Jeg - en aktivist...

Min mellomste datter kom hjem fra skolen med et par opplysningshefter om norsk sjømat idag. En kampanje for å få barn til å spise mer fisk, går jeg ut fra. Norsk fisk, selvsagt. Som den glade gourmetkokk jeg er, satte jeg meg ut i tidlig kveldssol for en smule inspirasjon… Og inspirert ble jeg. Riktignok var det mye gammelt nytt hva angår oppskrifter, men med hjelp fra brosjyrene kom det frem fra gjemselen. Jeg kan røpe at allerede denne uken blir det fisk i ulike varianter på bordet i heimen. Blant alt det lekkert innpakkede  informative og inspirerende stoffet, fant jeg imidlertid følgende oppfordring som jeg stusser litt over:

 Server alltid skinn- og benfri fiskefilet til barna.

Rett frem, uten noen form for utdyping eller begrunnelse. Selv kunne jeg føyd til: …så lærer de aldri å renske fisken sin selv. For det er vel redselen for at barna skal sette fiskebein i halsen som ligger til grunn for oppfordringen, antar jeg. Så antar man dermed samtidig at foreldre av idag ikke er i stand til å renske fisken såpass, evt. lære ungene selv å renske fisken slik, at den er like trygg å spise som filet. Uten at jeg er noen ekspert, mener jeg å vite at mye av vitaminene faktisk finnes i nettopp bein og skinn, hvilket vil gå tapt dersom man alltid skal reinskjære fisken før tilberedning. Når jeg koker bouillabaisse, koker jeg buljong på alt fiskeavskjæret, og bedre buljong skal man lete lenge etter! En digresjon, men for meg blir det på alle måter et paradoks alltid å skulle servere fisken som filet...

Selv er jeg vokst opp med fisk omtrent fra jeg kunne innta fast føde. Ferskfesk, lever og rogn, salt og fersk øuår (eller uer som det heter på fint), kleppfesk og sild (inneholdende tusenvis av bein!), og bare en sjelden gang fikk jeg fisk servert som filet. Og jeg lever i beste velgående. Det beste av alt er jo at jeg kan renske fisken selv. Jeg kan til og med skjære filet. En og annen gang serverer jeg filet, men like ofte serverer jeg hel fisk eller fisk i skiver, med skinn og bein. Det er sikkert fordi jeg er pedagog. På den måten lærer barna mine også å renske fisk! En vakker dag vil de få bruk for det når de skal tilberede fiskemiddag, skjære filet til sine barn osv. osv.

Eller er det meningen at vi som forbrukere skal anskaffe oss all mat ferdig renset, ferdig filetert og klar til å legge på fat? Slik at den oppvoksende slekt ingen anelse har om hvordan fisk ser ut både inni og utenpå og hvordan man bearbeider råstoff for å lage smakelige måltider? Selvsagt er det et poeng at matlaging nå til dags skal være både lettvint og lite tidkrevende. Jeg syns også det er fint med ferdigfiletert fisk og oppmalt kjøtt i en travel hverdag når man skal rekke fra a til b i løpet av et par timer og i mellomtiden fått mettet noen sultne mager… Men alle dager er ikke slik. Gourmetkokken og pedagogen i meg er skjønt enige i at når det gjelder matlaging, er prosessen like essensiell som resultatet. Det får ta den tiden det tar. Jeg har derfor, i samråd med dem, bestemt meg for å boikotte oppfordringen fra eksportutvalget for fisk og fortsette å servere barna fisk med skinn og bein! Allerede denne uka. Man skal ikke ta alt for god fisk! J