Noen må våke i verdens natt...

Noen må våke i verdens natt
Noen må tro i mørket
Noen må være de svakes bror
Gud, la din vilje skje på jord
Hjelp oss å følge ditt bud.

Du som lever i mørketidslandet. Som ikke ser noen lysning der fremme. Som vandrer gatelangs og har mistet retningssansen i mørketida. Som speider etter et fyrlys der ute mot horisonten. Du som sulte og ikke finner mat som metter.
 

Vi er fortsatt mange som våker i verdens natt. Vi er fortsatt mange som lytter til klageropene. Som går gatelangs og leter etter hjemløse. Som ser nøden både nær og fjern. Vi koker suppe på en spiker. Suppe som varmer og metter. Vi tenner lys. Lys langs veien. Lys som brenner hele natta. Det slukker aldri. Vi er en stemme for de stemmeløse. Vi tenner røkelse som sprer velduft og stiger opp mot himmelen. Opp til Han som ser, som lytter, Han som er. 

Vi er fremdeles noen som tror i mørket. Som vet at bak skyene er himmelen alltid blå. Som vet at sola snur og vender tilbake uansett hvor mørkt det synes i øyeblikket. Nattvakt er ingen dans på roser, men så har ingen lovet oss akkurat det. Vi kan likevel danse. For det er En som gir oss grunn til det. Han som kaller seg Jeg Er. 

Han som Bibelen omtaler som en smertenes mann, velkjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. 

Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget.

Han som ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. På ham ble straffen lagt for at vi skulle ha fred. Ved hans sår har vi fått legedom.

Godt nytt år med nye muligheter ønskes deg!