Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
I dag innleder jeg en
aldri så liten serie refleksjoner over salme 23 i Bibelen. En salme som rommer himmelsk
visdom. Visdom vi trenger i det daglige og som overskrift over livet. En salme
som for meg har fått ny aktualitet av flere grunner. Forrige søndag fikk
kjæresten og jeg være forsangere i gudstjenesten og sang nettopp salme 23 som
bibelsk salme i liturgien. Musikk er et eget språk som taler til hjertet. Å synge
bibelske salmer berører hjertet på en helt annen måte enn å lese teksten. Ordet
blir levende.
Herren er min hyrde.
I dagens samfunn er
nok begrepet hyrde temmelig fremmed. I noen land finnes det imildertid fortsatt
hyrder eller gjetere. En hyrde er ofte en ung mann som følger, følger med og tar
vare på saueflokken som er ute på beite. I kirkelig sammenheng brukes begrepet
om presten eller forstanderen i menigheten. Bibelen betegner Jesus som den gode
hyrde. Salme 23 både bekrefter og profeterer at Jesus er den gode hyrde. Samtidig
er det en personlig erklæring fra salmisten David – at Herren er hans hyrde. For
meg har det også blitt en daglig bønn og proklamasjon. Herren er min hyrde. Herren er min
hyrde. Jeg aksepterer ikke hvem som helst som hyrde og leder. Han leder og
sørger for meg på alle måter.
Jeg mangler ingen ting.
Vi som bor i verdens
rikeste land mangler i hvert fall ingen ting. Likevel, det er nok mangt og mye
jeg kunne ønsket annerledes eller bedre i livet mitt slik det er akkurat nå.
Men jeg mangler ingenting.
Bildet i bloggen er
fra Myanmar. Et land med rike ressurser som dessverre ikke blir til nytte for
folkene som bor der pga. diktatorisk regime over mange årtier. Til tross for at
landet omtales som verdens risbolle, lever veldig mange i stor fattigdom. Likevel
har jeg sjelden møtt vennligere mennesker enn nettopp her. Som om de øser av et
evig og himmelsk ressurslager.
De senere årene har
jeg som følge av helseutfordringer blitt tatt ut av arbeidslivet. En sikker
inntekt har dermed falt bort. I vårt samfunn er det en stor utfordring å klare
seg uten sikker inntekt. En periode levde jeg faktisk helt uten inntekt. Det var
frustrerende og utfordrende. Ikke nok med at helsa var dårlig. Jeg måtte
samtidig kjempe mot et tungrodd system for å få den økonomiske hjelpen jeg
hadde krav på.
Midt i
vanskelighetene opplevde jeg at Herren virkelig er min hyrde. Etter hvert opplevde jeg å få en indre fred som holdt
motet oppe. Flere små og store undere ble meg også til del. Ett av dem vil jeg
dele her.
Mens fremtiden så lys
ut og jeg fortsatt hadde inntekt, hadde jeg bestilt og betalt depositum til en
reise til Gran Canaria for å feire halvveis til hundre. Da tiden for
innbetaling av det resterende beløpet nærmet seg, var jeg plutselig uten
inntekt. Vi så mørkt på det hele, og undersøkte muligheten for avbestilling. Ettersom
det var så kort tid til avreise, ville vi dermed tapt det vi allerede hadde
betalt, og det var for ille.
Jeg løftet mine øyne
opp til fjellene – hvor skulle min hjelp komme fra? Svaret lød: Min hjelp
kommer i fra Herren, himmelens og jorden skaper! Salme 121.
Tidligere den
sommeren hadde ungene og jeg vært på en ferietur til Kreta som ble nokså strabasiøs
pga. problemer med flyreisen. Du kan lese om den her. Reise med forviklingar.
I etterkant sendte jeg inn krav til flyselskapet om erstatning, og jeg hørte ikke
noe fra dem – før betalingsvanskene med den nye reisen oppsto. Da fikk jeg en
overraskende og hyggelig telefon fra flyselskapet med beskjed om at vi fikk
innvilget erstatning! Og beløpet tilsvarte omtrent det som gjensto å betale på
reisen til Gran Canaria. Jeg så Guds hånd i det hele – og takker Ham av hele mitt
hjerte!
Bibelen forteller om
mange undere hvor Gud gir mat til de som sulter. Gud sørget for manna fra
himmelen til Israelsfolket da de vandret i ørkenen og ikke hadde mat. Han sørget
for friskt vann også – ved at Moses slo med kjeppen på en klippe. En preken i
kirka med utgangspunkt i teksten om Jesus som metter 5000 (menn) ved hjelp av
to små fisker og fem små brød ga meg en tankevekker. Da folkemengden som hadde
samlet seg for å høre Jesus undervise utpå dagen ble sultne og disiplene fremla
problemet for mesteren, ga han dem utfordringen i retur: Dere skal gi dem mat.
Den samme
utfordringen ble vi minnet om i kirka. Vår oppgave er å gi mat til de som
sulter. Jordas ressurser er alt vi har, men Skaperen har ment at disse
ressursene er tilstrekkelige. Det er opp til oss å sørge for at alle får det de
trenger.
Jeg øver meg i å leve
i dette. At Herren er min hyrde. At jeg ikke mangler noe som helst. At de
ressursene som finnes rundt meg skal deles.
Gud er den samme nå
som da. Han sørger for oss – slik en god hyrde gjør. Herren er min hyrde. Jeg mangler
ingen ting.
Lik gjerne og del på
facebook og mail hvis du syns det gir mening. Ikke for å øke min popularitet,
men tvert imot Guds popularitet. Han ønsker at så mange som mulig kommer i
kontakt med det levende Ordet. Han skal vokse, jeg skal avta. Besøk også gjerne
min instagramprofil ”frufagerland” hvor jeg først og fremst deler naturbilder –
og det levende ordet.
