onsdag 3. mai 2017

Om å finne veia...



Fra den kritthvite pagoden - The Hsinbyume Pagoda - et minnesmerke tilegnet prinsesse Hsinbyume som døde i barsel like ved dette stedet.
Broder Andreas som i sin tid grunnla Åpne Dører (Open Doors international) hadde en visjon om å bringe guds ord gjennom jernteppet. Jernteppet refererte til kommunistiske stater  i Europa kontrollert fra Sovjetunionen fra andre verdenskrig og frem til 1989. Som kjent forkaster kommunismen alt som smaker av religion. I Sovjet ble bibler konfiskert og brent, kirker ødelagt eller benyttet til alt annet enn gudshus. Broder Andreas hørte nødropet fra kristne som ble offer for denne behandlingen. Jeg skal på ingen måte forsøke å gå noen i næringen med å fortelle hele den spennende historien om hvordan han lyktes med å bringe Guds ord gjennom jernteppet. Det er likevel et uomtvistelig faktum at selv ikke det kunne hindre Gud i å nå menneskenes hjerter. 
  
Bambusteppe i landsby ved Sagaing.
Asia har sitt bambusteppe som parallell betegnelse på Kina med sine allierte på den ene siden og ikke-kommunistiske asiatiske stater på den andre siden. Myanmar var ett av disse. Dørene har vært stengt for alt tankegods utenfra. Inntil nylig. Selv om demokratiseringen tar tid og myndighetene insisterer på buddhismen som statsreligion, er dørene satt på gløtt for den frie tanken. Noe djerve og årvåkne kristne benytter seg av. 

Skole i buddhistkloster ved Amarapura.

To av dem er et pastorpar i Myanmar. Foruten å holde syv gudstjenester i kirken hver eneste søndag, driver de et omfattende sosialt arbeid. Hennes navn er Charity, og sjelden har vel et navn passet bedre. En pastorfrues ide om å dele ut julegaver til barn fra familier med trange kår er historien om hvordan et hundretalls gaver i løpet av få år er blitt til mange tusen. Julegaven inneholder mat for både kropp og sjel. Det er historien om hvordan ett menneskes visjon og tro fører til underfulle gaver fra land langt utenfor Myanmars grenser. Historien om hvordan Guds ord mirakuløst finner vei gjennom bambusteppet og inn til de fordømte i fengslene og til det innerste av buddhismens hjerte. Fordi dørene er åpne. Vi er i en slags tidslomme. Mulighetenes tid. 


Den kritthvite pagoden - Hsinbyume Pagoden i Mingun.
Selv i verdens mest lukkede land (Nord-Korea) finner Guds ord veien gjennom bambusteppet. Bibelen sier at Guds veier er uransakelige. Hans vei inn til menneskehjertene gjennom bambusteppet, jernteppet og andre fysiske og psykologiske stengsler, er i sannhet uransakelige. Jeg er heldig å ha fått møte noen av menneskene som har fungert som redskaper for å bringe det glade budskapet over grenser. Nylig møtte jeg en representant for Evangelisk Orientmisjon, som er med på å helt konkret – og i overført betydning – så  livgivende frø der det trengs mest og akkurat det skulle synes umulig. Et eksempel på at intet er umulig for Gud. 


Ofring til Buddha ved Schwedagon pagoden Yangoon.
Ei venninne betegnet meg en gang som tøff. Ikke det som først faller meg inn dersom jeg skulle beskrive meg selv. Og slett ikke målt opp mot Herrens helter i misjonsorganisasjoner og undergrunnskirker verden over. Det fantastiske er at vi som ikke er blant de tøffeste likevel kan bidra til at ordet finner veien gjennom fengselsmurer og bambustepper, sprenge dører av bronse og slå i stykker bommer av jern. (Jes 45,2) Ved å gi litt av vår overflod – og ved å be.


Schwedagon pagoden Yangoon.






Ingen kommentarer: