om julenissen og sånt…
To dager før jul oser sosiale medier av levende lys og kos. Vi
avsondrer oss fra den virkelige verden hvor det finnes rot, krangel, ulykker,
ødeleggelse, blod og sårede sinn. Når vi
poster bilder av tente adventslys, passer vi på å klippe bort alt rotet på
benken eller bordet hvor lysene er plassert. Vi danderer og pynter på
virkeligheten for at bildene fra våre liv skal passe inn i den hyggelige og
harmoniske rammen sosiale medier synes å foretrekke. Advent og jul er
ensbetydende med hygge, harmoni og lykke.
For fire år siden øvde koret jeg da sang i, inn et
juleoratorium til romjulskonsert. Juleoratorier og julemusikk for øvrig har
oftest et litt søtladent preg. Selv juleevangeliet er blitt en søt fortelling
med glitrende engler og velfriserte lam i en stall som minner mer om et rom i
et herskapelig herberge enn en simpel fjøs. Juleoratoriet vi øvde på har
imidlertid (og heldigvis) en sats full av kraft og temperament. Hedningene
raser over gudsunderet som englene nettopp har forkynt. – Syng med råskap,
forlangte dirigenten. Herlig! tenkte jeg. Endelig kan julebudskapet formidles
med all den realismen det faktisk innebærer. Hva er vel romantisk med en fødsel
i en stall? De siste ukene med forsøksvis omskrivning av julesanger og protester
mot kristent innhold i skolenes juletradisjoner har vel også vist at
julebudskapet fortsatt har sprengkraft.
Livet for øvrig kan by oss både råskap og brutalitet – og
samtidig fullkommen harmoni og lykke. Den usminkede sannheten finnes rett foran
øynene våre om vi velger å se. Velger å lytte. Innenfor fire vegger leves liv
vi ikke vet noe om. Fire vegger kan romme fullkommen lykke. Fire vegger kan
verne lykken mot råskap, kaos og krig utenfor. Vegger kan sågar skjule svik og
sorger. Enten vegger eller landegrenser er det som skjuler ondskap og
maktmisbruk, kan vi glimtvis få innblikk i den usminkede sannheten. Landegrensene eller de fire veggene kan
avgjøre en livsskjebne forbundet med katastrofe eller fremtidshåp.
Livet stopper ikke opp selv om julen nærmer seg. Sykdom
settes ikke på pause bare fordi det er jul. Noen har kanskje nettopp fått en
alvorlig eller livstruende diagnose. Fanger benådes ikke selv om det snart er
jul og må feire høytiden i fengsel. Forfulgte kristne i veldig mange land i den
store verden forhindres fra å feire jul i fellesskap med menigheten. Noen får
ikke engang feire jul i sitt eget hjem fordi hjemmet overvåkes og alle
bevegelser kontrolleres. Selv om våpenhvile forsøksvis benyttes i pågående
kriger under julehøytiden, lever mange i krigssoner selv når det er jul. Andre
har vært heldige og unnsluppet krigen, men tilbringer julen på flukt.
Midt i alt dette ble Gud menneske og bosatte seg. Som nyfødt
ble han jo faktisk flyktning sammen med sin mor Maria og Josef.
Den hellige Nicholas som i store deler av verden regnes som
forløperen til Santa Claus, var biskop i Myra, en liten by vest for
Antalya, i det fjerde århundre. Han var kjent for sin gavmildhet, især mot barn
og fattige. En kuriositet er det å oppdage at Santa Claus – eller julenissen
som vi kaller ham – har sin opprinnelse langt unna Nordpolen og tvert imot holdt
til i ett av disse urolige områdene i verden, dagens Tyrkia. Et land som nå er 99 % muslimsk, men som var ett av landområdene som huset de første
kristne menighetene.
Julenissen og julegavene har på mange måter i vår materialistisk
sentrerte verden avsporet en smule. Men Santa Claus har fortsatt essensen av julens
vesen i seg. Gavene han delte ut til
barn og fattige var kjærlighet i praksis. De symboliserer Guds evige kjærlighet
til menneskene. Guds frelsesgave til oss. Nettopp nå, i en verden som preges av
uro, destruktivitet og ondskap, er julenissen og julegavene viktige
symboler. Et symbol og en handling som gir håp til de som har mistet håpet. Som opprettholder
omtanken for hverandre og troen på det gode. Troen på at det gode skal seire.
Så, selv om jeg er ganske alene i huset om å tro på
julenissen, holdes tradisjonen med julestrømper ved like. For Santa Claus is
coming to town…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar