Om bønn, barn og
bønnebarn…
På enkelte badeland
finnes en innretning med store vannbeholdere som fylles sakte og sikkert opp og
til slutt renner over og kaster kaskader av vann over badegjestene. Som en parallell
til dette ser noen for seg at bønnekrukkene i himmelen fylles opp av våre
bønner, med englers hjelp injiseres de av Guds kraft og renner til sist over og
tømmes ut over jorden. Som Guds svar på bønnene.
Våren er tradisjonelt
tid for konfirmasjon. I begyynnelsen av uka deltok vi på samtalegudstjeneste
med vår konfirmant. En av foreldreoppgavene var å bære frem et lys for sitt
eget barn, tenne det i dåpslyset og sette det frem på alterringen som en forbønnshandling.
Til tross for uroen i kirkerommet under forbønnshandlingen, liker jeg måten den
ansvarliggjør meg som mor og fadder. Slik jeg var med å bære barnet mitt til
dåpen, bærer jeg henne også frem for Herren i bønn.
I takknemlighet til
trofaste konfirmantlærere som holder tråden og holder koken år etter år. Som
gjennom prekener og undervisning ansvarliggjør foreldre og faddere som har
båret barna til dåpen vel vitende om den tro og kirketilhørighet de blir døpt
inn i. I takknemlighet for utfordringen som gis både konfirmanter og foreldre
til deltakelse i og oppfølging av trosopplæringen.
Medio mars overvar vi
konfirmantmusicalen ”La meg være…” i kirken. Underveis og i etterkant har jeg
fått mange tanker omkring barn og ungdom som Guds barn.
Dagens barn og ungdom er
svært opptatt av medier og de unge særlig i sosiale medier. Sosiale medier gir
oppmerksomhet, krever oppmerksomhet, binder sammen eller ekskluderer – og
binder opp tiden og oppmerksomheten. Et garn som fanger. Fanger
oppmerksomheten, tankene, tiden. som bombarderer de unge med inntrykk, som
krever at de holder seg oppdatert, krever at de oppdaterer hverandre konstant.
Og jeg undres over
hvordan i all verden Gud skal kunne nå inn til disse ”marionettene”. Hvordan
Guds stemme skal kunne konkurrere med alle de andre stemmene.
Jeg våger likevel å be om
og tro at Gud makter å nå inn uavhengig av hvor mange andre stemmer som bombarderer
dem.
Alle åndelige krefter kan
ta i bruk – og tar i bruk – internett og sosiale medier. Sosiale medier er
mulighetenes rom. Et rom vi kan be om at Gud inntar.
Profeten Sakarja sier (10,1):
Be Herren om regn når tiden for vårregnet
er inne. Det er Herren som skaper uværsskyer og gir menneskene regnskyll, så de
får vekster på marken.
Tiden for vårregn er
inne. Etter kalenderen er det vår. Vår betyr innspurt for konfirmantene mange
steder. Selv om jeg ikke har mye greie på landbruk, vet jeg at før innhøsting
må det være en vår – og vekstsesong. Slik tror jeg det forholder seg med Guds
rike også. Bibelen har mange liknelser med relasjon til landbruk. Der – i den
himmelske vår – og vekstsesongen tror jeg vi er nå. Derfor tror jeg vi med
frimodighet kan be Herren om vårregn over tenåringene. Et vårregn som kan få de
frøene som er sådd til å slå rot i hjertene deres og vokse. De som skal
konfirmeres er jo alle døpt til Guds rike. Noen har sådd Guds ord i deres
hjerter opp gjennom livet, og konfirmasjonstiden er ei tid både for å så nye
frø og å se frøene slå rot og vokse. Bønnen gjelder likevel for alle ungdommer,
både de som er konfirmert og de som senere skal bli det.
Jeg vil oppfordre til
at vi i tiden fremover bidrar til å fylle himmelens bønnekrukker med bønner for
barn og unge. Et løfte å ta med seg på denne veien fra profeten Jesaja (54,13):
 |
| Noen av de vakre barna jeg var heldig å få møte i Myanmar... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar