Klar for Halloweenfeiring i egenkomponert kostyme! |
Eller er fenomenet halloween rett og slett handelsstandens
knep for å få forbrukerne til å handle enda mer? Mer ting og tang som kun brukes
en gang i året. Kanskje til og med engangsbruk for deretter og kastes? Mer usunn
mat? Enda et budskap om at lykken kan kjøpes for penger. En kortvarig lykkerus
som koster. Reklamen bygger jo nettopp på det faktum at mennesker er små
lykkejegere. Skor seg på ønsket om å la seg bedra. Bedra av butikkene som kan
tilby lykkerus mot penger. En kortvarig rus som koster. Halloween kan til tross
for dette være en søtsakopplevelse for barna og ikke et kjøpepress-knep, dersom
vi legger til rette for det. Nrk.no skriver om en formidabel økning i
pengebruken rundt halloween. Fremtiden i våre hender maner i den anledning til måtehold, noe jeg nikker bifallende til. Til tross for at jeg plundrer
med å se poenget med feiringen av halloween, innser jeg at det er en tradisjon
ungene har tatt til seg. Et faktum jeg må forholde meg til. Min rolle blir å
hjelpe ungene til å tenke over pengebruken til dette formålet.
I mange tilfeller er lykken nesten latterlig billig. Godteri
til halloween kan kjøpes for søtti kroner kiloet, men nå var det ikke det jeg
tenkte på. Lykken kan i mange tilfeller faktisk være gratis eller tilnærmet
kostnadsfri. Også for små og store barn som vil feire halloween. Kostymene kan
lages med utgangspunkt i klær og andre effekter de allerede har i skapet. En dæsj
teatralsk sminke fungerer utmerket istedenfor dyre masker, og vips er de klare
for knask eller knep! Istedenfor å kjøpe pynt i dyre dommer, kan halloweenpynt lages
av for eksempel glanspapir som man sikkert har inni et skap fra forrige jul. Muffins
med makaber dekor lager man av det man allerede har i huset og kanskje litt
ekstra nonstop for øye-effekten. Slik utfordres både barnas og de voksnes
kreativitet. Utskårne gresskar har jeg enda til gode å lage. Skulle jeg gjort
det, ville jeg brukt innmaten til å lage en matrett av, for eksempel til
servering på halloween. kikk innom denne siden for oppskrifter.
Selv går jeg for knask. Ene og alene fordi jeg
endelig, og etter måneders leting og spørring, fant den glutenfrie lakrisen min
på en butikk i byen.
2012 © Toril Karin Solheim
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar