Nye sandaler og et lass med fisk…

Sandaler og et lass med fisk høres ikke ut som noen åpenbar kombinasjon, ihvertfall ikke i Nord-Norge. Fellesnevneren her er imidlertid hverdagsvelsignelser. Vi må lære oss å telle velsignelsene, sier vi. Noen ganger kommer de i forkledning, men de er der.

Gud gav Israelsfolket manna som mat da de vandret i ørkenen i 40 år. Mange mener nok at Gud burde ordne opp med sultkatastrofen i verden på mirakuløst vis også i dag. Men vi som er skapt i hans bilde har fått i oppdrag å være hans hender og føtter, lys og salt på jorden. Kan hende er det nettopp det som er Guds mirakel, når vi innser dette faktum og handler ut fra det. 

Rapporter fra den forfulgte kirke rundt om i verden forteller om plutselige benådninger og fanger som blir oppmuntret og styrket midt i vanskelighetene fordi de vet at noen ber for dem. Appeller til myndighetene i land der kristne forfølges, kan føre til bedre soninsgsforhold eller løslatelser. Religiøse minoriteter i bl.a. Egypt lever under svært vanskelige forhold. Denne videoen forteller historien om lille Simone i Kairo som opplever et hverdagsmirakel når hun får nye sandaler.

Mange klager over at Gud ikke svarer. Men hvordan kan vi si at Gud ikke svarer oss dersom vi ikke har tatt oss tid til å høre hva Han svarer? Når du spør noen om hjelp, er det ikke da av essensiell betydning å vente på svaret?  Her kan du lese om barna i Bjørketun barnehages umiddelbare svar på nødropet fra barna i søppelbyen i Kairo. For meg blir det som å se Guds bønnesvar og kjærlighet i praksis.

Selv syns jeg stadig at jeg opplever slike mirakler. Denne uka fikk vi for eksempel en uventet gave fra den perifere storfamilien i form av 25 kg fiskefilet. Etter en lang periode med knapphet i økonomiske ressurser som følge av sykdom og vansker i arbeidslivet, var dette som manna fra himmelen. I denne tiden har jeg på nytt lært å telle mine daglige velsignelser. For velsignelsene finnes om vi ser etter dem. Mirakler som dette skjer. Og jeg tror de skjer når vi lytter til hjertet. Når vi har kjærlighet. Som Paulus skriver i sitt brev til Korinterne, kap 13:

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
 ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
 men ikke har kjærlighet,
 da gagner det meg intet.

Når du tar bort hvert tyngende åk,

Når du holder opp

Med å peke fingrer

Og tale ondskapsfullt om andre,

Når du deler ditt brød

Med den som sulter,

Og metter den som lider nød,

Da skal lyset renne for deg i mørket.

Nylig kom jeg over en video delt på sosiale medier om ei iransk dame som gjorde alt hun maktet for å være en god muslim. Da hun så at hun kom til kort tross de harde anstrengelsene, ga hun opp og bestemte seg for å ta livet sitt. Tilfeldigheter gjorde at hun kom i kontakt med en kristen pastor som utfordret henne til å be til Jesus om hjelp. En bønn om hjelp hun opplevde at Allah ikke besvarte. Det førte til en mirakuløs forandring i livet hennes. Hva som skjedde, kan du se på videoen her. 

Gud er. Han lytter. Han svarer. Gjennom oss. Slik er den fasten Han vil ha.