrer din hær.»

Obsvarsel ved inngangen til et nytt kirkeår...

Hvor skal jeg begynne – og hvor skal dette ende..?

Ved begynnelsen av 2018 skrev jeg om at vi er mange som tror at vi lever i endetiden. Endetiden skal, ifølge bibelen, preges av et stor frafall fra den kristne tro. Dette kan vi allerede ane konturene av. Frafallet dreier seg ikke om de som står utenfor kirken, men først og fremst handler det om de som regner seg som en del av kirken (i vid forstand). Siden har i grunnen utviklingen med uro og kaos både i verdensbildet og i kirkelandskapet bare eskalert. Sist søndag var det bots - og bønnedag i kirkeåret. En viktig dag for selvransakelse og refleksjon over eget liv og nåden i Kristus. Jeg har i det siste flere ganger blitt minnet om ordene i 1 Kor 10,12: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!»

La oss gå inn i avslutningen av kirkeåret med et edruelig syn på hva som foregår innenfor vår kirke og våre forsamlinger. Derfor velger jeg å poste en revidert utgave av dette innlegget på nytt.

Jesus og apostlene advarte mot falske profeter og falske messiaser. Du tenker kanskje at det ikke angår deg. At falske profeter var et fenomen på Jesu tid. At vi i dag er såpass opplyste at slikt ikke finnes. At det knapt finnes profeter i vår tid. Profeter har tvert imot eksistert siden tidenes morgen. Gud har alltid brukt profeter til å snakke direkte til mennesker. Bibelen er full av profetier. På den annen side bruker også den onde sine profeter til å fremme et motsatt budskap. Jesus advarte gjentatte ganger mot falske profeter og falske messiaser.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. Matt 7,15

Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt 24.11

For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. Matt 24,24

Den som fører vill en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen. Matt 18,1-6

Ve dere når alle taler vel om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter. Luk 6,26

Ok, så finnes det profeter – og dermed også falske profeter. Falske profeter vil jo stikke seg ut og være lette å avsløre, tenker du kanskje. Var det så enkelt, ville neppe Jesus brukt så mye tid på å advare mot dem? Enten vi liker det eller ikke. Enten vi er oss det bevisst eller ikke, så utkjempes det en usynlig kamp om våre sjeler i himmelrommet. En kamp Gud allerede har vunnet da Han lot sin sønn dø på et kors – for å gjenopprette relasjonen til det skapte. Frelsen er en gave. En gave vi kan velge å ta imot.

Innen konservative kristne organisasjoner og karismatiske forsamlinger kan man kanskje tenke at de falske profetene er å finne innenfor den katolske kirke, ja, til og med kanskje i den norske kirke. Og det har de rett i. De finnes der – også. Faktum er at falske profeter er å finne innenfor alle kirker, organisasjoner og forsamlinger – også på bedehuset og i karismatiske forsamlinger!

Som oftest har de falske profetene gode levevilkår der de befinner seg. Kristne har det med å ville tro for godt om folk og tør ikke – eller mangler kunnskap til å ta et oppgjør med vranglærere. 

Som Jesus selv sa, så kommer de (falske profetene og vranglærerne) til oss i saueham – selv om de innvendig er som glupske ulver. Altså er de mest sannsynlig akkurat som deg og meg. Kanskje fremstår de til og med som bedre mennesker enn deg og meg. De har fine talemåter, gjør gode gjerninger, ja, kanskje til og med under og tegn. Så hvordan skal vi kunne vite at det er snakk om falske profeter?

Apostelen Johannes gir oss noen kriterier å se etter:

Mine kjære, tro ikke enhver ånd!

Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  

Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  

Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. 1 Joh 4,1-3

Men allerede Moses (5. Mosebok 13,1-3) advarte mot falske profeter og ga Israelsfolket en pekepinn på hva de skulle se etter:

«Dersom det står fram en profet eller en som har drømmesyner hos deg, og han varsler deg et tegn eller et under, og det tegn eller under som han talte til deg om, virkelig skjer, samtidig som han sier: La oss følge andre guder - slike som du ikke kjenner - og la oss dyrke dem! - da skal du ikke høre på denne profetens ord eller på ham som hadde drømmen. For Herren din Gud vil bare prøve dere for å kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.»

Mange gode og kloke ledere og lærere har også i nyere tid sagt og skrevet om hvordan vi skal kunne skille mellom rett lære og falsk lære; ekte og falske profeter. Nedenfor vil jeg dele lenker til pålitelige kilder som jeg på det sterkeste anbefaler leseren å sjekke ut. Imidlertid vil jeg her si litt om det jeg selv har sett og funnet.

I dag vil jeg fokusere på 12 bibelske nøkler til å avsløre falske profeter og lærere. Disse nøklene kan du lese om i sin helhet på Paul Bensons blogg. Jeg har oversatt noe av det essensielle i artikkelen som en hjelp for de som strever med å lese engelsk .

1. Regn med at falske profeter fremstår som genuine evangeliske forkynnere.

«For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.  Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.» Matt 7,13-15

Som kristne er det av største betydning å ha det klart for seg at den velkledde og veltalende predikanten som med bibel i hendene snakker om Guds kjærlighet og nåde like godt kan være en forkledd djevel. Jesus advarte disiplene om at falske profeter ville fremstå som gode kristne mens de i virkeligheten drives av begjær etter penger og makt og utnytter menigheten fremfor å sørge for deres ve og vel.

Grådigheten kan anta mange former, men ofte viser det seg som utpreget grådighet og begjær etter statussymbol og selvopphøyelse. Alt under skinn av ”å ære Gud” gjennom forkynnelsesarbeidet.

2. Selvopphøyende stolthet driver falske apostler og profeter til å søke maktposisjoner som sørger for å gi dem undersotter.

«Vokt dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser dem på torget. De elsker å sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De slår til seg enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få så meget hardere dom.» Luk 20,46-47

«Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.» Ef 2,20

3. Bedrageren mangler en sann forbønnens ånd.

De har ingen genuin omsorg for menighetens medlemmer. Tvert imot ser de menigheten som en kilde til inntekt og fremgang for sin egen del.

«Som rever mellom ruiner er dine profeter, Israel. Dere gikk ikke opp i revnene i muren og bygde ingen skanse for Israels ætt, så den kunne stå i striden på Herrens dag. Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.  Er det ikke falske syner dere har hatt og løgnaktige spådommer dere har kommet med? Dere sier jo: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke jeg som har talt.

 Derfor sier Herren Gud: Fordi ordene deres er falske og synene er løgn, derfor kommer jeg over dere, lyder ordet fra Herren Gud. Jeg retter hånden mot de profetene som har falske syner og spår løgn.» Esekiel 13, 4-8

4. Falske lærere vil alltid bortforklare Skriften eller vri om på dens betydning.

 «Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre. Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid.» Jer 23,30

Villedere har en fordekt måte å stjele Guds ord fra deg. Ofte kan du høre slike ting som ´dette verset betyr noe annet enn det du tror´eller ´dette verset har en dypere mening´(deres «dypere mening» degraderer den egentlige betydningen av verset). Hvis du innstiller deg på å lytte etter slike utsagn, vil du sannsynligvis bli sjokkert over hvor ofte du får høre slikt. For å avsløre slik villedning er det en god strategi å lese de aktuelle versene i den bibelske sammenhengen de står i og dessuten sjekke med andre bibellærere. Bibelen har også flere referanser til bibelsteder som omhandler samme tema og som kan være nyttige å sjekke samtidig, for en utdypende forståelse og referansepunkt.

5. Falske medarbeidere flytter fokuset bort fra Jesus og over på deg, for å manipulere deg inn i bedraget.

Fokuset flyttes fra Kristus mot fokus på å øke din egen velstand og bevaring av din selvtillit. Kallet til å legge ditt liv i Guds vilje (og en vilje til å lide det som er nødvendig for å gjøre Hans vilje) blir et ”kall” til å skape deg det mest fantastiske livet du kan ha her på jorden! Identifisering med Kristi lidelser erstattes med en 'gevinst er gudfryktighet'-mentalitet.

6. Forkynnelsen tar sikte på å overtale deg til å gi dem av dine midler og din tid for å arbeide for deres sak, ikke Guds rike.

«De er ute etter penger og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere. Men alt lenge har de hatt dommen hengende over seg, og fortapelsen venter på dem.» 2 Pet 2,3

I sin grådighet fabrikkerer de behov som overbeviser deg om å åpne lommeboken for deres «sak». De serverer gjerne et følelsesladd budskap som sikter mot å lokke deg inn i et tankesett bygd på den feilaktige ideen at Gud vil gi deg personlig gevinst etter hvor god (økonomisk) støttespiller du er. 

7. De vil håne det sanne budskapet og de som holder fast på det.

«Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglærere blant 

dere. De skal lure inn vranglære som fører til undergang, og til og med fornekte den Herre som 

har løskjøpt dem. 

Dermed fører de seg selv snart i fortapelse.  Mange kommer til å følge dem i deres utskeielser, 

og sannhetens vei vil bli spottet på grunn av dem.» 2 Pet 2,1-2

Falske lærere vil latterliggjøre forkynnelsen av omvendelse og hellighet. De vil kalle det gammeldags eller lovisk og hevde at det ikke er dette Gud sier til denne generasjonen. 

Et budskap som bare fokuserer på Guds godhet og hans fantastiske løfter, uten advarsel om hva som skjer med de som fortsetter i sin synd og sitt opprør mot Gud, er lite mer enn en hybrid. 

Et budskap som ikke bringer liv til de som omfavner det. Tvert imot kan det føre til en falsk trygghet om frelse som vil føre til fordømmelse hvis det ikke korrigeres.

8. De færreste bedragere forkynner frykt for Gud.

«Jeg vender meg mot profetene som har løgndrømmer og forteller dem, sier Herren. De fører mitt folk på villspor med sine løgner og sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe oppdrag, og de er slett ikke til gagn for dette folket, lyder ordet fra Herren.» Jeremia 23,32

Gjennom sin grunnhet og løgn forårsaker disse at søkende mennesker går seg vill. Frykten for Gud er mangelvare i falsk kristendom. 

«Den tankeløse har glede av dumhet,

        den forstandige går rett fram.» Ordspråk 15,21

Noen går til og med så langt at de sier at Gud ikke ønsker at du skal frykte ham, på samme måte som vi vel ikke ønsker at våre barn skal være redd for oss? mens Bibelen klart og tydelig sier at «Frykt for Herren er opphav til visdom.» Ordspråk 9,10a. Jesus selv ba oss om å frykte Gud (Luk 12,5).

9. Bedrageren vil sjelden ta oppgjør med eller ta avstand fra bedrag andre forkynneres bedrageri.

«Menneske, tal profetord mot de profetene i Israel som driver og spår. Til dem som spår av egen lyst, skal du si: Hør Herrens ord!» Esekiel 13,2

Sann kristen forkynnelse har mandat til å tale til rette den som driver med vranglære. Her skal verken kortene blandes eller drives med dikking og dulling for å bevare en falsk fred. Enten er du av lyset eller også av mørket, forkledd som lys. Vårt kall er å avsløre mørket til skrekk og advarsel for den godtroende.

Vær på vakt overfor enhver kristen lærer eller profet som ikke eksponerer og snakker til rette nåtidens såkalte apostler som forkynner åpenbar vranglære. 

10. Falske profeter vil berolige mennesker istedenfor å konfrontere og mane til oppgjør med synden.

Dersom vi ikke blir gjort oppmerksom på vår skyld, trenger vi ikke Kristus som vår frelser. Altså forkynner disse lærerne antikrists ånd.  

For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. Jud 1,4

11. De forkynner tegn og under fremfor evangeliet om Jesu død på korset. Fremfor budskapet om korset.

«Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.» Esekiel 13,6

Hovedfokuset i mange falske kristne virksomheter er tegn og under. DHÅs gaver og åndens frukter opphøyes fremfor Kristus. Sann forkynnelse fokuserer på Ordet. 

«Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme.Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.» Joh 16,13-14

Den Hellige Ånds oppgave er først og fremst å ære Jesus Kristus og fremhever ikke seg selv. Dersom det ikke er slik i forsamlingen, er noe grunnleggende galt.

12. Vær obs på WOW – faktoren!

Mange pastorer og forsamlinger gjør sitt ytterste gjerne med bruk av glamour og attraksjoner for å tiltrekke seg de store massene. Alt for å skjule den sanne (i noen tilfeller kanskje ubevisste) hensikten - å loppe dem (for penger). 

Bli ikke beruset av karismatiske menneskers og forsamlingers visuelle tiltrekning, deres prangende presentasjoner eller deres imponerende bygninger. 

Noen av de største Guds undere har skjedd i svært ydmyke omgivelser. Tenk bare på stallen hvor Guds Sønn ble født…

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.
 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite.  Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10, 1-10.

Mitt poeng er ikke å rakke ned på verken forkynnere eller menigheter. Tvert imot skulle jeg ønske at både du som leser – og de falske profetene – kunne se at dette er «Highway to Hell» og gripe muligheten til å snu i tide.

For dybdestudier anbefaler jeg følgende lenker:

 7 tegn på falske profeter

 Birthpangs.org Et mangfold av grundige artikler om endetid og falsk lære.

 A new thing

Av youtubekanaler anbefaler jeg:

 Christian Finne -  norsk evangelist som peker på falsk lære i endetiden

David Pawson – solid evangelist og forkynner – også om endetiden 

Koinonia House – Grundig bibelundervisning – også om endetiden 

Roberta Morrisson – for grundig innføring i falsk lære i kristne forsamlinger