Kan jeg ha det bedre enn jeg har det nå...?

Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.

I dag innleder jeg en aldri så liten serie refleksjoner over salme 23 i Bibelen. En salme som rommer himmelsk visdom. Visdom vi trenger i det daglige og som overskrift over livet. En salme som for meg har fått ny aktualitet av flere grunner. Forrige søndag fikk kjæresten og jeg være forsangere i gudstjenesten og sang nettopp salme 23 som bibelsk salme i liturgien. Musikk er et eget språk som taler til hjertet. Å synge bibelske salmer berører hjertet på en helt annen måte enn å lese teksten. Ordet blir levende.

Herren er min hyrde.

I dagens samfunn er nok begrepet hyrde temmelig fremmed. I noen land finnes det imildertid fortsatt hyrder eller gjetere. En hyrde er ofte en ung mann som følger, følger med og tar vare på saueflokken som er ute på beite. I kirkelig sammenheng brukes begrepet om presten eller forstanderen i menigheten. Bibelen betegner Jesus som den gode hyrde. Salme 23 både bekrefter og profeterer at Jesus er den gode hyrde. Samtidig er det en personlig erklæring fra salmisten David – at Herren er hans hyrde. For meg har det også blitt en daglig bønn og proklamasjon. Herren er min hyrde. Herren er min hyrde. Jeg aksepterer ikke hvem som helst som hyrde og leder. Han leder og sørger for meg på alle måter.

Jeg mangler ingen ting.

Vi som bor i verdens rikeste land mangler i hvert fall ingen ting. Likevel, det er nok mangt og mye jeg kunne ønsket annerledes eller bedre i livet mitt slik det er akkurat nå. Men jeg mangler ingenting.

Bildet i bloggen er fra Myanmar. Et land med rike ressurser som dessverre ikke blir til nytte for folkene som bor der pga. diktatorisk regime over mange årtier. Til tross for at landet omtales som verdens risbolle, lever veldig mange i stor fattigdom. Likevel har jeg sjelden møtt vennligere mennesker enn nettopp her. Som om de øser av et evig og himmelsk ressurslager.

De senere årene har jeg som følge av helseutfordringer blitt tatt ut av arbeidslivet. En sikker inntekt har dermed falt bort. I vårt samfunn er det en stor utfordring å klare seg uten sikker inntekt. En periode levde jeg faktisk helt uten inntekt. Det var frustrerende og utfordrende. Ikke nok med at helsa var dårlig. Jeg måtte samtidig kjempe mot et tungrodd system for å få den økonomiske hjelpen jeg hadde krav på.

Midt i vanskelighetene opplevde jeg at Herren virkelig er min hyrde. Etter hvert opplevde jeg å få en indre fred som holdt motet oppe. Flere små og store undere ble meg også til del. Ett av dem vil jeg dele her.

Mens fremtiden så lys ut og jeg fortsatt hadde inntekt, hadde jeg bestilt og betalt depositum til en reise til Gran Canaria for å feire halvveis til hundre. Da tiden for innbetaling av det resterende beløpet nærmet seg, var jeg plutselig uten inntekt. Vi så mørkt på det hele, og undersøkte muligheten for avbestilling. Ettersom det var så kort tid til avreise, ville vi dermed tapt det vi allerede hadde betalt, og det var for ille.

Jeg løftet mine øyne opp til fjellene – hvor skulle min hjelp komme fra? Svaret lød: Min hjelp kommer i fra Herren, himmelens og jorden skaper! Salme 121.

Tidligere den sommeren hadde ungene og jeg vært på en ferietur til Kreta som ble nokså strabasiøs pga. problemer med flyreisen. Du kan lese om den her. Reise med forviklingar. I etterkant sendte jeg inn krav til flyselskapet om erstatning, og jeg hørte ikke noe fra dem – før betalingsvanskene med den nye reisen oppsto. Da fikk jeg en overraskende og hyggelig telefon fra flyselskapet med beskjed om at vi fikk innvilget erstatning! Og beløpet tilsvarte omtrent det som gjensto å betale på reisen til Gran Canaria. Jeg så Guds hånd i det hele – og takker Ham av hele mitt hjerte!

Bibelen forteller om mange undere hvor Gud gir mat til de som sulter. Gud sørget for manna fra himmelen til Israelsfolket da de vandret i ørkenen og ikke hadde mat. Han sørget for friskt vann også – ved at Moses slo med kjeppen på en klippe. En preken i kirka med utgangspunkt i teksten om Jesus som metter 5000 (menn) ved hjelp av to små fisker og fem små brød ga meg en tankevekker. Da folkemengden som hadde samlet seg for å høre Jesus undervise utpå dagen ble sultne og disiplene fremla problemet for mesteren, ga han dem utfordringen i retur: Dere skal gi dem mat.

Den samme utfordringen ble vi minnet om i kirka. Vår oppgave er å gi mat til de som sulter. Jordas ressurser er alt vi har, men Skaperen har ment at disse ressursene er tilstrekkelige. Det er opp til oss å sørge for at alle får det de trenger.

Jeg øver meg i å leve i dette. At Herren er min hyrde. At jeg ikke mangler noe som helst. At de ressursene som finnes rundt meg skal deles.

Gud er den samme nå som da. Han sørger for oss – slik en god hyrde gjør. Herren er min hyrde. Jeg mangler ingen ting.

Lik gjerne og del på facebook og mail hvis du syns det gir mening. Ikke for å øke min popularitet, men tvert imot Guds popularitet. Han ønsker at så mange som mulig kommer i kontakt med det levende Ordet. Han skal vokse, jeg skal avta. Besøk også gjerne min instagramprofil ”frufagerland” hvor jeg først og fremst deler naturbilder – og det levende ordet.