Som om Gud faktisk finnes...

Jeg synger (fortsatt) i kor. På korøvelsene avslutter vi med en ønskesalme fra norsk salmebok. På torsdagens øvelse falt valget på følgende salme. For meg inntil da ukjent, men som  umiddelbart grep meg. 

Nøden står ved våre dører, banker på og vil bli sett.

Hvem tør åpne opp for Kristus når en selv er trygg og mett?

Kristus, vi har sett deg lide, men vi skyndte oss forbi.

Prøv oss en gang til! Å, Herre, om din nåde tigger vi.

Ofte ser vi kun fragmenter, korte glimt av noens gråt.

Se, hvert bilde krever handling, og hver handling tenner håp.

Jesus står for våre øyne, slått, korsfestet og forrådt,

Lys av Lys i dødens skygge, lagt i grav, men gjenoppstått.

Kyrie eleison, hjelp oss i vår nød,

Kyrie eleison, gi oss troens glød!

(NOS 366 Tekst: Sindre Skeie)

Salmen ble også et slags apropos til tanker jeg har tumlet med en stund omkring en artikkel om Guds manglende tilstedeværelse i vår verden. Ettersom artikkelforfatteren synes å gi stemme til en oppfatning som har fått rotfeste i kirken, har jeg ikke blitt ferdig med den.

I desember 2015 skrev jeg denne epistelen som en reaksjon på ovenstående artikkel. Jeg velger likevel å sitere deler av artikkelen som utgangspunkt for videre refleksjon.

Det hevdes med referanse til Bonhoeffer at vi lever i en gudløs verden, at Gud ikke er til stede verken i oss eller i verden, stikk imot Bibelens budskap. Johannes åpner sitt evangelium med å si: ” I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. Alt er blitt til ved Ham. (…) Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.” Evangelisten Matteus' ord motbeviser også påstanden idet Jesus selv i misjonsbefalingen sier til disiplene sine ”… Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” Svart på hvitt.

Det hevdes også at ” Den eneste måten Gud er til på for oss, er som svak, avmektig, lidende.” Misjonsbefalingen som jeg henviste til i forrige avsnitt sier det stikk motsatte: ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord,” sier Jesus.

Det våger jeg å tro på. Dette er grunnlaget for min kristendom. 

Guds tilstedeværelse i våre liv, er ikke mer mystisk og virkelighetsfjernt enn at Han selv har sagt at Han vil være med oss alle dager inntil verdens ende. At Jesus snakker til meg, er ikke mer overnaturlig enn Hans egne ord i bibelen. Dersom vi ikke kan tro på annet enn det våre sanser forteller oss, altså det vi kan se, høre og fysisk fornemme, hva er da vitsen med religion? Hva kristendom skulle være uten troen på noe utenfor og større enn oss selv, er meg en gåte. 

Apostelen Paulus skriver i sitt brev til Efeserne 3,20:        
   Han som virker i oss med sin kraft
          og kan gjøre uendelig mye mer
          enn det vi ber om og forstår,

Salmisten skriver om Guds forhold til mennesket i salme 139,5:                   
     Bakfra og forfra omgir du meg,
          du har lagt din hånd på meg.

Poenget med at Gud finnes og er til stede i verden i dag, er ikke at jeg kan føle det. Tvert imot tror jeg det er mitt oppdrag å demonstrere at Gud finnes. Ved å være Hans føtter som går ut og finner den som er ensom, hjemløs, syk eller utstøtt. Hans hender som gir mat til den som sulter, klær og tepper til den som fryser, ei varm hand å holde i for den som er redd.

Med referanse til Sindre Skeies salme, er det min inderlige bønn at vi må våge å åpne dørene våre for nøden som står og banker på. At bildene som stadig flimrer forbi øynene våre tvinger oss til handling. Måtte vi evne å leve som om Gud faktisk finnes. Lytte til Hans stemme. Være Hans tilstedeværelse i vår verden. Hans føtter som går dit nøden finnes. Hans hender som rekkes ut med hjelp og omsorg, mat og klær til de som trenger det. Hans hjerte som banker for hver enkelt bror og søster.

Med referanse til sosiale medier undrer jeg…

Hvis bare hvert eneste likerklikk kunne fremkalle en bønn.

Hvis hvert likerklikk ble til en tanke, en bønn for den lidende verden, den lidende kirke.

Tenk hvis hvert likerklikk ble til en gave som Kirkens Nødhjelp eller Stefanusalliansen kan bringe til dem som trenger det mest.

Tenk hvis hvert likerklikk kunne bli til et vennlig ord eller et måltid mat til den hjemløse du vandret forbi i byen eller et vennlig ord på en nødtelefon.

Tenk hvis hvert likerklikk genererte en liten porsjon kjærlighet som tok konkret form som et besøk, et vennlig ord, en hjelpende hånd eller en kurv med mat til noen som trenger det?

Det er i seg selv intet galt med likerklikk på sosiale medier. Likerklikk genererer forhåpentligvis en positiv tanke. En tanke som i sin tur kan generere gode handlinger. Men dersom likerklikk blir vår eneste reaksjon, er vi fattige. Hvis likerklikk reflekterer en livsstil som oppmuntrer og hjelper andre, er det noe ganske annet. Da er vi på sporet av å leve som om Gud faktisk finnes.