Egentlig heter det vel: ”Det går alltid et tog.”, og det er muligens en grunn til det. Fylket oppfordrer imidlertid innbyggerne til å reise kollektivt, og siden toget kun er en mulighet forbeholdt de få, er jo buss det viktigste kollektive transportmiddelet på land her i fylket.
Vår familie har tatt oppfordringen på alvor, i likhet med veldig mange andre på hjemstedet vårt. Da eldstejenta og jeg for et par uker siden skulle på Nordlands største shoppingsenter, tenkte vi selvsagt å benytte oss av bussen. Siden det passet best med aktuelle tidspunkt for oss, falt valget på regionbussen. Det var vi ikke alene om. Busskuret var fylt av ventende passasjerer – og bagasje.
Bussen var sein, og da den endelig ankom busstoppet, holdt sjåføren opp en avvergende hånd og nektet oss ombordstigning. Bussen var smekkfull. Her var det fem stykker som hadde sine respektive fly de skulle rekke, samt ei som skulle rekke jobben og var avhengig av akkurat denne bussen. Sjåføren var på tilbudssiden, så hun som skulle på jobb fikk komme med bussen. Vi andre måtte pent vente på neste buss...
Busstilbudet her i distriktet er ikke mye å skryte av utenom rushtiden, og selv da dekker avgangene kun prekærbehovet. Vår neste bussmulighet var hele 27 dyrebare minutter senere. Det oppsto hektisk aktivitet i det lille busskuret. Den ene damen som skulle rekke et fly, hev seg med det samme på telefonen og ble plukket opp av en bil kort tid etterpå. Familien på fire som også hadde et fly de skulle nå, snakket frem og tilbake seg imellom, men kom frem til at det skulle gå bra, ettersom de allerede hadde sjekket inn, takket være teknologiens vidunder!
For vårt vedkommende betød ikke påstigningsnekt på større problemer enn at ventetiden ble mer enn fordoblet. Samt en drøy halvtimes mindre tid til shopping. Ikke verdens undergang, og kanskje var det hell i uhell, tross alt. Vi ble tvunget til å shoppe mer effektivt og prioritere det viktigste først. Nemlig klær for allslags vær.
Det slår aldri feil. Hvert år, tidlig på vårparten, publiseres værspådommer i avisene og melder om knallsommer nordaførr. Det slår heller aldri feil at spådommene viser seg å ikke stemme. Den spådde knallsommeren har, ikke uventet, vært preget av regn, eller hvis vi er heldige – oppholdsvær med varierende skydekke – og temperaturer langt under tyvetallet. Vi som har levd en stund, vet at knallsomrene kommer med ca. 10 års intervaller. Forrige gang var 2014, så det er bare å smøre seg med tålmodighet i åtte år til…
I mellomtiden kan man glede seg over sommersalg på allværsklær hos Stormberg. Halvert shoppetid denne dagen til tross, ble det likevel ny fleecegenser og lang allværsjakke til eldstedatteren og en lett sommerdunjakke til mor. Alt i alt - vi står han av - både vær og mangelfullt kollektivtilbud til tross!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar