onsdag 5. desember 2018

Om hackerangrep og behov for brannmur...



Forkynneren Roberta Morrisson benytter uttrykket «hacking christianity» om villfarelsen som jeg har skrevet om tidligere. Det treffer spikeren på hodet. Antikrists ånd hacker seg inn i kristentroen og omprogrammerer både læren og de troende med sine egne tvilsspørsmål. «Har virkelig Gud sagt..?» slik han først lurte Eva i Edens hage. 

Bedrageren fokuserer på og opphøyer mennesket framfor Gud. Her er mannen eller kvinnen som er i besittelse av Guds kraft.Men vi er ikke kalt til å følge mennesker. Vi er ikke kalt til å følge makter og myndigheter. Vi er ikke kalt til å oppsøke tegn og under. Ethvert forsøk på «kraftoverføring» (eller «impartation»som de innvidde kaller det) fra en berømt «apostel», «profet» eller «lærer» til et annet menneske er intet annet enn trolldomskunst.

«Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.» Kol 2,8

I vår tid finner vi gnostisk tankegods og religiøs praksis i nær sagt alle kristne bevegelser. Et kløktig trekk fra bedragerens side. Vi finner det mer utilslørt i enkelte bevegelser enn andre. Åpenbar gnostisisme finnes feks i en del retreatbevegelser, samt Areopagosbevegelsen. Her fremstilles det som urgamle kristne tradisjoner. I virkeligheten er både teknikker og tankegods påfallende likt buddhistisk og hinduistisk tankegods – som i sin opprinnelse er panteistisk – gnostisk. 

Miljø er mote. Grønn oppvåkning. Grønt skifte. Grønn menighet. Misforstå meg rett: Å ta vare på Skaperverket (miljøet) er riktig – og viktig. Hensynet til miljøet settes nå imidlertid foran alt. Miljøet settes på en pidestall. Miljøet blir gud. Gud bød oss at vi ikke skal ha andre guder enn Ham. Alt vi setter høyere enn Ham, blir våre guder. De senere år har Folkekirka, i likhet med media, fokusert nokså ensidig på miljøet. Grønn menighet og «fyrtårnbedrift» er hedersbetegnelser. Som enkeltpersoner faller vi lett for fristelsen å sette andre ting enn Gud i første rekke. Når kirka gjør det skaper det presedens. Miljø har forrang foran Gud. Her beveger den seg på tynn is. 

Vi snakker om grønne menigheter på opptil flere plan. Grønn også hva gjelder kunnskapen om Guds ord.«Folkefrelsar til oss kom» sang jeg nå på 1. søndag i advent med koret mitt. En kjent og kjær advents – og julesalme i Folkekirka. Jeg har inntrykk av at mange nettopp i folkekirka har glemt Folkefrelsaren. Skaperverket har erstattet Skaperen og Sønnen. Her finnes det kirkelig ansatte og frivillige medarbeidere og medlemmer som betviler at fortapelsen eksisterer. Uten fortapelse har menneskene ikke bruk for en frelser – Jesus. Både julebudskapet og påskebudskapet blir da fullstendig meningsløst. Ergo var Jesus fødsel,død på korset og oppstandelse totalt bortkastet og man kan spørre seg hva vi da feirer... Dersom vi ikke har behov for en Frelser og Skaperverket blir vårt Paradis, har vi ikke bruk for Kristus. Folkekirka forkynner dermed en annen Kristus enn Bibelen forteller om. 

Retreatsenteret Ffald-y-brenin i Wales som de siste par årene har oppnådd betydelig innflytelse i Norge, kan stå som eksempel på mystiske karismatiske retninger med utspring i ortodoks og katolsk kristendom. «The Lord has spoken of revival coming to Norway as soon as Wales is released, and we go expectant of great blessing.» (roygodwin.org) Ikke rart vi blir besnæret og går i baret...

Bevegelsen når inn der karismatiske bevegelser ikke like lett ville få innpass, blant protestanter, katolikker og presbyterianere. Retreatbevegelsen forkynner ikke evangeliet. De bygger virksomheten på åndelige åpenbaringer besøkende får. Disse åpenbaringene erstatter Guds ord og leder mennesker (etter lederens utsagn) til Gud. Implisitt, at mennesker må komme til Ffald-y-brenin for å få del i denne åpenbaringen. Alternativt at Roy Godwin eller noen utsendt av ham tar med seg velsignelsen fra Wales til andre steder i verden. De har en hel del til felles med Torontoblessingen og er på mange måter en slags arvtaker til denne. Her fremmes gnostisk tankegods, idet de bygger virksomheten på erfaring, manifestasjon, overføring.Det hevdes at velsignelsespraksisen bygger på Guds ord. Velsignelsen-virksomheten «JEG velsigner deg i Jesu navn» blir noe ganske annet enn Guds instruks til Moses: 
«Når dere velsigner israelittene, skal dere si:
    
Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem.» 4Mos 6,24-27.

Noen hevder at man gjør det Jesus ba oss gjøre når de følger Roy Godwins instruksjon om å velsigne i øst og vest. Imidlertid var ikke det oppdraget Jesus ga disiplene før Han ble tatt opp til himmelen etter sin oppstandelse. Han ba dem: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere. 

Som om ikke dette var nok, finner vi i Wales en såkalt klemmebevegelse omtalt som et verk av DHÅ. Vi vet at berøring har en terapeutisk effekt. Berøring dekker ett av basisbehovene til mennesket. Det stimulerer den taktile sans og utløser endorfiner som har positiv effekt på alt fra smerter til emosjonelle tilstander. Klemmer kan forløse og virke terapeutisk på enkeltmennesker. Å bygge et kristent arbeid på denne handlingen blir derimot ubibelsk og temmelig suspekt. Gode følelser (og endorfiner som utløser gode følelser) må verken tilbørlig eller utilbørlig forveksles med en åndelig opplevelse og kalles Den Hellige Ånd.

Kanskje på tide og gjenoppfriske listen over egenskaper som kjennetegner falske forkynnere og profeterAv denne listen er det opptil flere som passer på virksomheten i Wales. Bedrageren forkynner ikke frykt for Gud.Falske profeter vil berolige mennesker istedenfor å konfrontere og mane til oppgjør med synden. 

La meg ta deg med på et resonnement: Dersom retreatbevegelsen i Wales bygger på gnostisk tankegods slik jeg ovenfor har redegjort for, forkynner de en annen Kristus enn den Kristus som Bibelen forkynner. Da er det heller ikke DHÅ som berører mennesker gjennom klemmene, men de er i beste fall emosjonelt betinget. 

Frem til idag har jeg spekulert på om jeg var den eneste her til lands som var skeptisk til Wales-fenomenet. Til tross for artikkelforfatterens uforbeholdne hyllest av og samarbeidet med Wales-bevegelsen, preges heldigvis kommentarfeltet til  dette i Dagensdebatt en porsjon sunn skepsis til fenomenet. 

Illuministisk gnostisk religiøsitet fordrer en uavlatelig streben mot forvandling og fornyelse, og likefullt bommer en på en måte alltid på målet. Gnostisk religiøsitet, er i beste fall en midlertidig høydare, og bare ett steg på en uendelig stige. «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» Joh 4,13-14 Bedrageren vil få oss til å tro at vi må ha ny åpenbaring, at Bibelen, Guds eget ord, ikke er nok. Bibelen forteller oss noe annet: «Men dere er blitt salvet av Den Hellige, og alle har dere kunnskap.» 1 Joh 2.20

Soaking er en annen avart innen okkult praksis som de siste årene har hatt en sterk utbredning. En villedende term på og modernisert variant av kontemplativ bønn (som er utsprunget fra gnostisk tenkning). Deltakerne inntar en posisjon (gjerne liggende på gulvet) og holdning av stillhet uten noen form for bønn eller agenda. På samme måte som kontemplativ bønn, transcendental meditasjon, reiki og yoga, forutsetter soaking at du frigjør sinnet for tanker og følelser i den hensikt å oppnå en endret tilstand av bevissthet – eller transe. De som praktiserer soaking antar at de inviterer Guds nærvær eller DHÅ, mens det i realiteten like godt kan være urene ånder. Praksisen er farlig fordi det gir enhver ånd en åpen dør for demoniske angrep eller besettelse av en person som ikke er omvendt til Gud. Vi er ikke immune mot demoniske angrep uten troens skjold. Soaking setter oss i en sårbar posisjon. 

I Bibelen finnes ingen referanser til soaking som bønneform. Vi er kalt til å tilbe i Ånd og i sannhet. Joh 4,24. Alle typer bønn som søker Guds nærvær manifestert gjennom okkulte øvelser er ubibelsk. Den praktiserende søker «ny åpenbaring» lik gnostikeren. Guds ord er ikke nok, ergo forkynnes en annen Kristus enn Bibelens Kristus.

Jeg åpnet artikkelen med å bruke bildet om hackerangrep som bilde på antikrists virksomhet innenfor kristne menigheter. Da jeg ved årtusenskiftet begynte å bruke pc på internett, fikk jeg tidlig erfare konsekvensen av manglende brannmur. Som kirke og som enkeltkristne trenger vi en brannmur mot antikrists ånd. Vår brannmur er Ordet. mange har nok en Bibel liggende på et bord eller i en hylle. Brannmurer må aktiveres. Ordet må også aktiveres i oss. Vi må lese Bibelen og tro. Med troens skjold kan vi slokke alle den ondes brennende piler. 

Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.  Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Ef 6,15-17
  
P.S. Skal tro om Paulus ante hvor konkret dette bildet kunne komme til å bli i en fjern fremtid? 

Referanser:

Ingen kommentarer: