I storm og stille…

Jeg sitter ved vinduet i Stormen bibliotek, med utsikt mot småbåthavna. Fiskeskøyta Faxen og ei litt mindre skøyte ligger ved kai rett utenfor. Faxen har startet motoren. Rytmiske dunk-dunk både høres og kjennes her jeg sitter. Etter at motoren har fått oppdampen, legger Faxen fra kai og bakker sakte ut av havna med et knippe skuelystne, deriblant turister med kamera langs kaikanten.

Seansen minner meg om min kjære Pappa. Motordunkingen var som musikk i hans ører. Selv hadde han ei gammel skøyte som han brukte store deler av sitt pensjonistliv på å restaurere. Han arbeidet jevnt og målrettet, selv om de synlige resultatene knapt var merkbare til daglig for et utrent øye som mitt. Nå er ikke Pappa lenger iblant oss. Brått ble han rykket ut av livene våre. Han var en mann av få ord, men han etterlater seg et tomrom ingen annen kan fylle.

For et par uker siden sang jeg sammen med kantoriet på gudstjeneste med skreitakkefest. Blant annet sang vi denne Petter Dass-salmen:

O store Gud som hjelpe kan,

Hvis sti er i de store vann,

Se med ditt guddoms øye

Til alle som på havet er.

Bevare dem fra grunn og skjær,

La vær og vind dem føye!

La dine engler følge dem

I god behold til hus og hjem!

O store Gud som hjelpe kan, du så til Pappa alle dager han på havet var. 

Du bevarte ham fra grunn og skjær, lot vær og vind hans båter føye. 

Du lot dine engler følge ham i god behold til hus og hjem.

Så var det paradoksalt nok et forkjært fall her på landjorda som rev ham ut av våre hender… I møte med hans banesår kom selv legeekspertisen, dine hjelpere her på jorden, til kort. Hvorfor? Spør vi oss, vi som står igjen. Spørsmålet blir hengende i luften og dirre. Sammen med alle hvorfor som alle etterlatte har ropt ut i smerte og fortvilelse gjennom alle tider.

Vi får likevel tro at du, store Gud som hjelpe kan, var hos ham også da og at dine engler fulgte ham i god behold til hans evige hjem.

En synlig arv lever heldigvis videre i livsverket Sjøliv. En arv min lillebror fører videre.

Petter Dass sin salme formidler også en holdning, en tiltro til Vår Herre og hans tilstedeværelse i storm og stille, som kjennetegnet Pappa. En usynlig arv vi alle kan føre videre med takk. Hvil i fred, kjære Pappa!