Klokken er kvart over tre. Det er fredag ettermiddag. Jeg
har ryddet kontorpulten min for en mengde brev og dokumenter som har tårnet seg
opp der i løpet av uken. Nå er alt ekspedert, og jeg tar velfortjent helg om en
snau halvtime. Jeg rakk alt jeg skulle – også denne uken.
Forkjølelsen har omsider sluppet taket. Sangstemmen er
nærmest fri for rust. Hvilket passer bra nå når innspurten til
julekonsertøvingen tar seg opp. Helgen er langt fra fri for program, men det er
lagt inn kosepauser mellom ballettkompaniøving for minsten og kjøreoppdrag for
mor. Julebaksten skal så smått påbegynnes. Adventsstaken skal frem og få lilla
lys i seg, adventsstjerner skal henges i stuevinduene, og en aldri så liten
pakkekalender skal monteres ett eller annet lurt sted.
Lykkefølelsen er ikke langt unna. Den brer seg fra et sted rett
innenfor ryggsøylen og opp mot skuldrene og nakken. Får håret til å reise seg.
Gir frysninger på armene. Jeg senker skuldrene. Helgefreden er i ferd med å
senke seg. Lykken er til å ta og føle på.
Inntil man entrer heimen og må argumentere med en ordsterk
nestentenåring samtidig som man lager middag. Til sist finner man kjøleskapet varmt
som en bakerovn fordi jeg selv hadde dradd ut kontakten i går aftes for å
benytte den til støvsugeren og så glemt å sette den inn igjen. Heldigvis var
det bare ekstrakjøleskapet som kun inneholdt poteter og ripsbærgele. Tiden får
vise om varene overlevde.
De siste dagene og ukene har mange av medieoppslagene
handlet om kroppsfiksering og svindyre barneklær – og ikke minst – blankpolerte
statusoppdateringer i sosiale medier. Rike mødre hevder barnas ve og vel
avhenger av prislappen på klærne de kles opp i. Vi kan rulle side opp og side
ned med blankpolerte fjesbokstatuser. Opphavskvinnen til Norges mest besøkte
blogg poster nestennakenbilde av sin radmagre skikkelse få dager etter fødselen
av fotballbabyen og proklamerer hvor stolt hun er av den. Selv blir jeg
sittende og spekulere på sammenhengen eller mangelen på sådan – mellom antall tusen på bok og mengden
lykke. Om oppdateringene på fjesboka forteller hele sannheten. Om lykken er omvendt proporsjonalt med antall kilo
man veier.
En eventuell sammenheng
mellom rikdom og lykke kan jeg ikke uttale meg, jeg har aldri kjøpt
designerklær verken til meg selv eller barna mine. (Stakkars dem. Stakkers meg.)
Men jeg vet at når det kommer til lykke, så oppstår den av helt andre årsaker
enn min slanke kropp. Javisst kan lykken være å kunne åle seg inn i en lekker
selskapskjole uten altfor synlige valker. En flyktig lykke dog. Varig lykke
kommer innenfra. Ytre faktorer kan kun bidra til å øke eller tone ned lykken. I mitt tilfelle ble lykken kun en smule nedtonet av de
nevnte ytre faktorer. Lykken er likevel til å ta og føle på.
Den som er
tilfreds kan ingen ruinere.
Lao Tse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar