It's true, facebook is connecting people...

Facebook is keeping its promise, it really is connecting people. The world all of a sudden seems so small. This afternoon I talked to an Indian friend. Our worlds are so different, and today’s chat was a reminder of this fact. While I’m getting cold showers everytime I stepout of my door and jumping into and out of big puddles these days and can’t wait to get rid of the cold rain, his people on the other hand are facing the burning sun and drought and can’t wait to welcome the rain…

For the last two years the monsoon didn’t come. The monsoon used to be reliable, but now it seems different. The drinking water reservoirs are decreasing every day, the ponds and rivers drying. We were joking about me sending some of our rain down to India, but seriously they are in great need for prayers for a miracle.

Dessert ble det også...

Sunne og grove eplemuffins

2 små egg
1 ½ dl brunt sukker
2 dl laktosefri melk/ fløte
75 g smør/ margarin u/ melk  eller
0,75 dl olje
2 dl Jyttemel (glutenfritt)
3 dl glutenfri havregryn (kjørt i hurtigmikser)
1 ½ ts bakepulver
1 eple i biter
1 ts kanel
1 dl grovhakkede nøtter

Pisk egg og sukker til eggedosis, rør inn smør/olje og melk. Bland det tørre og rør sammen. Rør forsiktig inn eplebiter og nøtter. Ha røra i muffinsformer (ca 25 små muffins) og stek midt i ovnen på 180 grader i ca. 20 min.

Oppskriften er tilpasset glutenfritt og laktosefritt kosthold, og jeg fant den her: http://blondejulie.blogg.no/1247350984_12jul2009.html

Smoothie

1 frossen banan i biter
1-2 dl frosne rips
1 eple, skrelt og skjært i biter
½ dl appelsinjuice
½ dl laktosefri melk
¼ ts vaniljesukker
1 ts brunt sukker
½ dl ferdig laktosefri vaniljesaus

Egentlig tok  jeg bare en dæsj av ditt og en dæsj av datt, så en må bare prøve seg frem med mengden væske. Det ble i alle fall en deilig softis-/sorbetaktig smoothie som jeg kunne nyte sene kveldssolstråler med…

Deilig mat på en vanlig tirsdag...

Delvis inspirert av det tidligere nevnte opplysningsheftet om norsk sjømat, laget jeg den første av flere fiskemiddager denne uka nettopp idag. Her er mine egne oppskrifter, og de er som vanlig tilpasset laktosefritt og glutenfritt kosthold.

Fargerik laksemiddag med kremet saus
Til 4 – 5 pers trenger du:

6o0 - 800 g lakseside m/ skinn
¼ sellerirot i terninger
½ kålrot i terninger
4-5 gulrøtter i halvskiver
1 broccoli i buketter
3-4 vårløk i ringer
½  finhakket løk
25 g smør el. Margarin u/ melk
Saft av ½ sitron
1-2 limeblader

Legg laks i smurt ildfast form og dryss over salt og pepper. Dander eller strø grønnsakene i formen rundt laksen. Press saften av sitronen over fisken. Ha på smør i klatter og dryss over finstrimlede limeblader. Dekk formen med aluminiumsfolie og sett i ovnen ved 200 °  i 40-45 min.

Ovnsbakte potetbåter (oppskrift fra http://www.godfisk.no )

Godt vaskede nypoteter med skall deles i båter og legges i smurt ildfast form, 1-2 per person. Drypp over olivenolje og dryss salt & pepper over. Stekes i ovnen sammen med laksen.

I mellomtiden lager du saus ved å surre løk i stekepanne til den er blank. Ha i sellerirotbiter og vårløk og fres litt til. Løs buljongterning i varmt vann og hell over løkblandingen, kok opp og ha i fløten. La fløteblandingen trekke på svak varme til den er tyknet. Smak evt. til med salt og pepper.

2 dl laktosefri kremfløte
Vann
Smør til steking
½ finhakket løk
Litt  sellerirot i terninger
litt vårløk
Buljongterning
Salt og pepper
 

Jeg - en aktivist...

Min mellomste datter kom hjem fra skolen med et par opplysningshefter om norsk sjømat idag. En kampanje for å få barn til å spise mer fisk, går jeg ut fra. Norsk fisk, selvsagt. Som den glade gourmetkokk jeg er, satte jeg meg ut i tidlig kveldssol for en smule inspirasjon… Og inspirert ble jeg. Riktignok var det mye gammelt nytt hva angår oppskrifter, men med hjelp fra brosjyrene kom det frem fra gjemselen. Jeg kan røpe at allerede denne uken blir det fisk i ulike varianter på bordet i heimen. Blant alt det lekkert innpakkede  informative og inspirerende stoffet, fant jeg imidlertid følgende oppfordring som jeg stusser litt over:

 Server alltid skinn- og benfri fiskefilet til barna.

Rett frem, uten noen form for utdyping eller begrunnelse. Selv kunne jeg føyd til: …så lærer de aldri å renske fisken sin selv. For det er vel redselen for at barna skal sette fiskebein i halsen som ligger til grunn for oppfordringen, antar jeg. Så antar man dermed samtidig at foreldre av idag ikke er i stand til å renske fisken såpass, evt. lære ungene selv å renske fisken slik, at den er like trygg å spise som filet. Uten at jeg er noen ekspert, mener jeg å vite at mye av vitaminene faktisk finnes i nettopp bein og skinn, hvilket vil gå tapt dersom man alltid skal reinskjære fisken før tilberedning. Når jeg koker bouillabaisse, koker jeg buljong på alt fiskeavskjæret, og bedre buljong skal man lete lenge etter! En digresjon, men for meg blir det på alle måter et paradoks alltid å skulle servere fisken som filet...

Selv er jeg vokst opp med fisk omtrent fra jeg kunne innta fast føde. Ferskfesk, lever og rogn, salt og fersk øuår (eller uer som det heter på fint), kleppfesk og sild (inneholdende tusenvis av bein!), og bare en sjelden gang fikk jeg fisk servert som filet. Og jeg lever i beste velgående. Det beste av alt er jo at jeg kan renske fisken selv. Jeg kan til og med skjære filet. En og annen gang serverer jeg filet, men like ofte serverer jeg hel fisk eller fisk i skiver, med skinn og bein. Det er sikkert fordi jeg er pedagog. På den måten lærer barna mine også å renske fisk! En vakker dag vil de få bruk for det når de skal tilberede fiskemiddag, skjære filet til sine barn osv. osv.

Eller er det meningen at vi som forbrukere skal anskaffe oss all mat ferdig renset, ferdig filetert og klar til å legge på fat? Slik at den oppvoksende slekt ingen anelse har om hvordan fisk ser ut både inni og utenpå og hvordan man bearbeider råstoff for å lage smakelige måltider? Selvsagt er det et poeng at matlaging nå til dags skal være både lettvint og lite tidkrevende. Jeg syns også det er fint med ferdigfiletert fisk og oppmalt kjøtt i en travel hverdag når man skal rekke fra a til b i løpet av et par timer og i mellomtiden fått mettet noen sultne mager… Men alle dager er ikke slik. Gourmetkokken og pedagogen i meg er skjønt enige i at når det gjelder matlaging, er prosessen like essensiell som resultatet. Det får ta den tiden det tar. Jeg har derfor, i samråd med dem, bestemt meg for å boikotte oppfordringen fra eksportutvalget for fisk og fortsette å servere barna fisk med skinn og bein! Allerede denne uka. Man skal ikke ta alt for god fisk! J

Tid for vafler...

Etter mange dager, ja faktisk uker, med høyt tempo og arbeidspress, sitter jeg nå på morran i en dunge i godstolen. Kroppen krever kvile og sjelen skriker etter ro. Ro til å sortere. I helgen feiret vi vår konfirmant. Når jeg står midt oppi det har jeg det for travelt til å kjenne etter, for mange ting å huske og å ordne med til å ta inn enda mer. Da jeg dagen derpå satt med formiddagskaffen og kakerester på terrassen og leste telegrammer, kom følelsene...

Nå har jeg ikke tenkt å belemre leseren med mimring om hvor alle årene er blitt av. Isteden skal jeg si litt om hvor på sin plass det kan være å bare sitte i ro i godstolen og kjenne etter.

Jeg liker å ha mange baller i luften til tross for at jeg er en elendig ballspiller. Jeg av dem som alltid ble valgt til sist når det skulle spilles kanonball på barneskolen... Metaforisk talt er jeg imidlertid en kapabel sjonglør, kanskje særlig i hektiske tider. Men uten pusterommene ville det ikke fungere. Pusterommene er bokstavelig talt rom til å puste i. Som korsanger er jeg velkjent med pustens og manglende pusts virkning på kroppen og i sin tur på sangstemmen. Dersom vi puster bare overfladisk, låses musklene og hindrer bevegeligheten og tøyeligheten i musklene (og stemmebåndene) med den virkning at de etter hvert blir steinharde. I travle tider har vi lett for å puste overfladisk, derav stress-skuldre…   

Nå har jeg altså pusterom. Et langt et og på flere plan. De store festdagene er over. Siste eksamen er levert og med den et studium fullført. Nå skal jeg puste ut og puste dypt inn, helt fra magen. Jeg skal ikke tenke slike tanker som ”Hva i all verden skal jeg bruke all fritiden min til?” I dag skal jeg for eksempel først og fremst nyte de stille morgentimene med kaffekoppen lenge og ellers prioritere ting jeg har lyst til fremfor ting jeg burde. I morges fikk jeg spørsmål om jeg ikke kunne lage noe godt til lunsj, for da skulle eldstemann nemlig komme hjem i spisefriminuttet… Det gikk opp for meg at jeg har jo endelig tid til det, så vafler skal det bli. Ha en strålende dag – med eller uten vafler til lunsj! J