God sometimes removes a person from your life for your protection. Don't run after them.
Et utsagn som har versert på fjesboka innimellom og som provoserer til de grader at jeg ikke kan la det stå uimotsagt.
Det hender at man mister kontakten med viktige mennesker i livet sitt som følge av en rekke uheldige omstendigheter eller valg basert på feilinformasjon. Da er det ikke Gud som handler. Mennesker er dyrebare som diamanter - unike og uerstattelige. Mistet man en edelsten ville man da ikke lete i alle kriker og kroker, saumfare loft og kjeller til man fant den igjen? Den som leter, skal finne, heter det. Man kan være heldig å finne tilbake til noen man har mistet nettopp ved å løpe etter dem...
Ja, det hender at mennesker forsvinner ut av ens liv og at det er best slik. Om Gud er den som har en finger med i spillet ved å la det skje, eller at det skjer som et resultat av omstendigheter, eller det er et valg man tar for egen del, er ikke vesentlig. Falske stener klarer en seg uten, og et trenet øye kan skille ekte vare fra juggel. Ekte vare er sjelden vare, som må vernes om...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar