Etter mange dager, ja faktisk uker, med høyt tempo og arbeidspress, sitter jeg nå på morran i en dunge i godstolen. Kroppen krever kvile og sjelen skriker etter ro. Ro til å sortere. I helgen feiret vi vår konfirmant. Når jeg står midt oppi det har jeg det for travelt til å kjenne etter, for mange ting å huske og å ordne med til å ta inn enda mer. Da jeg dagen derpå satt med formiddagskaffen og kakerester på terrassen og leste telegrammer, kom følelsene...
Nå har jeg ikke tenkt å belemre leseren med mimring om hvor alle årene er blitt av. Isteden skal jeg si litt om hvor på sin plass det kan være å bare sitte i ro i godstolen og kjenne etter.
Jeg liker å ha mange baller i luften til tross for at jeg er en elendig ballspiller. Jeg av dem som alltid ble valgt til sist når det skulle spilles kanonball på barneskolen... Metaforisk talt er jeg imidlertid en kapabel sjonglør, kanskje særlig i hektiske tider. Men uten pusterommene ville det ikke fungere. Pusterommene er bokstavelig talt rom til å puste i. Som korsanger er jeg velkjent med pustens og manglende pusts virkning på kroppen og i sin tur på sangstemmen. Dersom vi puster bare overfladisk, låses musklene og hindrer bevegeligheten og tøyeligheten i musklene (og stemmebåndene) med den virkning at de etter hvert blir steinharde. I travle tider har vi lett for å puste overfladisk, derav stress-skuldre…
Nå har jeg altså pusterom. Et langt et og på flere plan. De store festdagene er over. Siste eksamen er levert og med den et studium fullført. Nå skal jeg puste ut og puste dypt inn, helt fra magen. Jeg skal ikke tenke slike tanker som ”Hva i all verden skal jeg bruke all fritiden min til?” I dag skal jeg for eksempel først og fremst nyte de stille morgentimene med kaffekoppen lenge og ellers prioritere ting jeg har lyst til fremfor ting jeg burde. I morges fikk jeg spørsmål om jeg ikke kunne lage noe godt til lunsj, for da skulle eldstemann nemlig komme hjem i spisefriminuttet… Det gikk opp for meg at jeg har jo endelig tid til det, så vafler skal det bli. Ha en strålende dag – med eller uten vafler til lunsj! J
1 kommentar:
Det er deilig å la takene fly og nyte roen. Takk for nok en nydelig blogg.Klem
Legg inn en kommentar