En smultring, en smultring…

…det er et hull med mat omkring.
Og er det ikke mat omkring, så er det ingen smultring.
En smultring, en smultring, det er et hull med mat omkring.

Julebakst 2017 har fått en pangstart denne helgen. Lørdag bakte vi glutenfri lefser ettersom det ble slik suksess ifjor. Søndag ble det bakt glutenfri smultringer for første gang. 

Min svigermor har av helsemessige årsaker ikke sett seg i stand til å bake noe til jul. Vi derimot hadde relativt høye ambisjoner hva angår julebakst og tilbød oss å bake dobbelt opp. Hun ønsket seg derfor krumkaker og smultringer. Sistnevnte var vel ikke akkurat det undertegnede hadde håpet på. Men har man sagt A, får man også si B. Etter at jeg fikk cøliakidiagnosen, har jeg nemlig ikke våget meg på smultringbakst. Glutenfri deig henger ikke like godt i hop som hvetedeig, og alt som skal kjevles eller trilles ut blir ei utfordring. Vi unngår helst hvetebakst her i huset, og dermed ble vi tvunget til å prøve en glutenfri versjon.

I min gamle og håndskrevne oppskriftbok var det bare vanlig smultringoppskrift. Det er ikke alltid det funker å bare bytte ut mel med glutenfritt mel, så for sikkerhets skyld ville jeg finne en glutenfri oppskrift. Oppskrifter ble googlet, fløte og matfett kjøpt inn. Og i går ettermiddag ble deigen satt. Den oppskriften jeg fant lovte 12 smultringer. Dette ville jo bli alt for lite til to husstander, tenkte vi, så vi satset på en firedobbelt porsjon. Den store kjøkkenmaskinbollen ble helt full, og det ante oss at vi ville få mye mer enn de antatt 48 smultringene… 

Deigen virket litt løs og tyktflytende, så jeg strødde litt mer mel i den enn oppskriften tilsa. Etter et par timer i kjøleskapet var imidlertid konsistensen helt perfekt. Kjevlingen gikk som en lek. Utstikking av ringene likeså. Stekingen tok litt lenger tid, men vi kom da i mål til slutt. Da var kjøkkenbordet dekket av pent stablede smultringer (og noen smultdotter). Et grovt anslag tilsa mellom 150 og 200. Vi innså at selv om vi skulle dele med svigermor, var det mer enn rikelig igjen til oss… 

Heldigvis har vi opptil flere kakemonser i familien, og attpåtil flere cøliakere, så overskuddet var ikke vanskelig å bli kvitt. Nok en gang erfarer jeg sannheten i ordtaket: Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad! 

Alt arbeidet til tross, er jeg glad for at vi ikke så oss forbalt på oppgaven. Uten at vi hadde fått utfordringen fra sivgermor, og uten en mann som gjør jobben sammen med meg, hadde det aldri blitt glutenfri smultringer. 

Nå er det vel omtrent 14 år siden jeg smakte smultringer, så både smak og konsistens er jeg usikker på. våre smultringer minner kanskje mer om hjortetakk (som er litt fastere og sprøere) i konsistens, men jeg kan forsikre om at det ikke bare var jeg som syns de smakte fortreffelig…

Her er oppskriften vi brukte:

Glutenfri smultringer (ca. 80 - 100 stk)

4 egg

6 dl sukker

2 dl kulturmelk

4 dl fløtemelk (50/50)

4 ts hjortetakksalt

2 ts kardemomme

1300 g glutenfri fin melmiks

2 kg matfett til steking

Jeg brukte Laila blå melblanding (450 g), Schãr mix C (500 g), Finax Durra/teff (200g), Jyttemel (200-250 g), samt Jyttemel til utbaking.

Pisk egg og sukker. Bland hjortetakksalt med litt av kulturmelken. Rør inn vekselvis melkeblanding og mel med krydder i eggedosisen. Deigen skal ikke slippe bollen. La den stå kjølig et par timer før utbaking.

Kjevles ut til en leiv på ½ - 1 cm og stikk ut ringer. Stekes i smultgryte/ matfett på jevn temperatur. La de renne av på kjøkkenpapir.

Jeg fryser ned alt sammen i passe porsjoner. Så tar jeg opp ved behov og luner dem i stekeovnen før servering.

Lykke til!