Når leselysten våkner. (bokanbefaling og ønske om nye anbefalinger)

I en lengre periode har jeg lest svært lite både skjønnlitteratur og faglitteratur. På nyåret våknet endelig leselysten igjen. I høst kom jeg over et lite kupp på boka «Tråden» av Victoria Hislop. Tidligere har jeg lest «Øya» av samme forfatter og blitt helt betatt. Historien om Eleni og hennes liv blant annet på Spinalonga er en sterk og gripende fortelling som holder deg fanget inntil siste punktum. Etter å ha lest en slik bok, er det ofte vanskelig å begynne på en ny, dersom den ikke er like engasjerende. I høst begynte jeg så vidt på den nye boken, men travle dager ga lite rom for lesestunder, og dermed ble boka liggende i hylla. Det er ikke boka sin feil.

I helgen tok jeg den imidlertid frem og ble sittende. Vi følger Dimitri som fødes i Thessaloniki idet en storbrann ødelegger byen. Vi møter også Katerina som noen år senere i flukten fra Lilleasia til hellas kommer bort fra sin mor og havner nettopp i Thessaloniki. Deres liv flettes inn i hverandres og vi følger dem gjennom tiår med krig og kampen for å overleve i et hardt prøvet land. Historien har ringvirkninger for menneskene i moderne tid, noe jeg foreløpig bare aner konturen av, ettersom jeg ikke er ferdig. Det er med vemod jeg leser siste del, og håper derfor på bokanbefalinger fra mine lesere, slik at jeg kan gå vinterkveldene i møte med nye lesegleder i vente.

 

Tanker om tingene – på årets første dag…

Jeg starter et nytt år med å bruke et av de blanke arkene og fargestiftene jeg har fått utdelt. I dag bruker jeg både den mørke og den gylne paletten. Til inspirasjon har jeg på ny lest denne bloggposten om å ikke undervurdere virkningen av positiv tenkning. Det er ikke situasjoner eller mennesker vi møter som utløser vonde følelser og negative tanker. Nøkkelen til lykke ligger i våre egne hender – eller i våre egne tanker om tingene.

Ikke slik å forstå at vi ikke skal tenke over egne handlinger overfor mennesker vi møter. Baksnakk, ignoranse, vold og andre ukjærlige handlinger sprer frykt, negativitet og er forkastelige handlinger vi må ta avstand fra. Hvordan vi velger å forholde oss til det dersom vi møter slike handlinger, har imidlertid betydning for vår egen indre helbred.

Til tross for at mange, ja, kanskje de fleste, velger å ikke tenke slik, gjør det en forskjell at jeg gjør det. Eller for å snu det på hodet: Dersom jeg velger å fortelle og å opprettholde narrativer som begrenser mitt liv, min frihet, påvirker det ikke bare meg og mitt liv, men også andre omkring meg.

Hvordan vi velger å tenke om det vi erfarer, de situasjonene som møter oss, de menneskene vi møter og andres handlinger mot oss, er av signifikant betydning. Først og fremst for vårt eget liv, men med ringvirkninger for mennesker i vår nærhet.  

Ved overgangen mellom det gamle og det nye året, har vi tradisjon for å se oss tilbake og oppsummere. De fleste av oss kan se tilbake på både gledelige og mindre gledelige hendelser. For egen del er gledelige hendelser i flertall i året som gikk. De mindre gledelige hendelsene er imidlertid også representert. Jeg har også erfart at det vanskelige kan vendes til noe positivt. I enhver situasjon  ligger også spiren til en ny mulighet.

Det sies at når en dør lukkes, åpnes et vindu. Noen ganger er det slik at vi selv må lukke en dør og legge bak oss vonde hendelser og erfaringer nettopp for å åpne vinduet mot noe nytt.

Helt konkret erfarte jeg i året som gikk å måtte velge å bytte beite i arbeidslivet, av helsemessige årsaker. Da jeg etter en tids overveielse valgte å lukke døra til mitt faste arbeid gjennom mange år, åpnet vinduet seg mot en ny mulighet. En mulighet som ikke ville vært reell dersom ikke allerede døren var lukket.

Mark Twains ord har også tidligere vært min nyttårshilsen til mine lesere. Med frimodighet deler jeg dem på ny idet vi hilser 2014 velkommen – med ønske om et velsignet og godt nytt år til alle!

Et nytt år foldes ut - lik en blomst der kronbladene tett omslynget skjuler skjønnheten innenfor. (Mark Twain)