A wake up call - eller det glade vanvidd...

I går natt omkring midnatt, like etter at jeg hadde sovnet, våknet jeg brått av det jeg trodde var telefonen som ringte. Det hører til sjeldenhetene at telefonen ringer etter kl 22 om kvelden, så jeg syntes det var svært underlig. Det viste seg da også å være falsk alarm – fysisk sett. Imidlertid slo det meg at det kunne være en alarm i den himmelske sfære som vekket meg. Gjennom det siste året har jeg faktisk ganske ofte blitt vekket når jeg knapt har sovnet, av ulike årsaker. Ofte har jeg da stått opp og funnet frem bibelen og «bønneboken» min (som består av flere løse ark) og brukt de ufrivillig våkne nattetimene til bønn. 

Mange der ute i snakker om at vi lever i det Bibelen omtaler som endetiden. Flere av de historiske hendelsene GT-tidens profeter fortalte skulle skje, utspiller seg rett for øynene våre. Jeg kan for lite om dette til å forklare det godt nok og henviser derfor til kvalifiserte pastorer som kan forklare mer inngående. ( John Haller Amir Tsarfadi ) Det eneste jeg vet, er at jeg kjenner på den samme nøden og følelsen av hast som flere av disse formidler.

Av den grunn har det blitt viktig for meg å gjøre min del av jobben som «vaktmann». En ikke så hyggelig del av den er å se konturene av det frafallet som Åpenbaringsboken i Bibelen forteller skal komme i endetiden – og å adressere det og forsøke å advare mot det.

I utgangspunktet heller jeg mer mot å tenne et lys i mørket enn å forbanne det. Imidlertid ser jeg ingen vei utenom å advare mot villedere både på generell basis og mer spesifikt. 

I forrige bloggpost skrev jeg om Herren som leder oss på de rette stier for sitt navns skyld og hvordan Han ikke kan lede oss vill. Derimot kan vi selv la oss villede. Og i dag er det kanskje enklere enn noensinne å la seg lede vill. Selv innenfor kirkens fire vegger eller i en kristen forsamling. Å høre Guds stemme i kirka eller på et kristent møte burde være enkelt. Slik er det ikke alltid. Guds ord pakkes inn så kreativt at budskapet drukner. 

Vi trenger verken verdenskjente TV-predikanter, helproffe lovsangsteam, røkelse, yogaøvelser eller kule lyd – og lysshow for å møte Gud. Tvert imot, vil jeg si. Det er vel ikke for ingenting at Bibelen sier at vi må bli som barn igjen for å komme inn i Guds rike. Faktisk er det nesten latterlig enkelt. Vi åpner bibelen, som er Guds ord, så kan vi lytte til hva Han vil si oss der. Vi kan åpne hjertet og påkalle Gud navn, så vil Han lytte til oss. 

I tillegg kan vi ha nytte av veiledning fra mer erfarne vandrere. Dog med et årvåkent blikk for å unngå villedelse. Som en oppfølger til forrige blogginnlegg, kan det derfor være nyttig å peke på ulike veivalg og veivisere man gjør klokt i å unngå. 

NAR – nyapostolisk reform eller villeder?  

Dominionisme – hva er det?

Seks hovedretninger som leder på avveier.

Til slutt et par veivisere i hvordan man selv kan og bør teste om en lære er holdbar i forhold til Guds ord:

Selvhjelpsguide til dissekering av kristne forsamlinger.

Test every doctrine-test every teacher. 

Konklusjonen min i dag må bli: Våkn opp når vekkerklokka ringer, ikke sett den på slumring! Vær årvåken, vær en glad vandrer og unngå det glade vanvidd.