Hått støff…

Hvor vakker du er, min elskede.

Å, hvor vakker du er!

Høys 4,1

Har du lest Salomos Høysang som denne strofen er hentet fra? Hvis ikke, anbefaler jeg det på det sterkeste. Det er skikkelig hett stoff – eller hått støff som de sier det på engelsk. Denne boken i bibelen slår lidenskapelig litteratur langt ned i støvlene…

Det britiske kongehuset har feiret prinsebryllup i pinsehelgen. Jeg satt og fulgte deler av seansen på NRK (heldigvis uten kommentator – takk til de streikende journalistene!), og da min datter kom ut av hulen sin et øyeblikk, fortalte jeg om prinsebryllupet. Hun trodde det var snakk om pinsebryllup (siden det var pinseaften) – og hvorfor ikke?

 For hva er vel pinsen? Det er kirkens fødselsdag og opptakten til det himmelske bryllup mellom Guds Lam og bruden – kirken – altså oss som tror. En kulminasjon av kjærlighetshistorien kong Salomo beskriver og som den fantastiske biskopen som talte til brudeparet i helgen tok utgangspunkt i da han snakket om kjærlighet både på et jordisk og himmelsk plan.

Min elskede tar til orde og sier: Stå opp, min elskede! Kom, du, min fagre pike! For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er komme.

Høys 2, 10-12

Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen mektig som dødsriket. Den flammer opp som ild, som en mektig flamme. Ingen vannflom slukker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort.

Høys 8, 6-7

Biskopens ord berørte ikke bare bryllupsgjestene, og jeg kan ingenlunde måle meg med hans glød, engasjement og velvalgte ord. Men det jeg kan tilføye er hva denne kjærligheten gjør med meg. Ordene i inneldningen av bloggen er Jesu ord til kirken. Til deg og meg. Det er mer enn jeg kan fatte, og likevel kan jeg ikke annet enn å ta imot. Hengi meg til denne kjærligheten. Innse at jeg kommer til kort. For ingenting av det jeg kan gi min brudgom kan matche det Han allerede har gitt meg.

Pinsedagen er en oppfølger av Kristi Himmelfarts dag hvor disiplene fikk sin utsendelse av Jesus. Den Hellige Ånd (DHÅ) ga disiplene kraft til å utføre oppgaven. I dag er misjonsbefalingen ikke langt fra fullført. Og jeg er så ufattelig takknemlig for at denne uendelige kjærligheten gjorde det mulig for evangeliet å nå helt til jordens ende – til meg.

På pinsedagens gudstjeneste tok presten dette med DHÅ litt mer ned på jorda. DHÅ er faktisk jordnær. Allerede i dåpen mottar vi DHÅ. Den gjør oss ikke fullkomne. Men den gjør oss i stand til å erfare og å dele av den guddommelige kjærligheten. Jesus er personifiseringen av kjærligheten. Han var villig til å gå i døden for å gi oss del i den.

Noen av apostlene måtte også bøte med livet på grunn av kjærligheten.

Selv i dag må noen av Jesu etterfølgere bøte med livet for denne kjørligheten.  Vi blir ikke alle stilt overfor slike utfordringer. DHÅ gjør det imidlertid mulig for oss å ta imot tilgivelsen for det gale vi har tenkt og gjort. Den gjør det mulig for oss å tilgi den som har gjort oss vondt. Den egyptiske ortodokse biskopen Thomas kaller det å se hverandre i kjærlighetens sirkel. Det gir mening. Vi er mennesker og feiler fortsatt. Men i kjærlighetens sirkel er ser vi bare Jesus i oss selv og våre medmennesker. En gang skal alt bli fullkomment. Inntil da får vi leve i kjærlighetens sirkel og selv om vi ser stykkevis, erfarer stykkevis, så er det en begynnelse.

DHÅ åpner øynene våre så vi ser mulighetene til å gjøre det gode. Det er opp til oss å gripe anledningen. Det kan oppsummeres slik:

 Den Hellige Ånd er

hjerter som banker,

ører som hører,

øyne som ser

og åpne hender som gir,

hender som kan ta imot og

føtter som går til de som trenger det mest,

der hvor nøden er størst.

Apostelen Johannes sier om DHÅ: Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden. Joh 3,8

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Skriver apostelen Paulus i sitt brev til Galaterne kap 5,22.

Når jeg tenker på DHÅ på denne måten, ser jeg for meg Mor Theresa som gjorde en utrettelig innsats i Kolkatas slum. Den hellige ånd er esoterisk – og samtidig legemliggjort i den som hører det rop Jesus hørte, ser den nød Han har sett og elsker sin neste som seg selv.(Fra DNK kirkelig bønn)

Til slutt deler jeg en av salmene som vi sang på gudstjenesten i går, som veldig fint oppsummerer pinsedagens budskap:

Som vinden stryk om mine kinn,

Slik er han Heilagandens vind.

Han strøymer om meg, alltid nær,

Han hjelper meg å leve her.

Lik lufta som eg andar inn,

Slik er han, Heilagandens vind.

Han fyller kvart eit andedrag

Og gir meg krefter dag for dag.

Og Andens frukt skal vere fred

og glede, kjærleik følgjer med.

Eit trufast og tolmodig sinn,

det skapar heilagandens vind.

Høyr, Anden blæs kvarhelst han vil,

i sterke kast og mjuk og mild.

Kom, blås og gi meg trua no,

lat Andens frukter i meg gro.

NoS  521

Tekst: Anne Ruth Jangaard

Melodi: Øystein Wang

Karma, du, liksom…

 

Et begrep som brukes for å poengtere at vi høster hva vi sår. Karma er innen visse religioner og åndelige lærer den virkning som handlinger har på ens nåværende og senere liv. (Wikipedia) Hinduer født som kasteløse er fordømt til evig gjenfødelse i liv med dårlig utgangspunkt, på bakgrunn av eget karma. Bibelen forteller oss at vi er frikjøpt fra et dårlig karma – på grunn av Jesu død på korset. Dette er et umåtelig gledelig budskap som kasteløse omfavner med dyp takknemlighet. Derfor er det et stort paradoks å se at kristne forsamlinger omfavner elementer fra hinduistisk lære og dermed kaster vrak på Guds forløsning fra et evig slaveri av dårlig karma. Ikke minst med tanke på at den kristne minoritet i India er under sterk forfølgelse fra ytterliggående hinduer.

Mange vil blånekte for at okkultisme finnes innenfor kirken og kristne forsamlinger. Okkultisme betyr skjult (visdom), så det er kanskje ikke så underlig at mange vil betvile at den eksisterer i vår egen midte. Vi ville selvsagt avvist tydelige okkult symbolisme og ordbruk, så som omvendt kors, hakekors eller fremsigelser av hinduistiske mantra. Elementer av dette finnes dessverre imidlertid i svært mange menigheter og forsamlinger. Det okkulte seiler under mange slags flagg. Men de har en ting til felles – som vi i noen tilfeller må grave nokså dypt for å avsløre – nemlig forkynnelsen av en annen Kristus. 

Yoga og meditasjon har etter hvert sneket seg helt inn i det kirkelige rom og gudstjenesten. På bakgrunn av dette spør Arne Teigen i følgende artikkel Kan-kristendom og yoga forenes? Artikkelen omhandler hvorvidt yoga og kristendom er kompatible. Teigen har gått grundig til verks og studert de bevegelsene som fremmer yoga innenfor kirkelig sammenheng, nemlig Holy Yoga (USA) og Yogafaith Danmark og sporet deres lenke til paraplyorganisasjonen Yoga Alliance som verifiserer yogainstruktører uavhengig av religiøs tilknytning. Lærebøkene de benytter har sitt utspring i deres grunnleggende bok av Guru Patanjalis Yoga Sutra som ble til rundt 400 år f.kr. ” I følge Yoga Sutra, er yogaens mål at menneskets individuelle bevissthet skal oppløses i den universelle guddommelige bevissthet. Yoga betyr jo nettopp forening, og det handler da om en forening med den guddommelige virkelighet. Både religionsvitere og mange yogapraktiserende hevder at Yoga Sutra er influert av hinduistisk panteisme.” og ” yoga seeks to reveal our own deepest nature through direct experiences of our divinity.”

 ”Yoga er ikke farlig” påstår Tore Laugerud i Areopagos-stiftelsen i sitt tilsvar til Teigens artikkel.

Han hevder at yoga og meditasjon ikke er noe nymotens forbeholdt hinduer. Tvert imot mener han at de er eldgamle verktøy for tilbedelse som er felles for religiøs praksis som kirken og kristne organisasjoner nå finner tilbake til. Liksom. Laugerud er ute på meget tynn is her. 

Jeg spoler tilbake til 2012 da jeg ufrivillig og helt intetanende en morgen ble kastet inn i et regelrett stunt fra oppvekstsektoren i Bodø kommunes side. Som en av omkring 800 ansatte i byens barnehager fikk jeg en  tre timer lang opplæring i såkalt medisinsk yoga og mindfulness. Av naturen er jeg åpen og nysgjerrig, med det forbehold at jeg beholder min autonomi. Imidlertid ble det tidlig klart at her var et nokså tydelig religiøst innhold med bruk av mantra og en såkalt blessing til avslutning. Til sammenlikning kunne det vært et interessant eksperiment å avslutte den felles planleggingsdagen med kirkelig bønn og velsignelse – uten at noen ville protestert…

Jeg kunne selvfølgelig velge å boikotte seansen. Som pedagog er jeg jo innstilt på å lære, også av erfaringer som ikke er udelt positive. Derfor ble jeg værende tross mine motforestillinger.

Når vi vet at mantra er formuleringer som forandrer tankemønstre og hjernekjemien i tråd med fysiske og metafysiske lover (Kilde:oslokundaliniyoga), skal vi med den største forsiktighet ta mantra eller ord og lyder i vår munn som vi ikke er oss bevisst betydningen av. Forskningen på mantras er basert på viten om at lyd er en form for energi som har struktur, kraft og en definitiv forutsigbar effekt på chakras (som henviser til  bestemte områder i kroppen ) og på den menneskelig psyke. Mer informasjon om mantra og chakra finnes her 

Mantraet ”Sat Nam” som vi på denne samlingen ble oppfordret til å benytte sammen med pusteteknikk, betyr noe sånt som ”sannhet er min rette identitet” eller ”jeg er sannhet”, alt etter hvem som oversetter fra sanskrit, det hellige språket de hinduistiske vedaene er skrevet med. Ved første øyekast synes dette kanskje ikke så farlig å mate seg selv med. Men dersom man tar på seg kristendomskunnskapens briller, er det opplagt noe som skurrer. For hva sier Bibelen? Jo, Gud er sannhet. Kan vi kanskje konkurrere med Gud selv? 

Yoga er en forberedelse til døden – til reinkarnasjon. Oppgi selvet. Oppgi bevisstheten. Ett av musikkstykkene som ble brukt, tok i bruk mantraet Om, som blant annet er en direkte påkallelse av de hinduistiske gudene Brahma, Vishnu og Shiva. En særdeles ubehagelig erfaring der man ble påtvunget deltakelse i en religiøs praksis med påkallelse av hedenske guder og åndsmakter.

Jeg betviler ikke at ord og lyder gjør noe med kroppen min, sinnet mitt. De tankene jeg velger å holde fast på former meg. Jeg vet at de historiene jeg velger å fortelle meg selv om meg selv, er med på å forme meg fra innerst til ytterst. Jeg forbeholder meg derfor retten til selv å velge hvilke ord jeg skal ta i min munn eller bruke bevisst i mitt indre. 

Det sies at yoga er bra for hele mennesket. Jeg merker meg at det er mer og mer utbredt innen helsevesen, oppvekst og kultur. Min eneste agenda er å fremholde vår rett til autonomi. I vårt frihetselskende land har ingen rett til å påtvinge verken meg eller andre noen form for religiøsitet eller annen aktivitet som invaderer individets private sfære med det for øye å endre meg som menneske uten at jeg kan velge å delta eller ikke.

Yoga og meditasjon har sin opprinnelse i hinduisme og har dermed et religiøst element og innhold man ikke skal kimse ad. I det minste er det kunnskap man bør ta med i betraktningene før man innfører ting som dette i helsevesen, barnehage og skole.

En rekke internasjonale kilder med inside informasjon roper et rungende varsku overfor yoga og meditasjonens inntog i kristen religiøs utøvelse. Blant dem er Calvary Chapel, representert ved  de to damene Caryl Matrisciana og Johanna Michaelsen. Førstnevnte har en genuin inngang til og forståelse av hinduisme og spiritualisme med sin oppvekst i India. Johanna Michaelsen har vært sterkt involvert i okkultisme og innen nyspiritualitet. Man skulle tro de vet hva de snakker om. Dersom man likevel skulle være i tvil, anbefaler jeg å se blant annet de foredragene som jeg her lenker til.

Caryl Matrisciana - Snake wisdom hinduisme i et nøtteskall

Johanna Michaelsen – The beautiful side of evil

Caryl Matrisciana – Wide is the gate

Disse to damene avslører en mørk hemmelighet og link mellom hinduisme, nyspiritualitet og nyere vekkelsesorganisajoner innen for kristenheten, NAR (The New Apostolic Reformation). En link som også  Ray Youngen bekrefter. 

Anbefaler også filmen  The Gods in The New Age, som er av eldre dato, men vel verd å se. Den gir en grundig innføring i gudenes opprinnelse og sammenlikner religiøs praksis i New Age og hinduisme med retninger innen NAR innenfor kristne karismatiske (og ekumeniske) forsamlinger.Organisasjonen Hindu Vishva Parisad organization som omtales her, er en verdensomspennende organisasjon med formål å omvende en hel verden til New Age – den nye verdensreligionen basert på hinduisme. Dette gjøres gjennom å selge inn hinduisme gjennom ”medisinsk yoga”, forskningsbasert materiale som gjør yoga og meditasjon spiselig i den vestlige verden, også innenfor kirkelige og frikirkelige sammenhenger. 

Fra ca 41:00-merket i filmen forklares hva som kan foregå under meditasjon. Her er mange likheter med hva som foregår på en del karismatiske ettermøter. Aktiviteten i tilhengerskarene til hinduistiske guruer minner til forveksling om aktiviteten i en karismatisk forsamling innen trosbevegelsen. Suggererende lovsangssekvenser i karismatiske sammenhenger har mye til felles med den dynamiske meditasjonsteknikken og dens etterfølgende transeliknende tilstanden man her oppnår. Denne spesielle meditasjonteknikken utføres med raske og heftige bevegelser til rytmisk musikk og inkluderer bl.a. hyperventilering og til sist en brå stopp som skal vekke og mane frem kundaliniånden og sette personen i dyp transe.

Guruenes praksis og levesett minner mye om praksis man finner hos de såkalte apostlene eller forkynnerne innen trosbevegelsen og NAR-nettverket. De søker og samler seg rikdom og makt. De appellerer til de store massene, og idolisering av læreren eller forkynneren er regelen snarere enn unntaket. Idolisering og overgivelse – til et menneske, ikke til Gud. Lydighet og blind etterfølgelse. Oppgivelsen av autonomi og friheten til å tenke selv.

Ovennevnte materiale og egne erfaringer viser altså tydelig at okkultismen er sterkt tilstede - også i kristne menigheter og organisasjoner. Min oppfordring blir derfor den samme som Jesus ga disiplene: Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. Matt 7,14