I dag våknet vi til
lavt skydekke som skjuler himmelen og fjellene. Selv om de meldte 16 grader og delvis
sol uteblir, er været likevel ikke så verst, det regner tross alt ikke. Ydmyk
og takknemlig tenker jeg tilbake på et par magiske netter med åpen himmel, regnbue
og midnattssol – og utsikt over byen og fjellene som omkranser den. Jeg åpner bildefilene
og bader sinn og sanser i lyset. De gullkantede skyene, varme toner mot
nordvest, rosa og blå pasteller mot sørøst. Lyset i livet. Sola har snudd, og sommeren
synger snart på siste vers. Disse magiske minuttene vil jeg ta frem og finne
håp når sommerdagene vender vrangsiden ut. Og senere, når høsten og vinterens stormer
melder sin ankomst, vil de varme meg fra innsiden og helt ut i fingertuppene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar