En episode av Forviklingar – dagen er ikke helt den samme uten…

Det er torsdag ettermiddag. Minsten er konfirmant og skal på planlagt samling denne kvelden. På planen vi har fått står det at de skal møte kl 18 i Hunstad kirke, hvilket betyr enten at hun må skysses eller ta buss. Dersom da ikke en av konfirmantlærerne kan ta henne med? Vi har tidligere fått tilbud om det, så derfor sender jeg frimodig en forespørsel til læreren om hun skal kjøre til Hunstad og har plass til en ekstra, via mobilnummeret som jeg finner på en tidligere utsendt melding fra kirka. En liten stund etterpå får jeg svar at jeg nok har henvendt meg til feil nummer. Jeg sjekker med den tidligere meldingen at mobilnummeret stemmer, og det gjør det. Et søk på kirkens nettsider viser imidlertid at det oppgitte nummeret er feil. Ny sms blir sendt til riktig nummer, hvorpå jeg får et hyggelig svar som bekrefter at hun kjører og at minsten kan få skyss dersom hun møter opp kl 17. Det syns minsten blir litt for tidlig.  Etter litt om og men blir det klart at hun får skyss med sin venninne som skal kjøre med onkelen.

Så langt alt vel. Inntil telefonen ringer kl 18.09. Når jeg ser at det er minsten som ringer, aner jeg uråd. Hun burde på det tidspunktet strengt tatt være i gang med undervisningen. Men neida, hun og venninnen står mutters alene ved Hunstad kirke. Det viser seg at samlingen skulle vært i en av bykirkene, noe de to "pliktoppfyllende" konfirmantene oppdager når de leser påminningsmeldingen som de har fått dagen før fra konfirmantlæreren sin. Denne meldingen har ikke jeg fått og heller ikke hørt om før nå. I så fall ville de ikke stått "stuck" som de selv sa, på Hunstad. Gode råd er dyre nå. Jeg sier at vi skal finne ut av når bussene går, slik at de kan komme seg til riktig kirke, om enn litt for sent. Men det blir vanskelig, i og med at de ikke har tatt med seg verken busskort eller penger…

Vi som pga. en influensa som ikke har sluppet helt taket ennå og derfor hadde tenkt å slippe kjøring denne kvelden, må hive oss i bilen og sørge for at de to konfirmantene kommer seg dit de skal. De er på plass kun 37 minutter etter skjema. Før de forlater bilen får jeg bekreftet at venninnens mor skal hente dem når samlingen er ferdig. Vi kjører hjem og puster lettet ut. Tenker at vi skal slappe av resten av kvelden.  Underveis får jeg en beklagelse fra konfirmantlæreren fordi hun ikke i den tidligere smsen til meg hadde presisert at det var blitt endringer i oppmøtested for konfirmantsamlingen. Unnskyldning akseptert. Litt action må vi jo ha i hverdagen – og kanskje lærte de to unge håpefulle at det lønner seg å LESE meldingene man får fra konfirmantlæreren sin (og for så vidt alle andre man får meldinger fra)…

Kvelden snegler seg videre med nyheter og avslapping. Klokka er plutselig blitt ti på halv ti, og minstens hjemkomst nærmer seg. Jeg er på tur til kjøkkenet for å gjøre i stand kvelds til henne da mobilen plinger. ”Det kan bli litt seint før vi kommer hjem!” skriver minsten. Ja vel? Dette må jeg finne ut av og ringer straks minsten. Jo da, det viser seg at hun som skulle hente konfirmantene ennå ikke er kommet, og de var ferdige kl 21. Men i den korte samtalens løp, dukker imidlertid sjåføren opp likevel. Det viser seg at hun har benyttet kvelden til en aldri så liten oppfrisking av hårfargen og glemte av tiden. 

Dermed var gårdagens episode av forviklingar komplett. Dagen blir ikke helt den samme uten…