Hvorfor gjøre det lettvint når det går an å gjøre tungvint?

Drømmen om Kreta...

 I år hadde vi tre jentene i familien bestemt oss for sydenferie. For å gjøre det enkelt, valgte vi direktetur til Kreta fra hjembyen...

Selv om vi måtte opp grytidlig, var det ingen sure miner å spore. Ikke før hadde vi satt oss til rette i flysetene før vi fikk beskjed om at avgangen var utsatt med 1,5 timer grunnet innflygingsrestriksjoner i Chania. 75 minutter etter skjema, lettet likevel flyet, og ettersom kapteinen lovte å prøve å hente inn forsinkelsen, pustet vi lettet ut og kunne slippe gleden løs. Endelig ferie!

Gleden skulle vise seg å bli kortvarig. To timer etter at flyet lettet fra lufthavnen, la jeg merke til  en hektisk aktivitet i fremre del av kabinen. Både kabinpersonale og kaptein sto lent over  en av seteradene i ivrig konversasjon med passasjerene som satt der. Ryktene begynte å svirre bakover i flyet. Noen sa at flyet måtte lande pga en sprekk i et vindu. Jeg begynte å ane uråd, men det drøyet imidlertid før det ble gitt noen formell informasjon. Omsider lød kapteinens røst over høyttaleren. En sprekk i et vindu i kabinen var altså oppdaget, men ingen feil med trykket i kabinen var konstatert. Vinduene har tre lags glass, og sprekken var kun i ett av lagene. Det var ingen reell fare, men kapteinen valgte likevel å gå ned til en sikker høyde. Dessuten var det besluttet å returnere for landing i København hvor teknikere kunne se på skaden og deretter avgjøre hva som videre skulle gjøres. I verste fall ville de prøve å skaffe nytt fly som kunne ta oss til Chania i løpet av kort tid...

Kl 11.23 landet flyet på Kastrup, og etter litt venting, kom vi inn i terminalen og fikk utdelt matkuponger og informasjon om å avvente ny beskjed kl 13. Å skaffe mat til fire personer, hvorav en cøliaker, for 200 DK med de rådende prisene på lufthavnen, var en utfordring. Selv endte jeg opp med et eple og en banan. Kvart på ett ble det ropt over høyttaleren at passasjerer på flight SK 7313 skulle oppsøke SAS transittservice for info. Der fikk vi den nedslående beskjeden at det ble overnatting i København og ny avgang tidlig neste morgen. Nye matkuponger ble utdelt, samt taxirekvisisjon til hotellet. Bagasjen fikk vi beskjed om å hente på bånd 7-8. da vi kom ned dit, var det ingen tegn til bagasjen var på båndet som rullet og gikk. Imidlertid oppdaget det ungdommelige reisefølget mitt tilfeldigvis noen av koffertene våre slengt midt på gulvet mellom bagasjebåndene fordi de tok seg en runde rundt bagasjehallen. Tenkt om de ikke hadde gått dit for å se etter?

Omsider kom vi oss da med alt pikkpakket i en taxi til hotellet. Ingenting å si på innkvarteringen. Vi besluttet å gjøre det beste ut av situasjonen. Så regn og kjølig vær til tross, tok vi metroen til København sentrum og vandret gatelangs et par timer. Vi fikk med oss både tryllekunstner, flammesluker og akrobat, samt Disney-butikk og et shoppingsenter med bl.a  spesialbutikk for Johan Bülow lakris (min favoritt)! Tilbake på hotellet fikk vi oss middag og en dukkert i det iskalde bassenget. Men vi fikk i alle fall brukt bikinien denne første feriedagen! Solen glimtet også til med noen stråler før vi gikk til ro for natten.

Gal akrobat!

En følelse av Syden med sykkeldrosjer på rad og rekke...

Søndag morgen våknet vi til sol og greie temperaturer omkring kl 0500. Vi fikk med oss morgenmadbokser og var på flyplassen kl 0600, svært klare for avreise til Kreta. I innsjekkingen rådet det komplette kaos. Det eneste som sto klinkende klart å lese på skjermene, var at forventet avgang til Chania var utsatt til kl 11, ikke kl 8 som tidligere opgitt. Alle passasjerene sto opplinet i kø ved innsjekk og kom til sist gjennom som ved et under.  I security var køen lang som et ondt år, men her sørget personellet for et lite forsprang da vi ble tatt gjennom prioritert kø.

Så langt, alt vel. Fremme ved gaten ventet vi tålmodig mens vi spiste morgenmaden. Noen av passasjerene hadde fått informasjon om at vi kunne hente nye matkuponger på transittservice. Der ventet nye, lange køer. Jeg trakk en nummerlapp med nr 72, mens kunde nr 49 ble behandlet. Jeg tok meg en runde og kom tilbake en halv time senere. Da var det bare 2-3 stykker foran meg i køen… Vi fikk nye matkuponger og kunne ”meske” oss med noen dyrkjøpte smuler. Klokka ble halv elleve uten noe tegn til verken fly eller flypersonell. Like etter, dukket flygere og kabinpersonell opp. De som snakket med dem kunne fortelle at heller ikke de visste noe mer enn det som sto på skjermen. Nemlig at flyet skulle ha lettet kl 11. Nærmere halv tolv, kom bakkepersonellet til gaten og informerte oss på utydelig dansk om ytterligere forsinkelse. Antatt avgang ville bli kl 12.30. Et felles sukk gikk som en bølge over hele gaten.

Kl 12.20 var vi endelig om bord i flyet fra gårdagen. Den sprukne ruten var byttet ut, samt at det slitte nesehjulet var skiftet. Dette, og det faktum at flyet var blitt innparkert i verkstedhangaren, var årsaken til den ekstra lange ventetiden.

En anekdote om glutenfri flymat må også tas med. Der er man jo ikke alltid like heldig, så heller ikke i dette tilfellet… På den opprinnelige flyvningen fikk jeg servert et såkalt GLFM-måltid bestående av kaldt pålegg – uten brød ved siden av! Jeg kontaktet kabinpersonalet for å forsikre meg om at de ikke ved en feiltakelse hadde delt ut brødet mitt til noen andre, men neida, det var rett og slett ikke levert glutenfritt brød! På flyvningen neste dag, var jeg derimot heldig og fikk med brød, veldig godt sådan, nettopp fordi purseren hadde gjort oppmerksom på denne mangelen dagen før.

Når enden er god, er allting godt, sies det. Slik var det også for oss. Flyturen til Chania gikkk denne gangen som en drøm. Klokken halv syv om kvelden var vi innsjekket på hotellet, og på balkongen var det kveldssol. Vi fikk til og med solnedgangen med oss vandrende langs strandpromenaden i Rethymnon før vi feiret ankomsten til Kreta med middag på en italiensk restaurant.

Solnedgang over marinnaen i Rethymnon.