På tide å sette ting i perspektiv…

De siste dagers nyhetssendinger fra statskanalen har gjort meg kvalm. Kvalmere enn noen sinne. Det er langt fra noe nytt at norske medier har skylappene på og skjermer allmenheten fra ubehagelige meldinger utenfra. Meldinger som burde og kunne ryste grundig i grunnvollene her på berget. ”Heldigvis” har mediene konstant filter som siler ut det som ikke har direkte relevans for oss.

Mens norske medier den siste uka har blitt dominert av nyheten om dopingdømte norske skistjerner og hylekoret om urettferdige dommer ingen ende vil ta, har nærmere 1000 mennesker i India, Bangladesh og Nepal dødd som følge av monsunflommen. 24 millioner mennesker i noen av de fattigste landene i verden er rammet av ødeleggelsene. En tredjedel av hele Nepal og Bangladesh står under vann, med de følger det får for vannbårne sykdommer for menneskene som lever midt oppi dette. Foruten diare vil det erfaringsmessig komme en større oppblomstring av malaria, denguefeber og encefalitis. 24 millioner mennesker har mistet det meste. Husene deres og alle eiendeler er revet bort med flommen. Veier og annen infrastruktur er ødelagt. Store deler av høstens avlinger er skyllet vekk med flommen. ”Vi har ikke hus, og vi har ingenting å spise. Alt ble skyllet vekk med flommen. Vi må sove i veikanten, og vi kommer til å dø i veikanten,” sier Mohammad Sahi Muddin fraa Nepal. Hele artikkelen om flomkatastrofen kan leses her.

Internasjonalt Røde kors slår alarm. Men vi her nord har øreklokkene på og hører den ikke… Gledelig er det da å se at noen i dette landet fremdeles er våkne og gir oss muligheten til å bidra. Misjonsorganisasjonen Normisjon har samarbeid med to av de hardt rammede landene, Bangladesh og India. Her er tre kampanjer med mulighet til å støtte de flomrammende, velg selv hvilken: Bidra

Nok en gang er det på sin plass og sitere Arnulf Øverland: Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv.

En opprivende drøm…

Jeg hadde en merkelig drøm en natt for ikke lenge siden. Som regel husker jeg ikke drømmer særlig tydelig når jeg våkner. Men glimt fra denne drømmen sitter. Og jeg opplever at den er ment for å deles.

I drømmen var jeg ute og gikk sammen med en flokk andre. Hvem disse andre var og hvor vi befant oss husker jeg ikke. Imidlertid husker jeg at veien var temmelig smal og at vi passerte en parkert bil. Passasjen mellom bilen og veikanten var svært smal, og jeg må ha kommet borti bilen da vi passerte den. Uten å være klar over det, har en flik av jakkeermet hektet seg fast i sidespeilet på bilen.

Bilen setter seg med ett i bevegelse. Da oppdager jeg at en tynn tøystrimmel rives av ermet på jakken jeg har på meg. Den blir lenger og lenger ettersom bilen kjører. Selv står jeg fortsatt på stedet hvil. Jeg husker at jeg i drømmen tenkte at det var merkelig at jeg fortsatt kunne stå i ro der når jakken min var festet i bilen som kjørte av gårde. Det skulle jo egentlig ikke gå an. Videre tenkte jeg at det er sikkert bare et tidsspørsmål før jeg blir dradd med den. Så det eneste riktige å gjøre var å rive tøystrimmelen tvert av. Som tenkt, så gjort, og så var jeg fri. Om enn med en flenge i jakken…

Deretter våknet jeg, selv om det var midt på natten. Jeg ble liggende og fundere på hva drømmen mon kunne bety. Tydningen kom i form av to bibelvers.

Om høyre hånd lokker deg til synd, så riv den av og kast den fra deg. Matt 5,30

Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. Mark 9,43-44

Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Heb 12,1-2a

Morgenen etter at jeg hadde denne drømmen, fikk jeg en overraskende og hyggelig hilsen på veggen på fjesboka, i form av salmen som du finner øverst i innlegget. Den setter veldig fint ord på det samme temaet som drømmen omhandler. Sangens siste versestrofe oppsummerer det så enkelt og samtidig så fantastisk:

Mitt svik, min synd, den kjenner jeg,

mitt dyp, min mørke bunn.

Men du, min Gud, min rettferd er,

du er min faste grunn.

Til slutt vil jeg anbefale artikkelen The emptychalkboard som oppfølgende lesning.

Frimodighetens nådegave.

Jeg er langt fra noen politisk aktivist og ytrer sjelden politiske meninger i offentligheten. I dag gjør jeg et unntak.

NRK kaller det et angrep når statsråd Sylvi Listhaug i sin tale til en ungdomskonferanse mot ekstremisme har mot til å stille den internasjonalt anerkjente islamviteren og selverklærte antiterror-aktivisten Tahir-ul-Qadri kritiske spørsmål om hans standpunkt i aktuelle saker innen temafeltet. MDG-politikeren Shoaib Sultan kaller det frekkhet å stille slike meget betimelige spørsmål til antiterrorkonferansens hovedtaler. At hun faktisk også får støtte fra bl.a. Venstres Abid Raja, nevnes såvidt.

Konferansen avholdes i demokratiet Norge. Her har vi ytringsfrihet og religionsfrihet. En religionsviter og politiker innleid som hovedtaler til antiterrorkonferansen, som til alt overmål har utstedt en ikkevolds-fatwa, bør tåle at det stilles spørsmål ved hans samtidige sympatisering for praktisering av dødsstraff for blasfemi, steining som straffemetode og favorisering av sharialovgivning også i ikke-islamistiske land i Vesten.

Denne mannen er opprinnelig fra Pakistan. Den norske regjering, ved utenriksminister Børge Brende, har i en utgreining om forholdene for religiøse minoriteter i landet og omfanget av tiltaler etter blasfemiloven med dødsstraff som konsekvens, slått fast at sharialovgivning eksisterer og praktiseres på tross av beskyttelse i lovverket.

En av de mest kjente trosfangene i Pakistan er den kristne kvinnen Asia Bibi, som jeg tidligere harskrevet om. Hun sitter fenglset på åttende året, på grunnlag av en såkalt blasfemianklage – med en dødsdom hengende over seg. Hun er langt fra alene.

Det står respekt av statsråden som våger å si det rett ut.

Er virkelig dagens hovedtaler for steining som straffemetode?

Dødsstraff for blasfemi?

At islamske lover bør settes over vestlige lover?

Langt mindre respekt står det av ul-Qadris unnvikende opptreden. En opptreden som får en til å spekulere i om han faktisk ble svar skyldig…

Norske og internasjonale kritiske medier har dokumentert at Sylvi Listhaugs påstand om at han taler med to tunger faktisk stemmer. I videoen under slår han selv fast (i en tale til sine egne på urdu) at Allah gjennom ham alene har designet den pakistanske blasfemiloven. Han sier rett ut at enhver (muslim, jøde, kristen) som begår blasfemi mot profeten Muhammed skal drepes som hunder. I samtale med en amerikansk journalist påstår han at loven gjelder kun for muslimer og fornekter enhver befatning med lovens konsekvenser og praksis i Pakistan.

Mennesker som står for en slik ideologi skal altså norske politikere bukke og skrape for..? Jeg støtter ikke alt hva Frp og statsråd Sylvi Listhaug står for. Her er det imidlertid bare å bøye seg i støvet for hennes vågemot og takke for at i det minste en norsk politiker ikke toer sine hender i møte med mennesker som står for en totalt uakseptabel ideologi.

https://www.rights.no/2017/07/nar-de-ekstreme-skal-definere-ekstremisme/  

https://www.youtube.com/watch?v=0JkSofPyTXA