Hvilens vann...

Han lar meg ligge i grønne enger.

Han fører meg til vann der jeg finner hvile og gir meg ny kraft.

(Salme 23)

Salme 23 bygger på metaforen om saueflokken og hyrden. Å ligge i grønne enger er for sauene å ligge i matfatet. Her kan de fråtse i føde. Hvilens vann kan være et skyggefullt sted med en vannkilde hvor sauene kan drikke seg utørste. Et sted hvor de kan legge seg til ro for natten eller få en pause fra solens hete om dagen.

Kledd i en lett sommerkjole, barbeint og med utslått hår ligger jeg på ryggen i ei grønn eng med høyt gress, engsoleie, ryllik og kløver som vipper med fargeglade hoder i vinden. Over meg er himmelen i mange blånyanser med fjærstrøk av skyer fra nord til sør. Selv når engene ikke er grønne, kan jeg legge meg på rimfrossen mark og nyte pastellpenselstrøkene fra kjølig indigo overstrødd med gullkantede skyer, til glødende lavarødt ned mot horisonten. Himmel speilet i havet. Fargesymfonien smyger seg inn i hjertet. Toner av tilfredshet og glede. Han lar meg ligge i de grønne engene med pastellhimmelen over meg til jeg flyter på gullkantede skyer over speilhavet.

Helt siden barndommen har jeg funnet fred og ro ved å vandre over engene, svabergene og langs fjæra. Pappa, som vi dessverre mistet så plutselig i vinter, lærte meg det. Han gikk ofte tur i nærområdet mot fjæra. Jeg ser ham for meg med lange grønne sjøstøvler, snekkerbukse med tollekniven i slira hengende i beltet og en tykk ullgenser der han tar sjumilssteg over svabergene og strendene. Da vi var barn tok han oss ofte med på turene sine, og det har nok bidratt til at det er nettopp her jeg finner mitt hvilens vann.

I betydningen åndelig føde kan vi her til lands fråtse i grønne enger og vannkilder. Vi har kirker og bedehus på hvert et nes. Mange steder er kirken åpen daglig nå sommerstid. Den som ønsker det kan komme inn i Guds hus og søke stillheten og Hans nærvær der. Vi har bibelen, Guds ord lett tilgjengelig både i papirform og digitalt.

På leting etter hvilens vann kan vi imidlertid feilaktig søke kilder som slett ikke inneholder strømmer av levende vann. Tvert imot er de grumset til av fremmed religiøs praksis. I dagens kirkelige landskap er dette påtakelig når man i flere sammenhenger  innfører elementer fra østlig mystikk så som yoga, ”sjokolademeditasjon”, mindfulness osv.. Yoga og såkalt mindfulness er ikke hvilens vann, slik salmisten snakker om.

For tre år siden fikk jeg konstatert en kronisk revmatisk lidelse. Som et ledd i rehabiliteringen ble det noen opphold på Sunnaas sykehus. Behandlingen er tverrfaglig og sikrer helhetlig tilnærming. Muskelspenninger er en stor del av problematikken, og ulike teknikker for avspenning er en viktig del av behandlingen. Mange benytter mindfullness, så også her. Det er lett å la seg lede inn i det man tror er hvilens vann gjennom en slik avspenningsøvelse. det som fremstår som god veiledning, er for et Guds barn rett og slett villedning. Mindfulness handler om å søke fred og hvile i oss selv. For et Guds barn finnes imidlertid hvile og fred ene og alene hos Gud, noe følgende uttalelser understøtter: «Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.» Denne omkring 1600 år gamle setningen tilhører kirkefaderen Augustin av Hippo.

”Å leve i nået har en be­gren­set verdi når vi ikke møter Han som ska­per nået. ” Sagt om mindfulness ogkristendom av forkynner og sjelesørger Stein Solberg 

På mitt siste opphold ved Sunnaas i august for to år siden, hadde vi nydelig vær. Der er en diger terrasse hvor man kan nyte solnedgangen bak fjellene mot vest. I mangel av fjær hjemme, ble terrassen disse to ukene mitt hvilens vann.

”Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.” Joh 7,38

Guds levende Ord (Bibelen) gir oss påfyllet vi trenger. Det er der vi kan finne hvile og motta ny kraft. Ordet er både føde og tørsteslukker. Ordet gir oss pusterom i hverdagen. Vi trenger ikke lære oss kompliserte pusteteknikker fra yoga. Vi trenger ikke rydde sinnet for alt som fyller det. Vi trenger bare å søke Herren der Han er å finne. Mens Han er å finne. ”De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.”

Salme 36, 9-10

Avslutningsvis låner jeg ordene til Marit Landrø, som sier noe om dualiteten i dette å søke hvilens vann:

”Bibelen oppfordrer oss til å «meditere og grunne på hans Ord dag og natt». Den kristne retreatbevegelsen i Norge har hjulpet oss til å vektlegge denne skatten som finnes i sann kristen meditasjon, hvor vi gjennom dagen bestreber oss på å holde alle forstyrrelsesfaktorer unna sånn at vi kan fordype oss i Guds ord og høre hva Jesus vil si til oss, samtidig som vi også får hjelp til å falle til ro sånn at vi kan begynne å lytte til oss selv.”

Kan jeg ha det bedre enn jeg har det nå...?

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.

I dag innleder jeg en aldri så liten serie refleksjoner over salme 23 i Bibelen. En salme som rommer himmelsk visdom. Visdom vi trenger i det daglige og som overskrift over livet. En salme som for meg har fått ny aktualitet av flere grunner. Forrige søndag fikk kjæresten og jeg være forsangere i gudstjenesten og sang nettopp salme 23 som bibelsk salme i liturgien. Musikk er et eget språk som taler til hjertet. Å synge bibelske salmer berører hjertet på en helt annen måte enn å lese teksten. Ordet blir levende.

Herren er min hyrde.

I dagens samfunn er nok begrepet hyrde temmelig fremmed. I noen land finnes det imildertid fortsatt hyrder eller gjetere. En hyrde er ofte en ung mann som følger, følger med og tar vare på saueflokken som er ute på beite. I kirkelig sammenheng brukes begrepet om presten eller forstanderen i menigheten. Bibelen betegner Jesus som den gode hyrde. Salme 23 både bekrefter og profeterer at Jesus er den gode hyrde. Samtidig er det en personlig erklæring fra salmisten David – at Herren er hans hyrde. For meg har det også blitt en daglig bønn og proklamasjon. Herren er min hyrde. Herren er min hyrde. Jeg aksepterer ikke hvem som helst som hyrde og leder. Han leder og sørger for meg på alle måter.

Jeg mangler ingen ting.

Vi som bor i verdens rikeste land mangler i hvert fall ingen ting. Likevel, det er nok mangt og mye jeg kunne ønsket annerledes eller bedre i livet mitt slik det er akkurat nå. Men jeg mangler ingenting.

Bildet i bloggen er fra Myanmar. Et land med rike ressurser som dessverre ikke blir til nytte for folkene som bor der pga. diktatorisk regime over mange årtier. Til tross for at landet omtales som verdens risbolle, lever veldig mange i stor fattigdom. Likevel har jeg sjelden møtt vennligere mennesker enn nettopp her. Som om de øser av et evig og himmelsk ressurslager.

De senere årene har jeg som følge av helseutfordringer blitt tatt ut av arbeidslivet. En sikker inntekt har dermed falt bort. I vårt samfunn er det en stor utfordring å klare seg uten sikker inntekt. En periode levde jeg faktisk helt uten inntekt. Det var frustrerende og utfordrende. Ikke nok med at helsa var dårlig. Jeg måtte samtidig kjempe mot et tungrodd system for å få den økonomiske hjelpen jeg hadde krav på.

Midt i vanskelighetene opplevde jeg at Herren virkelig er min hyrde. Etter hvert opplevde jeg å få en indre fred som holdt motet oppe. Flere små og store undere ble meg også til del. Ett av dem vil jeg dele her.

Mens fremtiden så lys ut og jeg fortsatt hadde inntekt, hadde jeg bestilt og betalt depositum til en reise til Gran Canaria for å feire halvveis til hundre. Da tiden for innbetaling av det resterende beløpet nærmet seg, var jeg plutselig uten inntekt. Vi så mørkt på det hele, og undersøkte muligheten for avbestilling. Ettersom det var så kort tid til avreise, ville vi dermed tapt det vi allerede hadde betalt, og det var for ille.

Jeg løftet mine øyne opp til fjellene – hvor skulle min hjelp komme fra? Svaret lød: Min hjelp kommer i fra Herren, himmelens og jorden skaper! Salme 121.

Tidligere den sommeren hadde ungene og jeg vært på en ferietur til Kreta som ble nokså strabasiøs pga. problemer med flyreisen. Du kan lese om den her. Reise med forviklingar. I etterkant sendte jeg inn krav til flyselskapet om erstatning, og jeg hørte ikke noe fra dem – før betalingsvanskene med den nye reisen oppsto. Da fikk jeg en overraskende og hyggelig telefon fra flyselskapet med beskjed om at vi fikk innvilget erstatning! Og beløpet tilsvarte omtrent det som gjensto å betale på reisen til Gran Canaria. Jeg så Guds hånd i det hele – og takker Ham av hele mitt hjerte!

Bibelen forteller om mange undere hvor Gud gir mat til de som sulter. Gud sørget for manna fra himmelen til Israelsfolket da de vandret i ørkenen og ikke hadde mat. Han sørget for friskt vann også – ved at Moses slo med kjeppen på en klippe. En preken i kirka med utgangspunkt i teksten om Jesus som metter 5000 (menn) ved hjelp av to små fisker og fem små brød ga meg en tankevekker. Da folkemengden som hadde samlet seg for å høre Jesus undervise utpå dagen ble sultne og disiplene fremla problemet for mesteren, ga han dem utfordringen i retur: Dere skal gi dem mat.

Den samme utfordringen ble vi minnet om i kirka. Vår oppgave er å gi mat til de som sulter. Jordas ressurser er alt vi har, men Skaperen har ment at disse ressursene er tilstrekkelige. Det er opp til oss å sørge for at alle får det de trenger.

Jeg øver meg i å leve i dette. At Herren er min hyrde. At jeg ikke mangler noe som helst. At de ressursene som finnes rundt meg skal deles.

Gud er den samme nå som da. Han sørger for oss – slik en god hyrde gjør. Herren er min hyrde. Jeg mangler ingen ting.

Lik gjerne og del på facebook og mail hvis du syns det gir mening. Ikke for å øke min popularitet, men tvert imot Guds popularitet. Han ønsker at så mange som mulig kommer i kontakt med det levende Ordet. Han skal vokse, jeg skal avta. Besøk også gjerne min instagramprofil ”frufagerland” hvor jeg først og fremst deler naturbilder – og det levende ordet.

Ingen er bare det du ser…

Fra Korsveien i Rønvik kirke.

For en stund siden droppet jeg innom Møtestedet til Bymisjonen. I påvente av et avtalt møte, satte jeg meg ned med en kopp te. En kopp som var helt gratis. En uventet gest og generøsitet. En digresjon, men det var en gave som gav meg lyst til å gi noe tilbake. Det er også fullt mulig gjennom å vippse et måltid til en annen på Møtestedet.

Ingen er bare det du ser.

Disse ordene pryder vinduene på Møtestedet. I kafeen var det en håndfull mennesker. Av alle slag. Streite mennesker og langt mindre streite. Glade ansikter og ansikter uten mye liv. Ett av de glade ansiktene kom bort til meg og begynte å prate. Allerede i starten av samtalen fortalte hun om noen av utfordringene livet bød på. Men midt i alt utstrålte hun glede og varme. En varme som berørte meg – og som jeg trengte. For livet har i de siste årene bestått av mange motbakker.  

Det er lett å sammenlikne seg med andre. Samfunnet er på mange måter fokusert på resultater, på graden av vellykkethet. Gro T. Rykkelid setter veldig bra ord på hva som skjer i denne prosessen: (…) dine svakheter måles opp mot andres styrker, mot alt det de er flinke til, mestrer eller får til. Det er klart du kommer dårlig ut!  I kirken er det ikke annerledes, selv om det burde være det. Vi måler vår egen grad av vellykkethet i Guds rike mot andres.

Som kroniker har jeg mer enn en gang tenkt på alt jeg ikke får gjort fordi jeg mangler overskudd og fysisk styrke. Så er det godt å gå til Gud, min Far, med min mangel på resultater, min mangel på krefter og overskudd. Han sier noe vidunderlig. Nemlig, at det slett ikke kommer an på min styrke og mine meritter. Han har allerede gjort alt. Hans kraft blir omdannet til krefter i meg.

Biskop Thomas fra den koptiske kirken i Egypt er en meget vis mann. Til jul fikk jeg boka han har skrevet ”I kjærlighetens sirkel”. Et skattkammer av visdom som jeg dykker ned i med jevne mellomrom. En av tekstene hans om relasjonen mellom Gud og mennesket sammenlikner mennesket med et stykke kull. Uten liv dersom det ikke helles olje på og tennes.

Når Kristus tar bolig i mennesket, da skapes det glød og liv i menneskets indre. (…)

Vi kjenner duft av røkelse.(…)

Langsomt blir mennesket i stand til å bære frukter for Gud, til andre menneskers glede. (…)

De som kjenner duften av røkelse fra dette menneskets liv, mottar en anelse av gudsrikets herlighet og glans.

Dette kan skje uavhengig av våre egne krefter og utrustning. Ja, Bibelen sier faktisk at det er nettopp i vår svakhet at Guds styrke kommer til sin rett. Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. 2 Kor 12,9. Betydningen av disse ordene og tankene har de senere årene tredd tydeligere fram. Jeg vil gjerne dele dem med de som trenger å høre akkurat det. Vi er mer enn det som synes utenpå. Vi er mer enn de resultatene vi kan vise til. Vi er mer fordi vi har en guddommelig kraft i oss. En kraft som gjør det umulige mulig. Bønnen, ordløs eller uttrykt med ord, er det eneste vi trenger å gjøre. Igjen må jeg referere til Biskop Thomas som skriver disse nydelige ordene om uavlatelig bønn:

Se hvordan alt i livet kan bli en bønn:

Det er en bønn å puste.

Det er en bønn å gå.

Det er en bønn å være sammen med dine kjære.

Det er en bønn å arbeide.

Det er en bønn å ta vare på et dyr eller en plante.

Det er en bønn å hvile.

Det er en bønn å sove.

Du gjør alt dette, og du er hele tiden forbundet med Gud.

Du slår ikke bønnen av og på, men lever hele tiden i indre hengivelse og enhet med Gud.

Du er ikke bare et menneske midt i livet.

Du lever og rører deg i Gud.  

Til slutt refererer jeg til noe jeg har skrevet om tidligere. Vi er mange som folder våre hender i bønn om benådning for Asia Bibi i Pakistan, som har vært fengslet siden 2009 med en dødsdom hengende over seg. Mange har bedt for henne i alle disse årene. Tilsynelatende uten resultat. Men det har gitt resultater. Hun er fortsatt i live til tross for dødsdommen – og hun har nå fått en ny sjanse ved at en dommer har satt seg fore å gjennomgå hennes og andre trosfangers saker i løpet av sommeren.

Det er makt i de foldede hender. I seg selv er de svake og små, heter det i en salme. Mine hender er blant de svakeste. Det er fint lite fysisk arbeid de kan utføre. Jeg er derfor så lykkelig over å ha funnet ett arbeid de duger til. De duger til bønn. Så er det likevel ikke verken mine eller de andres hender det handler om. Det er dørene de åpner inn i himmelriket som har betydning. Vi er enkeltindivider. Kanskje alene på vårt sted. Til sammen utgjør vi en stor flokk som stormer himmeldørene med våre bønner.

Guds øyne og Jesu blikk er alltid vendt mot det som er svakt i verden. Biskop Thomas

Gå (evt. sitt eller ligg) i fred, og tjen Herren med glede.

Karma, du, liksom…

 

Et begrep som brukes for å poengtere at vi høster hva vi sår. Karma er innen visse religioner og åndelige lærer den virkning som handlinger har på ens nåværende og senere liv. (Wikipedia) Hinduer født som kasteløse er fordømt til evig gjenfødelse i liv med dårlig utgangspunkt, på bakgrunn av eget karma. Bibelen forteller oss at vi er frikjøpt fra et dårlig karma – på grunn av Jesu død på korset. Dette er et umåtelig gledelig budskap som kasteløse omfavner med dyp takknemlighet. Derfor er det et stort paradoks å se at kristne forsamlinger omfavner elementer fra hinduistisk lære og dermed kaster vrak på Guds forløsning fra et evig slaveri av dårlig karma. Ikke minst med tanke på at den kristne minoritet i India er under sterk forfølgelse fra ytterliggående hinduer.

Mange vil blånekte for at okkultisme finnes innenfor kirken og kristne forsamlinger. Okkultisme betyr skjult (visdom), så det er kanskje ikke så underlig at mange vil betvile at den eksisterer i vår egen midte. Vi ville selvsagt avvist tydelige okkult symbolisme og ordbruk, så som omvendt kors, hakekors eller fremsigelser av hinduistiske mantra. Elementer av dette finnes dessverre imidlertid i svært mange menigheter og forsamlinger. Det okkulte seiler under mange slags flagg. Men de har en ting til felles – som vi i noen tilfeller må grave nokså dypt for å avsløre – nemlig forkynnelsen av en annen Kristus. 

Yoga og meditasjon har etter hvert sneket seg helt inn i det kirkelige rom og gudstjenesten. På bakgrunn av dette spør Arne Teigen i følgende artikkel Kan-kristendom og yoga forenes? Artikkelen omhandler hvorvidt yoga og kristendom er kompatible. Teigen har gått grundig til verks og studert de bevegelsene som fremmer yoga innenfor kirkelig sammenheng, nemlig Holy Yoga (USA) og Yogafaith Danmark og sporet deres lenke til paraplyorganisasjonen Yoga Alliance som verifiserer yogainstruktører uavhengig av religiøs tilknytning. Lærebøkene de benytter har sitt utspring i deres grunnleggende bok av Guru Patanjalis Yoga Sutra som ble til rundt 400 år f.kr. ” I følge Yoga Sutra, er yogaens mål at menneskets individuelle bevissthet skal oppløses i den universelle guddommelige bevissthet. Yoga betyr jo nettopp forening, og det handler da om en forening med den guddommelige virkelighet. Både religionsvitere og mange yogapraktiserende hevder at Yoga Sutra er influert av hinduistisk panteisme.” og ” yoga seeks to reveal our own deepest nature through direct experiences of our divinity.”

 ”Yoga er ikke farlig” påstår Tore Laugerud i Areopagos-stiftelsen i sitt tilsvar til Teigens artikkel.

Han hevder at yoga og meditasjon ikke er noe nymotens forbeholdt hinduer. Tvert imot mener han at de er eldgamle verktøy for tilbedelse som er felles for religiøs praksis som kirken og kristne organisasjoner nå finner tilbake til. Liksom. Laugerud er ute på meget tynn is her. 

Jeg spoler tilbake til 2012 da jeg ufrivillig og helt intetanende en morgen ble kastet inn i et regelrett stunt fra oppvekstsektoren i Bodø kommunes side. Som en av omkring 800 ansatte i byens barnehager fikk jeg en  tre timer lang opplæring i såkalt medisinsk yoga og mindfulness. Av naturen er jeg åpen og nysgjerrig, med det forbehold at jeg beholder min autonomi. Imidlertid ble det tidlig klart at her var et nokså tydelig religiøst innhold med bruk av mantra og en såkalt blessing til avslutning. Til sammenlikning kunne det vært et interessant eksperiment å avslutte den felles planleggingsdagen med kirkelig bønn og velsignelse – uten at noen ville protestert…

Jeg kunne selvfølgelig velge å boikotte seansen. Som pedagog er jeg jo innstilt på å lære, også av erfaringer som ikke er udelt positive. Derfor ble jeg værende tross mine motforestillinger.

Når vi vet at mantra er formuleringer som forandrer tankemønstre og hjernekjemien i tråd med fysiske og metafysiske lover (Kilde:oslokundaliniyoga), skal vi med den største forsiktighet ta mantra eller ord og lyder i vår munn som vi ikke er oss bevisst betydningen av. Forskningen på mantras er basert på viten om at lyd er en form for energi som har struktur, kraft og en definitiv forutsigbar effekt på chakras (som henviser til  bestemte områder i kroppen ) og på den menneskelig psyke. Mer informasjon om mantra og chakra finnes her 

Mantraet ”Sat Nam” som vi på denne samlingen ble oppfordret til å benytte sammen med pusteteknikk, betyr noe sånt som ”sannhet er min rette identitet” eller ”jeg er sannhet”, alt etter hvem som oversetter fra sanskrit, det hellige språket de hinduistiske vedaene er skrevet med. Ved første øyekast synes dette kanskje ikke så farlig å mate seg selv med. Men dersom man tar på seg kristendomskunnskapens briller, er det opplagt noe som skurrer. For hva sier Bibelen? Jo, Gud er sannhet. Kan vi kanskje konkurrere med Gud selv? 

Yoga er en forberedelse til døden – til reinkarnasjon. Oppgi selvet. Oppgi bevisstheten. Ett av musikkstykkene som ble brukt, tok i bruk mantraet Om, som blant annet er en direkte påkallelse av de hinduistiske gudene Brahma, Vishnu og Shiva. En særdeles ubehagelig erfaring der man ble påtvunget deltakelse i en religiøs praksis med påkallelse av hedenske guder og åndsmakter.

Jeg betviler ikke at ord og lyder gjør noe med kroppen min, sinnet mitt. De tankene jeg velger å holde fast på former meg. Jeg vet at de historiene jeg velger å fortelle meg selv om meg selv, er med på å forme meg fra innerst til ytterst. Jeg forbeholder meg derfor retten til selv å velge hvilke ord jeg skal ta i min munn eller bruke bevisst i mitt indre. 

Det sies at yoga er bra for hele mennesket. Jeg merker meg at det er mer og mer utbredt innen helsevesen, oppvekst og kultur. Min eneste agenda er å fremholde vår rett til autonomi. I vårt frihetselskende land har ingen rett til å påtvinge verken meg eller andre noen form for religiøsitet eller annen aktivitet som invaderer individets private sfære med det for øye å endre meg som menneske uten at jeg kan velge å delta eller ikke.

Yoga og meditasjon har sin opprinnelse i hinduisme og har dermed et religiøst element og innhold man ikke skal kimse ad. I det minste er det kunnskap man bør ta med i betraktningene før man innfører ting som dette i helsevesen, barnehage og skole.

En rekke internasjonale kilder med inside informasjon roper et rungende varsku overfor yoga og meditasjonens inntog i kristen religiøs utøvelse. Blant dem er Calvary Chapel, representert ved  de to damene Caryl Matrisciana og Johanna Michaelsen. Førstnevnte har en genuin inngang til og forståelse av hinduisme og spiritualisme med sin oppvekst i India. Johanna Michaelsen har vært sterkt involvert i okkultisme og innen nyspiritualitet. Man skulle tro de vet hva de snakker om. Dersom man likevel skulle være i tvil, anbefaler jeg å se blant annet de foredragene som jeg her lenker til.

Caryl Matrisciana - Snake wisdom hinduisme i et nøtteskall

Johanna Michaelsen – The beautiful side of evil

Caryl Matrisciana – Wide is the gate

Disse to damene avslører en mørk hemmelighet og link mellom hinduisme, nyspiritualitet og nyere vekkelsesorganisajoner innen for kristenheten, NAR (The New Apostolic Reformation). En link som også  Ray Youngen bekrefter. 

Anbefaler også filmen  The Gods in The New Age, som er av eldre dato, men vel verd å se. Den gir en grundig innføring i gudenes opprinnelse og sammenlikner religiøs praksis i New Age og hinduisme med retninger innen NAR innenfor kristne karismatiske (og ekumeniske) forsamlinger.Organisasjonen Hindu Vishva Parisad organization som omtales her, er en verdensomspennende organisasjon med formål å omvende en hel verden til New Age – den nye verdensreligionen basert på hinduisme. Dette gjøres gjennom å selge inn hinduisme gjennom ”medisinsk yoga”, forskningsbasert materiale som gjør yoga og meditasjon spiselig i den vestlige verden, også innenfor kirkelige og frikirkelige sammenhenger. 

Fra ca 41:00-merket i filmen forklares hva som kan foregå under meditasjon. Her er mange likheter med hva som foregår på en del karismatiske ettermøter. Aktiviteten i tilhengerskarene til hinduistiske guruer minner til forveksling om aktiviteten i en karismatisk forsamling innen trosbevegelsen. Suggererende lovsangssekvenser i karismatiske sammenhenger har mye til felles med den dynamiske meditasjonsteknikken og dens etterfølgende transeliknende tilstanden man her oppnår. Denne spesielle meditasjonteknikken utføres med raske og heftige bevegelser til rytmisk musikk og inkluderer bl.a. hyperventilering og til sist en brå stopp som skal vekke og mane frem kundaliniånden og sette personen i dyp transe.

Guruenes praksis og levesett minner mye om praksis man finner hos de såkalte apostlene eller forkynnerne innen trosbevegelsen og NAR-nettverket. De søker og samler seg rikdom og makt. De appellerer til de store massene, og idolisering av læreren eller forkynneren er regelen snarere enn unntaket. Idolisering og overgivelse – til et menneske, ikke til Gud. Lydighet og blind etterfølgelse. Oppgivelsen av autonomi og friheten til å tenke selv.

Ovennevnte materiale og egne erfaringer viser altså tydelig at okkultismen er sterkt tilstede - også i kristne menigheter og organisasjoner. Min oppfordring blir derfor den samme som Jesus ga disiplene: Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. Matt 7,14

Skaperglede…

Helt siden jeg var liten, har jeg elsket å skape noe med hendene. Vi hadde en diger sandkasse utenfor huset hvor jeg vokste opp. Den innbød til kunstnerisk utfoldelse og lek frembrakte sandkaker i alle former og fasonger, hus og slott, veier og dammer. Vi hadde også rik tilgang på maleskrin, vannkopper og pensler, og det var et eldorado for en kunstner in spe. Den helt store lykken som barn var å få en ny pakke plastilin. Slik jeg husker det, var det fire pølser plastilin i primærfargene i hver pakke. Med en liten kule rød eller blå plastilin som kunne formes til de snodigste figurer, kom skapergleden veltende over meg med full styrke. Senere, da jeg begynte på skolen, fikk jeg prøve leire og ble helt forelsket. Lukten, teksturen, det myke og lett klissete materialet mot håndflaten. Når jeg nå tenker tilbake, så mener jeg å huske at pappa en gang gikk ned i fjæra og spadde opp leire derfra slik at vi kunne lage ting av leire hjemme også. Den luktet riktignok av ramsalt hav, tang og tare og hadde nok litt for stor prosentandel sand i seg til at resultatet ble noe å skryte av, men den var fin som øvingsmateriale.

Siden har det blitt egnet, klippet og limt, vevd, brodert, heklet og sydd. Nå er jeg så heldig å ha et arbeid hvor jeg kan skape noe med hendene hver dag. I forrige uke sydde jeg juleinspirerte plagg til et lite trekløver i størrelser 6 mnd – 6 år på jobb. Det er første gang jeg har sydd slike søte små plagg på jobb, og gleden over det ferdige resultatet var til å ta og føle på. Mestringen. Fargesymfonien. Det å være i stand til å skape noe vakkert med mine hender. Disse hendene som ikke alltid vil det jeg vil, som ofte er så smertefulle at jeg ikke orker annet enn å ha dem liggende på en pute i fanget. Disse hendene har tryllet frem et sneisent julerødt skjørt med grantrær og snø på til ei lita skolejente. Et par myke julerøde bukser til ei barnehagejente og ei knøttlita ei til en liten pjokk.

Bibelen forteller om Skaperen på flere steder og på flere ulike måter. Mosebøkene forteller hvordan Han skapte jorden og menneskene. Salmenes bok skriver fra menneskets synsvinkel om det underfulle skaperverket. Jeg har mer enn en gang tenkt på salmistens ord om hvor underfullt jeg er skapt – fra mitt ståsted som menneske. Samme ettermiddag da jeg satt på bussen hjem fra jobb og trening, tenkte jeg tilbake på dagen min, slik jeg ofte gjør. En av kollegene mine har designet handlenett og hadde høytidelig fremvisning av resultatet. Hun strålte av stolthet og glede. Jeg så for meg de tre søte plaggene jeg hadde sydd, og i et glimt kunne jeg kjenne på en ørliten flik av hva Skaperen må ha følt da han så på jorden, dyrene og de to menneskene han hadde skapt. Når jeg gleder meg slik over de enkle tingene jeg kan skape med mine hender, hvor mye større skaperglede opplevde ikke skaperen da han så på det han hadde skapt? 

Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. 1 Mos 1,31

Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er din verk, det vet jeg så vel. Salme 139,14

 

Mennesket er skapt i Guds bilde. I Skaperens bilde. Da er det ikke så underlig at det at vi kribler etter å utfolde oss kreativt, enten med fysiske og visuelle materialer, musikk eller tekst. Det er vel heller ikke uten grunn at skapende aktivitet har stor plass i barnehagen og brukes som terapi for mennesker som sliter på en eller annen måte. Jeg har vært på behandlingsopphold på Sunnaas sykehus. Her har de et fantastisk flott verksted med mulighet til å skape, tilrettelagt for både de som har store bevegelsesutfordringer og de med mindre utfordringer. Skapergleden og mestringsgleden i dette verkstedet er til å ta og føle på. Selv ørsmå steg blir sett og applaudert. En viktig bit av det puslespillet som legges for å bedre livskvaliteten for mennesker som har fått livet totalt endret som følge av sykdom eller ulykke. Like viktig som fysisk trening. Uavhengig av funksjonsnivå - vi er skapt til å skape.