Jeg er neppe alene om
å ha stadig tilbakevendende mareritt om det å være tissetrengt og ikke greie å
finne et sted å gjøre sitt fornødne. Heldigvis hører det til sjeldenhetene at
marerittene blir virkelige.
Å være tissetrengt på
offentlig sted når det er langt mellom toalettene, er ingen ønskesituasjon. En
dag på vei hjem fra et møte, fikk jeg en smertelig påminning om det. Med noen
minutter til overs før bussen skulle gå småløp jeg derfor målrettet mot et
høvelig lett tilgjengelig toalett i et lite kjøpesenter nær bussholdeplassen.
Vel fremme kunne jeg
konstatere at toalettet var opptatt. Siden det ikke var kø utenfor, besluttet
jeg å vente på tur.
Etter å ha sjekket klokka et par ganger, røpet rennende vann
der innenfra at det snart ble ledig. Døra åpnet seg, og ut kom ei eldre dame.
Hun så meg, og jeg smilte og rakte frem armen for å ta imot døra i forventning
om at hun som forlot toalettet holdt den åpen for meg slik god skikk og bruk
er. Men neida, hun smekket døra bestemt i rett foran nesa på meg. Ikke nok med
det, da jeg etterpå prøvde å åpne den, viste den seg å være låst…
Gjentatte rykk i
dørhåndtaket var nytteløst. Hvordan vites ikke, men på én eller annen måte
hadde hun altså klart å låse dodøra for alle andre trengende... Dette var et
toalett for bevegelseshemmede og burde for enhver pris være tilgjengelig. Jeg
burde derfor ha gitt beskjed til ansatte i kjøpesenteret med det samme. Men tissetrengt
som jeg var og med liten tid, måtte jeg bare la det være og ta første buss hjem
og håpe jeg greide å holde meg de femti minuttene bussturen tar.
Like før
bussen min ankom, ringte telefonen. Min venninne som bor et kvarters busstur fra
sentrum lurte på om jeg ville komme innom? Det kunne neppe passet mer perfekt. Marerittet snudde og endte godt, for det første jeg gjorde da jeg kom til min
venninne, var å styrte inn på toalettet…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar