Midt i lyset og gleden over Kristi seierrike oppstandelse, tar jeg likevel med meg de mørke lillatonene kirkens pasjonstid, ført i penn av profeten Jesaja:
Han ble såret for våre overtredelser,
knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på Ham for at vi skulle har fred.
Ved Hans sår har vi fått legedom.
Uten korset, ingen påskedag. Uten døden - ingen oppstandelse. Uten Jesu død og oppstandelse - ingen frelse.
Joni Eareckson Tada forteller om en japansk kunstform kalt kintsugi som går ut på å reparere knust keramikk. Fremfor å forsøke å skjule skårene i reparasjonsprosessen, forgylles de slik at de blir ekstra synlige og dermed gir gjenstanden et helt nytt liv. Les hennes fortelling her.
Da Jesus viste seg for disiplene og kvinnene etter oppstandelsen, gikk det en stund før de gjenkjente ham. Tomas måtte faktisk få kjenne på sårene i Jesu hender for å tro. Kristus hadde gjenoppstått i en udødelig kropp der sårene var - og er - synlige.
Kristi naglemerkede hender er seierstegnet. Vi feirer at døden er oppslukt, at seieren er vunnet, at veien til Himmelen er åpen. Den oppstandne Kristi naglemerkede hender er utstrakt mot oss. Når det synes stummende mørket omkring oss, kan vi påkalle Ham som selv har vært der - i den dypeste smerte og fortvilelse. Han som selv ropte til sin himmelske Far: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" like før han trakk sitt siste sukk. Og fordi Maria Magdalena og de andre kvinnene fant graven tom første påskedag, vet vi at Kristus har stått opp. Slik skal også vi få stå opp til det evige liv en gang.
Mens vi venter på den oppstandelsen: Slik japanske kunstnerhender gir nytt liv til keramiske gjenstander, kan vi (som alle har ett eller flere skår) få leve det nye livet i kraft av Kristi oppstandelse. Nettopp gjennom våre brister kan lyset fra påskedag slippe gjennom og forgylle vår påskedag og hverdag.
God påske!
