Tid for ønskelister…

Første adventslys er tent. I dag er antakelig siste innspurt for småbarnsforeldre som forbereder pakkekalender til sine håpefulle. Media forteller at vi i år skal bruke over en milliard bare på julekalendere. En venn på fjesboka fortalte om et kjøpesenter som reklamerte for julekalendergaver til den nette sum av 3999,- per barn! Han håpet at han ikke var alene om å ha som mål å bruke langt mindre enn dette på julekalendergaver og julegaver til sammen per barn. Butikkene ber barna skrive ønskelister. Kanskje gjør vi det selv også. Det er jo greit å ha som utgangspunkt for julehandelen.

Vi kan ikke skru tiden tilbake, men jeg kan ikke la være å bli nostalgisk når jeg mimrer om adventskalendrene fra egen barndom. Ett år hadde vi tre søsknene en lukekalender på deling, med ørsmå plastfigurer, en for hver dag i desember. Om det var figurer relatert til juleevangeliet eller nisser og slik, husker jeg ikke. Men jeg husker dem som små skatter jeg tok vare på i en liten eske. Ett år laget mamma en pepperkakekalender som besto av en kvadratisk pepperkake rutet opp med melisdekor i 24 deler og dekorert med melistall. Så måtte vi bryte ett stykke for hver dag. O, lykke, å få være den heldige som åpnet adventskalenderen og kunne spise pepperkake til frokost! 

Det er ikke noe galt i å gi hverandre gaver til jul. Ikke noe galt i å ha en adventskalender med smågaver heller. Som en far i barnehagen en gang påpekte, har adventskalendernedtellingen også en viktig pedagogisk effekt. De små barna som knapt har lært seg å telle til tyve, får med kalenderen en større forståelse av tallenes betydning og rekkefølge. 

Adventskalenderen og julegavene har sin egenverdi. Gaver gleder. Vanligvis. Men i mange tilfeller blir ønskelister til krav. Gaven skuffer dersom den ikke stemmer med ønske(krav)lista. Når vi nå bruker omtrent like mye på julekalendergaver som på julegavene og julegavene må matche naboens nivå for å glede, kan man lure på hvor det bærer hen.

Det finnes alternativer. Kirkens nødhjelp har en enkel adventskalender med mulighet for å gi gaver til noen som trenger det fremfor selv å få. Samtidig fokuserer kalenderen på fellesskap og julens innhold uten at det blir påtrengende. I fjor laget jeg selv en alternativ kalender til mine halvvoksne barn, som tydelig falt i smak. Jeg fant frem en mengde bilder fra oppveksten og la i hver deres kurv med navn på. Hver dag kunne de velge seg ett bilde og henge opp på en snor på veggen i stua. det ble ei fin ”minnebok” og et dekorativt element. En av venninnene til minsten sa da hun var på besøk at det var en kul kalender. I forrige uke da jeg spurte om de ville ha adventskalender i år, uttrykte eldstejenta ønske om den samme kalenderen i år. Slikt varmer.

Selv har jeg kommet omtrent dit mine besteforeldre var da jeg som barn spurte dem hva de ønsket seg til jul. Ønskelista mi er kraftig skrumpet inn. Ting har jeg nok av. Mitt eneste ønske er fred på jord. Eller, min personlige tolkning av Mariah Careys “All I want for Christmas is You”, den største julegaven noensinne. Fredsfyrsten. Han jula handler om. 

For noen år siden hadde jeg bloggkalender i adventstida, min alternative nedtelling. Slik blir det ikke i år. Likevel kan jeg love at det kommer mer i desember, så følg med! I mellomtiden ønsker jeg god adventstid!