Om å feire kjærligheten...

Etter en god natts søvn, vekkes jeg av de myke tonene fra vekkerklokka på mobilen, som stiger i styrke inntil de fyller hele rommet med lyd. Selv om det er mørkt ennå, tvinger jeg øynene åpne såpass at jeg greier å få slått av vekkingen. Duften av nytrukket kaffe siver helt inn på soverommet. Jeg sender en varm tanke til kjæresten som har vært oppe i mange timer allerede og fikset det... 

Noen minutter senere sitter jeg med et stort krus kaffe latte og myser etter dagslys. Mens vi venter på at lyset igjen skal bryte mørket, filosoferer jeg litt over livet og kjærligheten. Kan hende inspirert av alle hjerters dag som tilfeldigvis var i går.

Mennesket lever ikke av brød alene. Kjærlighet og trygghet er basisbehov på lik linje med fysisk føde. Kroppen kan overleve lenge på brød og vann. Men mennesket trenger også nærhet og varme fra andre mennesker for å overleve. 

Valentinsdagen er vel (?) overstått. Denne ene dagen i året da handelsstanden feirer kjærligheten så til de grader at de nærmest hørbart gnir seg i hendene. Dagen da kjærligheten skal komme til uttrykk i form av dyre gaver som sjelden varer. Da kjærlighetens verdi måles i kroner og øre. Men kjærligheten er (heldigvis for oss med slunkne lommebøker) ikke målbar i kroner og øre…

Som en stille protest mot enda en kjøpefest, har mange sagt og skrevet noe om feiringen av kjærligheten på et mer jordnært og hverdagslig plan. Misforstå meg rett. Vi kan så visst si det med diamanter, blomster og endatil konfekt . Og ikke bare på Valentinsdagen. Blomster kan, om ikke erstatte ordene vi ikke sier, så i det minste understreke ordene våre. Gavene kan likevel aldri erstatte de ordene og handlingene som genuint uttrykker kjærligheten til daglig. For det er jo i hverdagene kjærligheten vil vise sin slitestyrke. De hverdagslige uttrykkene for kjærlighet er de som opptar meg mest… og ordene som svever mellom linjer, mellom smilerynker og glimt i øyet. 

I just called to say I love you! I just called to say how much I care. I just called to say I love you, and I mean it from the bottom of my heart!

Slikt har hendt mer enn en gang. Røde roser og lapper med kjærlighetserklæringer på kjøkkenbenken er deilige hverdagskrydder. Men krydder alene gjør smaksløkene numne. De blir tomme ord. Løsrevne ord og bokstaver.  

Dersom telefonene og bukettene med røde roser uteblir, hva da? Eller når ordene ikke sendes per sms eller blir uttalt hver eneste dag, hva da? Betyr det at han ikke bryr seg? At hun plutselig har sluttet å være glad i deg?

Kjærlighetserklæringene kommer jo ikke alltid i form av ord. Noen ganger står de skrevet foran øynene våre i en nymåkt innkjørsel og en stabel nykløvd ved. Uten at vi ser dem. Vi subber over dem der de er malt på det nyvaskede gulvet. Uten at vi forstår. De dufter grønnsåpe og fløtegratinerte poteter. De smaker hjembakt brød og bananmuffins med oreotopping. Uten at vi oppfatter dem. Vi som påberoper oss å være i stand til å lese mellom linjene… 

Ifølge Bibelen sa Jesus en gang til disiplene sine noe om at dersom de sluttet å tale, ville stenene rope. I vår verden kan det synes som om menneskenes hjerter blir kaldere og kaldere. Vi slutter å bry oss, slutter å vise omtanke for hverandre. På mine mange turer finner jeg imidlertid eksempler på at stenene - og naturen - roper. En av mine venninner opplever akkurat det samme. Kjærlighetsbudskapet står skrevet foran øynene våre der vi vandrer...

I sosiale medier så jeg en gang postet et bilde av en mann stående ved oppvaskbenken med forkle og oppvaskbørste, med teksten: I know what turns women on! Kjærlighet i praksis! Her kommer et rykende ferskt eksempel på kjærlighetspraksis i heimen. For at jeg skal klare noe så hverdagslig som å vaske klær og brette dem sammen, har kjæresten brukt timevis på planlegging og ombygging av vaskerommet for forbedret funksjonaliteten.

Og et ikke helt ferskt eksempler som ingenlunde går ut på dato av den grunn. Da vi i høst kom hjem etter å ha tilbrakt halvthundreårsdagen min på sørligere breddegrader, fant jeg en lapp klistret på skapdøra i yttergangen. Velkommen hjem! Sto det. Eldstejenta,  som hadde vært hjemme hele tiden, hadde vasket huset, kjøpt blomster og satt i en vase på stuebordet. Og i kjøleskapet fant vi ei praktfull – og nydelig sjokoladekake. 

Kjærlighet i praksis. Så kan det vel være passende å konkludere med Kong Salomo:

En grønnsakrett med kjærlighet
er bedre enn oksestek med hat.

Salomos ordspråk 15,17

Vel bekomme – og feir kjærligheten uten måte, hver eneste dag!