Jul, jul, strålande jul…

Mange av oss har bestemt julepynt som må på plass eller en bestemt julesang vi må høre for at julestemningen skal velte inn over oss og fylle rommene med den riktige stemningen og sinnet med de gode følelsene.

Selv har jeg en bitteliten konglenisse fra min barndom som har fulgt meg på flyttelassene gjennom livet. Når han er på plass på nattbordet lille julaften, blir det jul. Han fungerer som en minnebrikke for gylne øyeblikk fra femti julaftener. Hver for seg frembringer de et lite glimt av julestemningen – og til sammen blir de et oppkomme av den ultimate julefølelsen. Jeg ser meg selv og småsøsknene mine trippe omkring i stua med to svarte katter snirklende mellom beina våre, proppfulle av forventning til julekvelden. Jeg ser meg selv en julaften pappa feiret jul på et tankskip på ett av verdenshavene og mamma som leser hans hilsen til oss via et telegram. Jeg ser meg selv første julaften som nybakt mamma og kjenner på det svulmende hjertet fullt av takknemlighet og tanken på Maria som ble mor nettopp på julaften.

Adventstiden kulminerer i dag i en fødselsdagsfest uten sidestykke. Kan hende lar julestemningen vente på seg. Men bare snøen kommer, er jula reddet, mener noen. Vi som har levd en stund vet at jula kommer uansett. Om den riktige sangen spilles på radioen eller ikke. Om huset er skinnende rent fra loft til kjeller – eller fortsatt flyter av støv og rot. Om vinduer prydes av julerøde gardiner og huset av girlandere i alle farger og fasonger eller julegardinene fortsatt ligger i skapet. Om spiskammerset er fylt til randen av kakebokser eller det ikke ble noe av de syv sortene i år heller. Om juletreet er kortreist fra nærmeste skog eller er av plast. Jula kom til jord for mer enn to tusen år siden.

Nå på morgenen laver snøen ned her nord. Vi får i alle fall hvit jul. Himmelen i desember kan imidlertid på klare dager oppvise et flammehav uten make ellers i året.  Det minner meg om ordene fra apostelen Johannes. Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. (Joh 1,2 og 4)
Han ser oss i mørketidslandet, slik Trygve Hoff så nydelig har uttrykt det i sin nordnorske julesalme. Han signer med evige ord – husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord. Han som er, velsigner oss med evige ord – uansett hvor du bor. 

Vårt norske ”God jul!” blir litt tamt sammenliknet med det syriske ”Eid milad mmajid!”, som betyr noe i retning av herlig jul! Derfor ønsker jeg herved alle mine lesere...

Gledelig, strålende jul! Feliz Navidad! Merry Christmas! Eid milad mmajid!