På livet løs...

Andre søndag etter påske var prekenteksten fra Johannes evangelium om tvileren Tomas, som ikke kunne tro at Kristus var oppstanden før han hadde fåt kjenne på sårene etter naglemerkene i Jesu hender. (Joh 20, 24-31). Denne søndagen avsporer presten temmelig snart i sin filosofiske utlegning om tro. «Det er ikke så farlig om du ikke tror på Gud. Gud har tro på deg, sier presten.

Å tro er ikke livsviktig. Å tro på Jesus er ikke livsviktig. Vi dør ikke av å ikke tro på Gud.

Å tro er ikke et spørsmål om liv eller død. Troen gir deg noe å leve for i dette livet.»

Dette er jo i bunn og grunn det stikk motsatt av hva evangeliet forkynner.Å tro er et spørsmål om liv og død.

Da Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, hadde Han tro på mennesket. Men temmelig raskt ble det klart at det var et feilgrep. Eva gikk i den ondes listige felle og trosset Skaperen. Slik ble mennesket forvist fra Edens hage og Guds nærhet.

Gud sendte sin Sønn til jorden for å dø. Ikke fordi han hadde tro på mennesket, men tvert imot fordi han hadde mistet troen på mennesket. Det eneste vi må gjøre, er å tro. Uten troen er vi dødsdømt. Å tro på Jesus eret spørsmål om liv eller død. Vi dør ikke fysisk av å ikke tro. Men uten troen på Jesus vil vi ikke oppreises til et evig liv sammen med Gud. 

Presten har imidlertid rett i at det å tvile er et steg på veien mot tro. Tvileren Tomas søkte bekreftelse fordi han ønsket å tro. Han tvilte seg til tro. Men for disiplene som hadde sett Jesus dø på korset, ville det å tro på Jesus kun for dette livet være totalt meningsløst. Som Paulus skriver til Korinterne: «Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.  Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.» 1Kor 15, 17-20

Bibelen – Guds Ord – som er Jesus – vitner om at tro er et spørsmål om liv eller død. Vi tror oss til frelse. Jesus sa til kvinnen som levde et syndefullt liv og kom inn og vasket føttene hans med tårer midt under et selskap: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!» Luk 7,50

I vår trygge og beskyttede demokratiske del av verden kan vi nok forledes til å tenke at tro ikke handler om liv eller død. For kristne i Asia, Afrika og Sør-Amerika er troen et reelt spørsmål om liv eller død. Jeg har nettopp lyttet til et kinesisk gospelkor som synger om Guds allmakt og frelsesverk. Deres frimodige proklamasjon kan komme til å koste dem livet. Likevel skinner ansiktene deres av en smittende himmelsk glede og fred. De har valgt livet – det evige livet. Om mennesker lar dem bøte med livet her på jorden, har de del i det evige livet. Det er det de lever for. Det er det de er beredt til å dø for.

Lina Sandells salme «O, Jesus, åpne du mitt øye» (NoS 344) er evangeliet i et nøtteskall, og jeg velger å sitere den i sin helhet her:

O Jesus, åpne du mitt øye
Så jeg kan se hvor rik jeg er
Jeg har en Fader i det høye
Som Faderomhu for meg bær

Jeg har en bror som ved Guds side
Vet om min sak og ber for meg
Jeg har en nådestrøm så vide
Som himlens hvelving strekker seg

Jeg har et evighetens Rike
Et nåderike det er sant
Jeg har en krone uten like
En arv som Jesus til meg vant

Ei burde jeg da gå å sørge
Jeg er en mektig konges brud
Skjønt tvil og vantro vil meg spørre
Hvor er din høyhet og din skrud

Og Jesus Krist forøk meg troen
Så jeg kan se min herlighet
Og aldri aldri glemme kronen
Du har beredt fra evighet

Til sist siterer jeg på nytt vårt evige testamente:

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. 

1 Pet 1,3-9