Bokanmeldelse: Himmelgraven

Etter et par år med faglitteratur i fokus, har jeg nå gjenopptatt lesning av skjønnlitteratur. Jeg leser relativt mye og variert litteratur, alt fra krim til lyrikk. Faktisk foretrekker jeg å lese fremfor å se på TV, selv om en god film ikke er å forakte…  Ofte blir jeg så grepet av bøkene at jeg har lyst til å anbefale dem til all verden etterpå. Bloggen  er jo et godt egnet forum for denslags. For noen uker siden fikk jeg anbefalt en rekke bøker av venner på fjesboka. Det førte til et innbringende bibliotekbesøk. I dag var jeg innom der igjen for å levere utleste bøker og hente nye skatter. Noen av disse bøkene kommer det anbefalinger på her, så følg med!

Men min første bokanbefaling her blir om "Himmelgraven" av kinesiske Xinran. Boken er en sann beretning om den kinesiske kvinnen Shu Wens modige ferd inn i Tibet, på leting etter sin mann som har vervet seg i hæren og blitt sendt til dette lukkede fjellandet. Da nygifte Shu Wen får beskjed om at mannen hennes er blitt borte i kamp, bestemmer hun seg for å reise og undersøke saken selv. Det blir en lang reise. I tretti år vandrer hun rundt i Tibets fjellverden sammen med en tibetansk nomadefamilie, som tar seg av henne som om hun var et familiemedlem, for å finne sin elskede.

Ved første øyekast ser boken kjedelig og dokumentarisk ut. Jeg kunne neppe tatt mer feil. Boken gir et fantastisk innblikk i en lukket verden, i et eksotisk samfunn og en livsanskuelse det er vanskelig å finne sidestykke til i den vestlige verden. Som leser ble jeg straks grepet av inderligheten og hengivelsen til livet på godt og ondt, som bokens hovedperson og hennes vertskap legger for dagen. Boken er vanskelig å legge fra seg før den er lest ferdig. De siste kapitlene leste jeg gjennom et slør av tårer. Selv om det nå er flere år siden jeg leste "Himmelgraven", sitter følelsen av den ennå under huden. Vakker og gripende, les den!