Lussinatti lange – intet være bange...

Nattsvart mørke henger fortsatt over byen. Det er kjølig, selv om frosten har sluppet taket for en stund. En jevn strøm av mennesker innpakket i dunjakker, kåper, sjal og skjerf beveger seg mot domen som med sine vakre glassmalerier lyser opp i vintermorgenen. Innenfor katedralens dører er det knapt lys nok til å finne sin tildelte plass. Men radene av små flammer på begge sider av midtgangen viser vei. 

Med ett blir det stille. Inn toger en flokk jenter med levende lys i hendene og glitter i håret mens de synger om at mørket snart skal flykte fra jordens daler, slik Lucia etter legenden en gang gjorde. Slik englene en gang forkynte for hyrdene ute på Betlehemsmarkene. Slik evangelisten Johannes forkynner det: Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Joh 1,9

Julens grensesprengende budskap blir svøpt like mykt og mildt i tonedrakt som det nyfødte barnet Maria svøpte og vugget i armene sine. Som tilhører blir jeg tatt med inn i mysteriet. Inn i den intime atmosfæren det må ha vært i stallen i Betlehem hvor Jesus nyss var født.

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!

H. A. Brorsson

Som foreldre har vi håp og drømmer for våre barn. Noen drømmer har blitt knust. Noen drømmer har blitt puslete sammenliknet med virkeligheten. Men vi vet ikke hva som vil møte det nyfødte barnet. Vi vet ikke så mye om hva som bor i barnet før det vokser til. 

Alle foreldres håp, drømmer og følelser fylte også Maria. Hva hun tenkte er et mysterium. Hun tok likevel imot. Hun trodde. Hun ante, men visste ikke at dette barnet var oppfyllelsen av alle drømmer som noensinne er drømt. Uansett hvilke håp og drømmer Maria hadde for Jesus, skulle de overgås av Guds plan. 

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. Joh 1,1-5

Hun hadde kanskje en aning, men visste ikke om alle mirakler Jesus ville komme til å utføre. Eller om alle menneskene han kom til å hjelpe eller forarge fordi han var Ordet og talte Guds ord. Hun visste kanskje ikke hvordan dette barnet skulle kunne frelse verden. At det ville bety at hun måtte følge sin kjære sønn korsets vei mot Golgata og graven. Men hun trodde og tok imot denne gaven fra Gud – i dobbel forstand. Gaven det var å bli mor – mor til Guds sønn. Gaven det er å bli frelst og forvandlet av Ordet. 

Mary did you know that your baby boy would save our sons and daughters?
Did you know that your baby boy has come to make you new?
This child that you've delivered, will soon deliver you.

When you kiss your little baby, you kiss the face of God.

That sleeping child you're holding, he is the great I am. 

Så går vi ut i det det har lysnet av dag svøpt inn i det store mysteriet at Guds har gjestet jorden.