Bedrageren og det store bedraget – en fortelling.

For mange skal komme i mitt navn og si: «Jeg er Messias.» Og de skal villede mange. Matt 24,5

Denne fortellingen er opptakten til en liten serie tekster over temaet bedrag. Den neste kommer allerede i slutten av uka. Så, stay tuned, som de sier over there...

En bedrager kjennetegnes ved at han fremstår som genuin og troverdig. En som greier å innynde seg. Med et vinnende vesen. Bedrageren fremstår som god. Selvsagt. Ellers ville det jo være åpenlyst at han var forfører.

Et kløktig bedrag kjennetegnes ved at alt tilsynelatende er i orden. At alt er fryd og gammen. Bedrageriet som nå er i ferd med å infiltrere kirkene og forsamlingene internasjonalt og i vårt lille land, er vanskelig å få øye på dersom man ikke kikker bak fasaden. 

Illusjonen som spres i kirkene og forsamlingene i dag er mangefasettert. Fra norsktimene på skolen vet vi jo at for å nå ut med et budskap, må presentasjonen tilpasses publikummet. Dette er bedragerens spesialfelt. Han maskerer seg gjerne og opptrer som evangelist eller «profet» i karismatiske menigheter, som protestant med en mystisk twist i protestantiske kirker. Vi trenger derfor både å kjenne til hans strategi og ha verktøy til å avsløre triksene hans. 

Operasjon illusjon kan oppsummeres i begrepet «en ny bølge». (1) Bedraget  er nøye planlagt og smart uttenkt. Det arbeides på flere plan og med ulike konsepter som når ut til ulike grupper av troende mennesker. Fellesnevner er imidlertid at det oppfattes som noe besnærende og baserer sin virksomhet på «ny» åpenbaring. 

Bedrageren forer oss med løgner. Løgner vi gjerne vil høre. De appellerer til oss i større grad enn å jakte på sannheten (Bibelen). En av de flittigst brukte løgnene er profetiene om vekkelse/ oppvåkning og forvandling i de siste tider. Bibelen lover ingen vekkelse i endetiden. Tvert imot er det sagt klart og tydelig at det vil komme et stort bedrag som vil forføre mange. Jesus selv sa at evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Matt 24,14

Han advarte også om forførelsen og ondskapen som spres i tiden før hans gjenkomst.

Om noen da sier til dere: «Se her er Messias», eller: «Der er han», så tro det ikke!²⁴ For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte. ²⁵ Hør, jeg har sagt dere det på forhånd!Matt 24,23

Jeg er både nysgjerrig og skeptisk av natur. Med alder og modenhet har skepsisen tatt større plass enn nysgjerrigheten. Jeg er ikke lenger en glupsk «torsk» som kaster meg over agnet og sluker det med søkk og snøre, som min avdøde far så treffende uttrykte det. 

De første disiplene Jesus kalte var fiskere. Fra nå av skulle de være menneskefiskere. (Mark 1,17) På reise i Myanmar for et par år siden fikk jeg bivåne fiskere på Inle Lake en morgen. De står på bakre rekka i båten sin og fisker med et nett som de senker ned i sjøen. Nettet lukker seg under fiskestimen og så kan fiskeren løfte fangsten opp i båten sin. For meg ble dette et bilde på hvordan Gud tenker at menneskefisking skal foregå. Han slenger ikke ut mer eller mindre fristenede agn som skal få mennesker hektet og bli dradd hit og dit i havet. Han senker et sikkerhetsnett ned i «havet» og løfter mennesker opp i trygghet. Sikkerhetsnettet er Jesus – Frelseren. Han løfter oss inn i Guds rike gjennom sin død på korset. 

Satan var en av Guds engler som etterhvert fortærtes av ønsket om være Gud selv. Men det er bare enGud – Jeg Er – og derfor ble Satan kastet ut av Himmelen. Han har imidlertid ikke gitt opp ønsket om være gud. Hans virksomhet har siden den gang handlet om å etterlikne Gud. Han opptrer også som menneskefisker. Satan fisker med agn og sluk. Skjønn forskjellen. Agnet han bruker likner til forveksling den maten vi får fra Gud – altså Guds ord. Ellers ville ingen bitt på. Fiskene kan ikke se at agnet er festet til en krok med snøre. Derfor må vi ikke oppføre oss som glupske torsker og bite på det første og beste agnet som kastes utpå... 

Bibelen har også et gjennomgående bilde av sauer og hyrder. Jesus er både den gode hyrde og Guds lam som bærer verdens synd. Et lam som ble ofret i alles sted. Sauer er ålreite dyr, men de er også stokk dumme. Sauer trenger en hyrde til å lede dem til nytt beite når de har beitet ned enga. De trenger en hyrde til å lede dem utenom fare. (2) Sauer har det med å følge etter hverandre istedenfor å følge hyrden. Det er da hele flokker går seg vill, går seg fast i fjellet eller til og med går rett utfor stupet.

Vi er ikke kalt til å følge flokken, men tvert imot å følge Hyrden. Vi må ikke nøye oss med å lytte til det de andre sauene breker om. Vi må lytte til Hyrden. Det er ikke nok at du lytter til deg jeg sier. Du må ikke lite på at vaktmennenes varsku skal lyde jevnt og trutt. Mange av oss er operative i dag, men i morgen kan vi ha blitt fratatt vår røst... Men vi er jo allerede advart både av Jesus selv og Paulus. Så hvorfor skulle vi la oss lure? Vaktmannens oppgave er å advare. Flokkens oppgave er se faren selv og gjøre det den kan for å unngå fare – både nå og i fremtiden.

Referanser:

      

(1) Tricia Tillin 
(2) Roberta Morrisson