Om jobblunsj og gode gjerninger...

Godhet. Gode gjerninger. Ofte får man høre at dette er sjelden vare i dagens samfunn, og kanskje stemmer det. Kanskje har jeg bare vært utrolig heldig som har fått møte så mange mennesker som viser genuin godhet. Særlig i jobbsammenheng der jeg har jobbet de siste 4-5 årene.

I dag for eksempel var jeg så sulten at jeg måtte spise matpakken allerede kl.10.30, og da det var tid for lunsj litt over 11, var jeg fremdeles sulten. Vanlige folk som ikke har cøliaki kan jo spise nesten hva som helst, for det finnes alltid en pakke kjeks eller lignende i skapene. Det kan ikke jeg basere meg på. Men min kollega har tilfeldigvis også cøliaki, og hun har alltid brød i fryseren eller kjøleskapet som bare kan ristes, så er det ferskt og godt igjen. Av sin godhet disket hun opp for meg med ristet brød, makrell i tomat og nøtter. Smakelig og næringsrik lunsj. Det er heller ikke førstegang. En annen gang tilbød hun seg å kjøpe lunsj til meg, jeg hadde ikke brød om morgenen da vi dro grytidlig av gårde. Jeg spurte henne om hun hadde noe brød. Hun kom tilbake med deilig salat og baguetter som vi varmet i ovnen. Ingen andre ville gjort noe sånt…

Jeg arbeider med barn og familier. For tre år siden var jeg intervjuet i et ukeblad i forbindelse med at jeg ga ut ei barnebok om adopsjon. En av mødrene som pleide å komme til vårt treffsted hadde lagt merke til det og hadde klippet ut artikkelen til meg slik at jeg kunne ha den som et minne. Det lå en slik omtanke i denne handlingen at jeg ble dypt rørt. Hun som hadde tre små barn å ta seg av, tok seg altså tid til å finne en måte å glede meg på.

Av medarbeidere har jeg en del frivillige pensjonister som bistår meg med praktisk hjelp som kaffekoking og rydding av kopper og slikt. Alle damene gjør denne oppgaven av ren godhet og med glede, men en av dem utmerker seg med å være ekstra blid, legger duk på trallen med kopper og står og skjenker kaffe til foreldrene istedenfor at de forsyner seg selv som de vanligvis gjør. Hun utstråler godhet og glede over å få bidra med noe selv om hun forlengs er pensjonert.

En mannlig pensjonist kom en dag innom oss og lurte på om vi trengte noen barnemøbler. Han er hobbysnekker og hadde lyst på noe å gjøre. Vi hadde bruk for et dukkekrok-møblement og takket ja. På spørsmål om hva han skulle ha for arbeid og materiell, svarte han at det var en gave. Hvilken gave!

Jeg synger i kor, og der også opplever jeg stadig eksempler på godhet. På en av øvelsene nå i høst hadde en av tenorene tatt med seg ei glutenfri kake til meg fordi han hadde syntes så synd på meg som alltid måtte nøye meg med kun kaffe når de andre spiste kjeks og drakk kaffe i kaffepausen…

For et par uker siden opptrådte koret i gudstjenesten, og midt under en bønn, kom en av de eldre gutta i bassrekka til å tippe notestativet sitt med et brak så alt fløt ut over gulvet og inn under flygelet. Han er nokså dårlig til beins, så han ville hatt vansker med å plukke opp alt selv. En av de yngre gutta trådte imidlertid raskt til og fikk notestativ og noter på plass uten at det lagde for mye støy.

Jeg kunne ramset opp enda flere historier, og jeg tror at det finnes mange der ute som kan fortelle liknende hendelser fra hverdagslivet. Hvis vi var litt flinkere til å se etter godheten hos våre medmennesker, ville vårt fokus endre seg og kanskje verden bli et bedre sted litt etter litt. Våre handlinger overfor andre avspeiler noe om hva vi tenker om hva andre tenker om oss og verden. Dersom vi tenker at andre mennesker stort sett vil oss vel, vil våre handlinger overfor andre og måten vi møter den andre på være positiv. Noe som vil forsterke den andres positive syn på andres syn på ham selv og generere enda mer godhet. Det er sagt at vi blir hva vi spiser, hvilket jeg erfaringsmessig kan bekrefte. Vi blir også hva vi tenker og hva vi tenker at andre tenker om oss. Vi skaper vår virkelighet med våre tanker og virkeliggjør på den måten potensialet enhver situasjon og ethvert menneske har i seg, noe Aristoteles kom frem til allerede mer enn 300 år f.Kr.

Altså har mennesket et visst potensiale for godhet. Dersom jeg bestemmer meg for å fokusere på dette godhetspotensialet, vil det kunne virkeliggjøre både eget og andres potensiale for godhet. Besnærende tanke. Jeg begynner idag…