En opprivende drøm…

Jeg hadde en merkelig drøm en natt for ikke lenge siden. Som regel husker jeg ikke drømmer særlig tydelig når jeg våkner. Men glimt fra denne drømmen sitter. Og jeg opplever at den er ment for å deles.

I drømmen var jeg ute og gikk sammen med en flokk andre. Hvem disse andre var og hvor vi befant oss husker jeg ikke. Imidlertid husker jeg at veien var temmelig smal og at vi passerte en parkert bil. Passasjen mellom bilen og veikanten var svært smal, og jeg må ha kommet borti bilen da vi passerte den. Uten å være klar over det, har en flik av jakkeermet hektet seg fast i sidespeilet på bilen.

Bilen setter seg med ett i bevegelse. Da oppdager jeg at en tynn tøystrimmel rives av ermet på jakken jeg har på meg. Den blir lenger og lenger ettersom bilen kjører. Selv står jeg fortsatt på stedet hvil. Jeg husker at jeg i drømmen tenkte at det var merkelig at jeg fortsatt kunne stå i ro der når jakken min var festet i bilen som kjørte av gårde. Det skulle jo egentlig ikke gå an. Videre tenkte jeg at det er sikkert bare et tidsspørsmål før jeg blir dradd med den. Så det eneste riktige å gjøre var å rive tøystrimmelen tvert av. Som tenkt, så gjort, og så var jeg fri. Om enn med en flenge i jakken…

Deretter våknet jeg, selv om det var midt på natten. Jeg ble liggende og fundere på hva drømmen mon kunne bety. Tydningen kom i form av to bibelvers.

Om høyre hånd lokker deg til synd, så riv den av og kast den fra deg. Matt 5,30

Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. Mark 9,43-44

Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Heb 12,1-2a

Morgenen etter at jeg hadde denne drømmen, fikk jeg en overraskende og hyggelig hilsen på veggen på fjesboka, i form av salmen som du finner øverst i innlegget. Den setter veldig fint ord på det samme temaet som drømmen omhandler. Sangens siste versestrofe oppsummerer det så enkelt og samtidig så fantastisk:

Mitt svik, min synd, den kjenner jeg,

mitt dyp, min mørke bunn.

Men du, min Gud, min rettferd er,

du er min faste grunn.

Til slutt vil jeg anbefale artikkelen The emptychalkboard som oppfølgende lesning.