Det er en fredag formiddag litt over medio januar. Jeg sitter
med føttene i grønnsåpevann i fotbadet som jeg fikk til jul av sønnen i huset. Tid
for en pause for både føtter og hode.
Starten på det nye året ble ikke helt slik jeg hadde
forventet og håpet på. Et brennende ønske om et aktivt liv erstattes av en påtvunget
pause. En pause som nødvendigvis merkes på Mamta sine skriverier også.Jeg har jo valgt det selv. Å være offentlig gjennom bloggen og fjesboka. Ikke desto mindre er det grunn til å stoppe opp og tenke seg om mer enn en gang. Man kjenner altså et ørlite snev av dårlig samvittighet når det drøyer mer enn ei uke mellom bloggpostene. Har man ikke en forpliktelse overfor sitt publikum? Et publikum man har skapt seg gjennom å drive egenreklame og flittig skriving. Nei. Man har ingen som helst forpliktelse overfor noen annen enn seg selv og sine nærmeste. Jeg er livet mitt. De er livet mitt. De har førsteprioritet når det kommer til bruk av tid og oppmerksomhet.
Kroppen har det best i horisontal stilling. Hodet har det best uten altfor mange forstyrrende elementer. Om hva mon fjesbokvennene måtte mene om mine ord og bilder der ute på veven. Om hva bloggpublikumet måtte mene om min tilstedeværelse eller manglende sådan.
Det er ingen mangel på skrivelyst. Det er ingen mangel på
ideer. Men kroppen vil ikke. Ja visst skriver jeg for et publikum. Jeg ønsker så
visst et publikum. Ordene skal imidlertid få bestemme. De skal få komme når de
vil. Når de er klar. Veien er kort fra å lete etter ordene til å gi etter for
lettvinte løsninger. Produsere ord for å tilfredsstille et imaginært publikum. Endatil
verre, produsere tekst for å tilfredsstille eget behov for likes og antall
treff på bloggen. Popularitet og antall treff sier lite om kvaliteten på det
som formidles.
Så ble det kveld innen skriveriene fra i formiddag kom ut i
verden. Jeg bryr meg mer om kvalitet enn antall treff og likes og har tid til å
vente. Det håper og tror jeg mine lesere også har.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar