Om å lete med lykt og lupe...

God sometimes removes a person from your life for  your protection. Don't run after them.

Et utsagn som har versert på fjesboka innimellom og som provoserer til de grader at jeg ikke kan la det stå uimotsagt.

Det hender at man mister kontakten med viktige mennesker i livet sitt som følge av en rekke uheldige omstendigheter eller valg basert på feilinformasjon. Da er det ikke Gud som handler. Mennesker er dyrebare som diamanter - unike og uerstattelige. Mistet man en edelsten ville man da ikke lete i alle kriker og kroker, saumfare loft og kjeller til man fant den igjen? Den som leter, skal finne, heter det. Man kan være heldig å finne tilbake til noen man har mistet nettopp ved å løpe etter dem...

Ja, det hender at mennesker forsvinner ut av ens liv og at det er best slik. Om Gud er den som har en finger med i spillet ved å la det skje, eller at det skjer som et resultat av omstendigheter, eller det er et valg man tar for egen del, er ikke vesentlig. Falske stener klarer en seg uten, og et trenet øye kan skille ekte vare fra juggel. Ekte vare er sjelden vare, som må vernes om...

Masala!

For år og dag siden satt vi i lunchpausen på jobben og pratet mat og tilberedning av middag. Særlig dreide samtalen seg om bruken av ulike typer løk i matretter. De andre var skjønt enige om at når det gjelder hvitløk, så er det å foretrekke å kjøpe den ferdig oppdelt på glass, for å unngå alt sølet med rensing og oppskjææring av løken. Og for bare noen få år siden ville jeg samtykket. Løk gir meg rennende øyne, men selv det er en del av gleden ved å lage mat. 

Etterat jeg begynte å lage indisk mat fra grunnen av, har jeg oppdaget gleden ved selve tilberedningen av et måltid. Indiske matretter er ofte tidkrevende å tilberede. Flere kompliserte små trinn i en prosess før resultatet er ferdig. Dersom man slurver på ett av trinnene, blir maten mislykket. Det gjelder å utføre hver eneste del av prosessen med kjærlighet og omtanke dersom man ønsker et godt rsultat, og det gjør man jo.
Så, jeg har kommet frem til at for meg er tilberedningen av maten i seg selv en viktig del av matgleden. Jeg koser meg ved kjøkkenbenken, enten det nå er løk, grønnsaker eller kjøtt og fisk som skal renses og skjæres opp, stekes, kokes osv. Til hverdags har jeg jo ikke så god tid til å lage slike arbeidskrevende retter, men det er likevel godt å arbeide med matvarer.

Og her sitter jeg som den ivrige student mutters alene. Langt fra mitt kjære kjøkken med morteren og alle krydderglassene og drømmer om å stå midt i osen fra en fresende løk-og ingefærpasta ispedd hvitløk, chilipepper, kardemomme,nellikspiker og gurkemeie. Den ultimate nytelse for meg. Alle sanseopplevelsene det gir. Maten er fargerik. Grønnsakene og krydderne har farger i alle nyanser fra grønt til lilla, en hel regnbue! Rad på rad med finmalt kryddere i alle slags sjatteringer av rødt og gult i store striesekker er noe av det vakreste jeg ser... Masala!

Ordet "masala" kommer av hindi og betyr krydder. Jeg har som nevnt et lidenskapelig forholdtil krydder etter å ha reist i India, selve inkarnasjonen av Masala. Men ikke minst gjennom prosessene med å lære meg å lage indisk mat. Masala har meget stor betydning i indisk kokekunst.Til hver rett hører nøye utvalgte kryddere som skal fremheve smaken av kjøttet eller grønnsakene i retten. For mye av det ene eller for lite av det andre kan ødelegge smaksopplevelsen. Av den grunn er jeg ikke særlig tilhenger av å tilpasse kryddermengden til norske ganer. Indisk mat skal være en smaksopplevelse! Eksamensforberedelsene idag endte altså opp i en hyllest til kokekunsten og især indisk kokekunst som er en vitamininnsprøyting av en sanseopplevesle. Les mer om masala og indiskkokekunst her:  Cuisine cuisine!

Kjenner at jeg gleder meg til helgen og muligheten for litt krydder i kvardagen igjen...

Gourmetmat midt i uka.

I disse dager der eksamensforberedelser har hovedfokus, burde man kanskje nøyd seg med enkle middager som ferdigpizza eller pølser & potetmos. Rent bortsett fra at det er slikt jeg kun spiser i nødsfall, tenker jeg at man kanskje nettopp i travle og krevende tider trenger det lille ekstra i matveien. Dermed gikk jeg for kveite idag. Den ble servert med kokt Basmatiris, grønnsaker og Sandefjordsmør. Jeg sverger til Basmatiris, ikke bare fordi den er dyrket i landet i mitt hjerte, men den er også mer aromatisk enn andre rissorter man får kjøpt heromkring. Sandefjordsmør er en mer smakfull variant av smeltet smør, anbefales til flere typer kokt fisk og især kveite. Det finnes flere typer, noen av dem tilsatt fløte. Siden jeg ikke tåler laktose, lager jeg sausen kun basert på melkefri margarin, fiskekraft, litt salt, litt sitron og krydret med tørket koriander.

Vel bekomme!



Om jobblunsj og gode gjerninger...

Godhet. Gode gjerninger. Ofte får man høre at dette er sjelden vare i dagens samfunn, og kanskje stemmer det. Kanskje har jeg bare vært utrolig heldig som har fått møte så mange mennesker som viser genuin godhet. Særlig i jobbsammenheng der jeg har jobbet de siste 4-5 årene.

I dag for eksempel var jeg så sulten at jeg måtte spise matpakken allerede kl.10.30, og da det var tid for lunsj litt over 11, var jeg fremdeles sulten. Vanlige folk som ikke har cøliaki kan jo spise nesten hva som helst, for det finnes alltid en pakke kjeks eller lignende i skapene. Det kan ikke jeg basere meg på. Men min kollega har tilfeldigvis også cøliaki, og hun har alltid brød i fryseren eller kjøleskapet som bare kan ristes, så er det ferskt og godt igjen. Av sin godhet disket hun opp for meg med ristet brød, makrell i tomat og nøtter. Smakelig og næringsrik lunsj. Det er heller ikke førstegang. En annen gang tilbød hun seg å kjøpe lunsj til meg, jeg hadde ikke brød om morgenen da vi dro grytidlig av gårde. Jeg spurte henne om hun hadde noe brød. Hun kom tilbake med deilig salat og baguetter som vi varmet i ovnen. Ingen andre ville gjort noe sånt…

Jeg arbeider med barn og familier. For tre år siden var jeg intervjuet i et ukeblad i forbindelse med at jeg ga ut ei barnebok om adopsjon. En av mødrene som pleide å komme til vårt treffsted hadde lagt merke til det og hadde klippet ut artikkelen til meg slik at jeg kunne ha den som et minne. Det lå en slik omtanke i denne handlingen at jeg ble dypt rørt. Hun som hadde tre små barn å ta seg av, tok seg altså tid til å finne en måte å glede meg på.

Av medarbeidere har jeg en del frivillige pensjonister som bistår meg med praktisk hjelp som kaffekoking og rydding av kopper og slikt. Alle damene gjør denne oppgaven av ren godhet og med glede, men en av dem utmerker seg med å være ekstra blid, legger duk på trallen med kopper og står og skjenker kaffe til foreldrene istedenfor at de forsyner seg selv som de vanligvis gjør. Hun utstråler godhet og glede over å få bidra med noe selv om hun forlengs er pensjonert.

En mannlig pensjonist kom en dag innom oss og lurte på om vi trengte noen barnemøbler. Han er hobbysnekker og hadde lyst på noe å gjøre. Vi hadde bruk for et dukkekrok-møblement og takket ja. På spørsmål om hva han skulle ha for arbeid og materiell, svarte han at det var en gave. Hvilken gave!

Jeg synger i kor, og der også opplever jeg stadig eksempler på godhet. På en av øvelsene nå i høst hadde en av tenorene tatt med seg ei glutenfri kake til meg fordi han hadde syntes så synd på meg som alltid måtte nøye meg med kun kaffe når de andre spiste kjeks og drakk kaffe i kaffepausen…

For et par uker siden opptrådte koret i gudstjenesten, og midt under en bønn, kom en av de eldre gutta i bassrekka til å tippe notestativet sitt med et brak så alt fløt ut over gulvet og inn under flygelet. Han er nokså dårlig til beins, så han ville hatt vansker med å plukke opp alt selv. En av de yngre gutta trådte imidlertid raskt til og fikk notestativ og noter på plass uten at det lagde for mye støy.

Jeg kunne ramset opp enda flere historier, og jeg tror at det finnes mange der ute som kan fortelle liknende hendelser fra hverdagslivet. Hvis vi var litt flinkere til å se etter godheten hos våre medmennesker, ville vårt fokus endre seg og kanskje verden bli et bedre sted litt etter litt. Våre handlinger overfor andre avspeiler noe om hva vi tenker om hva andre tenker om oss og verden. Dersom vi tenker at andre mennesker stort sett vil oss vel, vil våre handlinger overfor andre og måten vi møter den andre på være positiv. Noe som vil forsterke den andres positive syn på andres syn på ham selv og generere enda mer godhet. Det er sagt at vi blir hva vi spiser, hvilket jeg erfaringsmessig kan bekrefte. Vi blir også hva vi tenker og hva vi tenker at andre tenker om oss. Vi skaper vår virkelighet med våre tanker og virkeliggjør på den måten potensialet enhver situasjon og ethvert menneske har i seg, noe Aristoteles kom frem til allerede mer enn 300 år f.Kr.

Altså har mennesket et visst potensiale for godhet. Dersom jeg bestemmer meg for å fokusere på dette godhetspotensialet, vil det kunne virkeliggjøre både eget og andres potensiale for godhet. Besnærende tanke. Jeg begynner idag…

Mandagsmeny...

Etter å ha laget en del indisk mat opp gjennom årene, har jeg utviklet en hypotese om at grønn chili og fersk ingefær passer til det meste. Hypotesen står fortsatt sterkt etter å ha testet den ut på seifilet idag. Det ble ovnsbakt seifilet (fisket av min far), med gulrøtter, løk, vårløk, grønn chili og fersk ingefær, salt, sitron og smør, samt litt tørket koriander på toppen ved servering. Basmatiris ble servert til - det smakte fortreffelig!

Til ettermiddagsskaffen ble det brownies ettersom jeg bakte tidligere idag. Og hele menyen var glutenfri og laktosefri.

Nybakt blogger...

Har egentlig for liten tid til blogging og syns det er litt risikosport å blottlegge livet sitt på internett. Det er grunnen til at jeg ikke har skrevet noe på nett på mange år. Liker likevel tanken på å skrive noe som andre kan lese og ha nytte eller glede av.
Bl.a. har jeg lyst til å prøve å holde rede på hva jeg serverer til middag både til hverdags og fest. Jeg er cøliaker og har i tillegg både laktoseintoleranse og fruktoseintoleranse og må derfor være nøye med hva jeg spiser, noe som kan være en utfordring i en hektisk hverdag. Så en del innlegg vil omhandle mat, matintoleranse og kokekunst.

Annet jeg er opptatt av, er India, reiser, magedans og litteratur. Innimellom skriver jeg små betraktninger om livet i sin alminnelighet, og dersom de passerer nåløyet, kommer de ut her. Tiden får vise hva dette blir til og hvor mye det blir. Noe blir det i hvert fall.